- Framtidas løpesko bør endres

Å løpe barbent gir mindre vridning i ledd i bena enn å bruke dagens typiske løpesko, antyder studie.
14.1 2010 05:00


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

- Framtidas sko bør utformes annerledes, hevder professoren og førsteforfatteren på studien, som selv har tatt steget fra akademia til skobransjen.

Det nye forskningsarbeidet antyder altså at utviklere og designere har et stykke igjen til den perfekte løpesko ser dagens lys.

Dette til tross for en teknologisk utvikling de senere år med stadig nye og mer avanserte konsepter for demping i hæl, forfot - og beskyttelse mot over- eller underpronasjon.

Å overpronere innebærer at trykket blir størst på innsiden, når hælen treffer bakken og foten gjør sin rullende begevelse fram mot tåballen. De som underpronerer opplever også at trykket fordeles skjevt, ved å trå mer gjennom løpssteget på yttersiden.

- Kan være skadelig

Resultatene peker mot at både hofte-, kne- og ankelleddet utsettes for større belastning og mer vridning ved bruk av moderne løpesko på tredemølla, sammenlignet med  å løpe barbent.

Vridningen i kneleddet er 36 til 38 prosent større med en typisk moderne løpesko, ifølge forskningsarbeidet. Det er publisert i Phychical Medicine and Rehabilitation.

Forskerne har ikke foretatt noen sammenligninger mellom løpesko og andre typer fottøy.

- Det er en økt vridning i ledd, som kan være skadelig, mener lege og forsker Casey Kerrigan, førsteforfatter på studien, overfor nettstedet Web MD.

Samtidig er det åpenbart at også barfotløping har sine svakheter, som setter bena under en annen form for press.

Uten løpesko mister du ikke bare støtte og demping, men også et vern mot akutte fotskader, som kan forårsakes av spisse steiner eller små glassbiter på underlaget.

Kritiske røster

Kerrigans bekymring er at en økt belastning kan føre til slitasjegikt i hofte- og kneledd.

Resultatene viser også økt dreining/vridning i hofteleddet med 54 prosent sammenlignet med skofri løping. Hun vil likevel ikke uttale seg veldig bastant om hvor bekymringsfulle funnene kan være:

- Vi vet ikke, vi vet bare at det er en snakk om en økning, sier Kerrigan.

Kritiske røster til studien har meldt seg. ”Stor ståhei for ingenting”, er ifølge Web MD den lite flatterende attesten en fotspesialist gir Kerrigans arbeid.

- Hun viser at det er en økning i krefter som virker på leddene, men det er det, mener Bruce Williams overfor nettstedet.

Han er løper, fotspesialist og talsperson for American Podiatric Medical Association. Studien viser heller ingen kobling mellom løpesko og skader som følge av løping, påpekes det videre.

Fra universitetet til skobransjen

Det er også kommet kritikk mot Kerrigan og studien (og mediers omtale av den) av andre grunner enn resultatene i seg selv. Bakgrunnen er at professoren i sportsmedisin ved University of Virginia (som er førsteforfatter på studien) nå sitter i en posisjon som leder av selskapet JKM Technologies.

Der driver Kerrigan utvikling av nettopp en ny løpesko, noe hun ikke har lagt skjul på i studiens felt der interessekonflikter oppføres.

Der går det fram at hun har utviklet patentert fottøy for JKM Technologies, og altså har bena plantet i kommersielle interesser.

Ifølge selskapets nettsider representerer skoene en “revolusjon innen fottøyteknologi”. Hva skoene faktisk kan bidra med, vet foreløpig ingen. De er ikke på markedet ennå, så det gjenstår å se hvilke effekter man vil se av dette fottøyet.

Med seg på studien har Kerrigan fire andre forskere, en fra University of Colorado og tre fra hennes tidligere arbeidsplass. Disse har ikke oppført noen mulige interessekonflikter i forbindelse med studien.

Kan opphøyd hæl forklare noe? 

Kerrigan mener ifølge Web MD at belastningen på leddene kan tilskrives det karakteristiske designet moderne løpesko har, blant annet med forhøyd hæl og en lavere såle i forfoten.

Hun mistenker at den høyere hældempingen hindrer kroppens naturlige respons for å kompensere vridningen på som oppstår når hælen møter underlaget.

Forskerne undersøkte dessuten gange i høyhælte sko, noe som ga 26 prosent økt vridning/dreining i kneleddet, sammenlignet med å gå barbent.

- Helsegevinstene ved løping og er godt dokumentert, men det finnes ikke klinisk dokumentasjon som støtter opp om at designet på dagens løpefottøy er det mest fordelaktige med hensyn til å fremme helsen til løpere på lang sikt, påpeker forskerne videre.

- Ikke dramatisk endret skadehyppighet

68 løpere som ble vurdert som friske, deltok i studien, 38 av dem var kvinner.

Forskerne benyttet seg av en testsko som hadde de typiske trekkene til en moderne løpesko, og forsøkspersonene løp på tredemølle.

De løp alle mer enn 24 kilometer i uken, og hadde ingen påviste skade på muskler eller skjellett.

Forskerne mener at forskjellene i belastning de har kommet fram til, viser det de kaller en ”potensiell bekymring” for utviklingen av leddskader hos løpere.

Kerrigan og kolleger påpeker at selv om løpeskoteknologien har gått framover - og dagens standard med hældemping og teknologi for å kontrollere pronasjon er bredt akseptert som standard - så har ikke skadehyppigheten for løpere endret seg dramatisk.

Måseltting for framtida

Forskerne etterlyser sko i framtida med en design som i større grad etterligner fotens naturlige fjæring.

- Å redusere vridningen leddene utsettes for med løpesko, ned til nivået for barfotløping, mens man sørger for meningsfulle funksjoner som fjæring/demping, bør være målsettingen for framtidig utforming av løpefottøy, avslutter forskerne i studien.

Den mest avanserte tilgjengelige 3D-teknologien for å beregne vridninger ble benyttet i studien.

Likevel er det en begrensning at man per dato ikke har utstyr som kan fortelle eksakt hvor store krefter som er i sving i leddet i trykkøyeblikket. Man må nøye seg med beregninger av hva som skjer på hver side av det.

Referanse: 

D. Casey Kerrigan, et al. The Effect of Running Shoes on Lower Extremity Joint Torques. PM & R. doi:10.1016/j.pmrj.2009.09.011
 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse