Korsang synkroniserer hjerterytmen

Når vi synger sammen begynner også kroppene våre å oppføre seg likt.
11.7 2013 05:00


 

Det er ikke første gang forskere har funnet interessante effekter av det å synge i kor. I 2013 konkluderte en liten studie med at en times korøvelse så ut til å redusere angst og negative følelser.

Andre studier viser lignende, positive resultater. Og nå har forskere ved Sahlgrenska akademin kikket enda litt nærmere på hva samsangen faktisk gjør med kroppen.

Björn Vickhoff og kollegaene overvåket pulsen til en gjeng kormedlemmer mens de sang den tradisjonelle, svenske hymnen Härlig är Jorden. Da oppdaget de at hjerterytmen til alle sangerne synkroniserte seg, og steg og sank i takt.

Puster roligere

Det er ikke noe hokus-pokus bak fenomenet. Årsaken til det hele er at sangen endrer pustemønsteret, mener forskerne.

Når man synger, puster man roligere enn normalt. Og siden alle synger de samme strofene, puster kormedlemmene ofte samtidig. Og pusten påvirker igjen hjerterytmen.

På utpust gir vagusnerven – som går fra hjernen til hjertet – beskjed om å sakke farten, og på innpust om å slå fortere.

– Vi vet fra tidligere att korsang synkroniserer sangernes muskelbevegelser og nerveaktivitet i store deler av kroppen. Nå vet vi at dette også i stor grad gjelder hjertet. sier forskeren ifølge en pressemelding.

Og det kan igjen vise seg å ha emosjonelle konsekvenser for gruppa, mener Vickhoff.

Vagusnerven er nemlig også involvert i følelsene våre. Dermed vil kormedlemmene påvirkes i takt også følelsesmessig.

Sangbehandling

Korforskningen er ikke bare kuriosa. Ifølge Vickhoff er det mulig at fenomenet kan brukes både innen pasientbehandling og for å påvirke gruppedynamikk på en positiv måte. 

Kanskje kan sang brukes som en del av beroligende behandling før operasjoner, til smertebehandling og rehabilitering, sier forskerne. Og kanskje kan kor styrke lagånden.

Neste skritt i forskninga er nettopp å undersøke om korsang skaper et mentalt vi-perspektiv og dermed kan brukes til å skape et godt samarbeidsklima.

Referanse:

B. Vickhoff, H. Malmgren, R. Åström, G. Nyberg, S. R. Ekström, M. Engwall, J. Snygg, M. Nilsson & R. Jörnsten, Music structure determines heart rate variability of singers, Frontiers in Auditory Cognitive Neuroscience, 9. juli 2013.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Saker fra våre eiere

NIFES

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

Handelshøyskolen BI

Færre enn én av ti nordiske ledere vil stole på råd fra intelligente maskiner i viktige beslutninger. De er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Én av de viktigste metodene er å la naturen gjøre så mye som mulig av jobben selv, forteller forskere fra NIVA. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

– Tidlig overnattingssamvær bidrar til regelmessig kontakt mellom far og barn, noe som er bra for barns utvikling, sier professor Frode Thuen. 

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.