Korsang synkroniserer hjerterytmen

Når vi synger sammen begynner også kroppene våre å oppføre seg likt.
11.7 2013 05:00


 

Det er ikke første gang forskere har funnet interessante effekter av det å synge i kor. I 2013 konkluderte en liten studie med at en times korøvelse så ut til å redusere angst og negative følelser.

Andre studier viser lignende, positive resultater. Og nå har forskere ved Sahlgrenska akademin kikket enda litt nærmere på hva samsangen faktisk gjør med kroppen.

Björn Vickhoff og kollegaene overvåket pulsen til en gjeng kormedlemmer mens de sang den tradisjonelle, svenske hymnen Härlig är Jorden. Da oppdaget de at hjerterytmen til alle sangerne synkroniserte seg, og steg og sank i takt.

Puster roligere

Det er ikke noe hokus-pokus bak fenomenet. Årsaken til det hele er at sangen endrer pustemønsteret, mener forskerne.

Når man synger, puster man roligere enn normalt. Og siden alle synger de samme strofene, puster kormedlemmene ofte samtidig. Og pusten påvirker igjen hjerterytmen.

På utpust gir vagusnerven – som går fra hjernen til hjertet – beskjed om å sakke farten, og på innpust om å slå fortere.

– Vi vet fra tidligere att korsang synkroniserer sangernes muskelbevegelser og nerveaktivitet i store deler av kroppen. Nå vet vi at dette også i stor grad gjelder hjertet. sier forskeren ifølge en pressemelding.

Og det kan igjen vise seg å ha emosjonelle konsekvenser for gruppa, mener Vickhoff.

Vagusnerven er nemlig også involvert i følelsene våre. Dermed vil kormedlemmene påvirkes i takt også følelsesmessig.

Sangbehandling

Korforskningen er ikke bare kuriosa. Ifølge Vickhoff er det mulig at fenomenet kan brukes både innen pasientbehandling og for å påvirke gruppedynamikk på en positiv måte. 

Kanskje kan sang brukes som en del av beroligende behandling før operasjoner, til smertebehandling og rehabilitering, sier forskerne. Og kanskje kan kor styrke lagånden.

Neste skritt i forskninga er nettopp å undersøke om korsang skaper et mentalt vi-perspektiv og dermed kan brukes til å skape et godt samarbeidsklima.

Referanse:

B. Vickhoff, H. Malmgren, R. Åström, G. Nyberg, S. R. Ekström, M. Engwall, J. Snygg, M. Nilsson & R. Jörnsten, Music structure determines heart rate variability of singers, Frontiers in Auditory Cognitive Neuroscience, 9. juli 2013.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Mange demente har lite muskler, mindre bevegelighet og dårlig kondisjon. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram.

NTNU

Verden spiser mer og mer sushi. Bare i Norge er forbruket tredoblet på ti år. Men den største delikatessen er i fare.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Synet på barn, lek og læring varierer sterkt mellom ulike land i Europa. Dette påvirker hverdagen til de ansatte i norske barnehager.

Saker fra våre eiere

Høgskulen på Vestlandet

Ein ny studie tyder på at du faktisk kan velja å oversjå dei skrikande musklane dine.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Verdensledere er konstant urolig for hva Trump skulle komme til å buse ut med på Twitter. Hva kan de politiske konsekvensene bli? Og vil Twitter overleve Trump?

NTNU

I NRKs Anno får vi blant annet se hvordan folk forsvarte Norge på 1500-tallet. Da hadde alle våpenføre menn plikt til å holde våpen og stille opp i leidangen dersom de ble utkommandert.

Kronikk:

– Vi forventer at antall terrorangrep i Europa vil holde seg der de er eller kanskje øke litt, sa sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK. Men hvorfor angriper IS egentlig europeiske mål?

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?

Svak strøm på hjernen hjelper folk med å trene seg opp etter en blodpropp eller en blødning i hjernen, viser ny forskning. Forskere er uenige om det skal med i behandlingen.

Vi vet det funker for mus og mark. Nå peker ny forskning mot at også mennesket virkelig kan forlenge livet ved å leve på sultekost.