Kolikk kan varsle migrene

Migrene forekommer oftere blant barn og unge som har hatt kolikk som spedbarn, viser forskere i ny studie. - Ikke usannsynlig med en sammenheng, sier professor.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Kolikk går heldigvis over. Nå kobler forskere denne tilstanden til senere migrene. (Foto: Colourbox)

Migrene:

Rammer ca. 10 prosent av befolkningen, 3 av 4 er kvinner.

Barn kan ha  migrene, men starter oftest i puberteten.

Typiske kjennetegn ved migrenesmerter: voldsom styrke, halvsidige og pulserende, ledsaget av kvalme og oppkast, varer fra fire timer til flere døgn, gjør pasienten overfølsom overfor lys og støy, og smerten forverres ved fysisk aktivitet.

To av tre pasienter har sjeldne anfall; en av tre har anfall en gang i måneden eller oftere.

Migrene oftere i noen familier. Er aldri blitt helt fastlagt hvordan det arves.
Man fødes altså med tendensen til å kunne utvikle migrene, men forskjellige påvirkninger vil utløse anfallene.

Kilder: Spesialist Helge Kasch og Netpatient.dk

Kolikk:

Kolikk kjennetegnes ved at et spedbarn skriker i timevis, uten noen tydelig grunn, samtidig som det ellers framstår sunt og friskt. Tilstanden inntreffer gjerne i løpet av de første uker, eller måneder, etter fødselen.

Leger og forskere har de siste årene mistenkt at det er en sammenheng mellom spedbarnskolikk og økt sannsynlighet for migrene  senere i livet - uten at de har kunnet dokumentere det sikkert.

Nå belyses koblingen på ny, denne gangen av et fransk-italiensk forskerteam.

Både migrene med og uten

Forskerne viser at  76 prosent av barna som hadde hatt migrene også var plaget med kolikk da de var babyer.

Blant barna som ikke hadde hatt migreneanfall hadde bare 26 prosent hatt kolikk.

Forskerne sjekket videre og fant at koblingen var opprettholdt både for migrene uten aura (73,9 prosent versus 26,5 prosent) og migrene med aura (69,7 prosent versus 26,5 prosent).

Migrene med aura er den mest klassiske formen for migrene, og pasienten får da symptomer som prikking, lammelser eller synsforstyrrelser før selve migreneanfallet. Ved migrene uten aura kommer anfallet uanmeldt.

Forskerne testet også om sammenhengen gjaldt for spenningshodepine i et annet utvalg på 120 barn, men fant ingen kobling der, ifølge en pressemelding.

- Sammenhengen mellom spedbarnskolikk og migrene kan være basert på en sykdomsfremkallende mekanisme både hos migrene med og uten aura, skriver forskerne i studien.

Gir ingen endelige svar

De har sett nærmere på 208 barn og unge i alderen 6-18 år som har hatt migrene og vært i kontakt med helsevesenet for plagene i perioden april-juni 2012.

Så har forskerne ved bruk av spørreskjema også fått opplysninger om hvem som hadde kolikk som babyer.

I studien inngår for øvrig en kontrollgruppe på 471 personer som hadde vært på sykehus for mindre skader i samme periode. Kolikk-historie for barna i denne gruppen ble også samlet inn.

Forskerne mener at det trengs longitudinelle studier for å utforske sammenhengen videre. Den nye JAMA-studien kan ikke gi noen endelige svar, men forskerne mener de er på sporet av noe.

I en longitudinell studie kan man følge en utvalgt gruppe over tid, og det vil være relevant å følge en gruppe spedbarn til de når barne- og ungdomsårene, for å granske  migreneforekomst og utvikling.

- Verken helt utenkelig eller helt overraskende

Den norske nevrologiprofessoren Lars Jacob Stovner utelukker ikke at det kan være en direkte sammenheng mellom spedbarnskolikk og migrene senere i livet.

Stovner har migrene som et av sine spesialfelt, og leder Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine ved NTNU og  St. Olavs hospital i Trondheim.

- Det er verken helt utenkelig eller helt overraskende å se for seg at migrene blant flere ting handler om ustabilitet i det nervesystemet som styrer eksempelvis blodårer og tarm.

- Man kan dermed tenke seg at en genetisk disposisjon for migrene gjør seg gjeldene som kolikk i spedbarnsalder, sier Stovner.

Professoren sier at legevitenskapen ennå vet for lite om migrene til i vesentlig grad å dra nytte av kunnskap om at enkelte grupper fra ung alder kan ha økt risiko for tilstanden. 

- Vi kjenner ingen fordeler i dag av å kunne stille en såkalt prognostisk diagnose for migrene. Likevel kan all forskning som bidrar til økt kunnskap om migrenens biologi, gjøre at man på sikt kan håndtere befolkningens migreneplager bedre, sier Stovner.

Vanskelig å vite hvorfor barnet skriker

Det finnes tidligere forskning som har antydet at spedbarnskolikken kan være et tidlig tegn på at barnet er disponert for migrene.

forskning.no omtalte denne studien i februar 2012, mens den ennå kun var lagt fram på en konferanse. Senere samme år ble den publisert i tidsskriftet Neurology. 

I en kommentarartikkel i denne ukens JAMA skriver Legene Phyllis C. Zee og Leon G. Epstein ved Feinberg School of Medicine i Chicago at man lenge har mistenkt at det er en sammenheng.

Epstein og Zee mener den nye studien stiller spørsmål ved grunnleggende oppfatninger om spedbarnskolikk.

Det er vanskelig å skille ut fra veletablerte kriterier om barnet skriker fordi det har  magesmerter, vondt i hodet, opplever kvalme eller en kombinasjon av symptomene - som alle er kjent for å opptre hos voksne med migrene, skriver de.

Hvis kolikk er et tidlig uttrykk for migrene, kan det forklare at behandling rettet mot mage-tarm er gjennomgående lite effektiv, påpeker de videre.

Referanse:

Silvia Romanello, m.fl. Association Between Childhood Migraine and History of Infantile Colic. JAMA. 2013;309(15):1607-1612.

Powered by Labrador CMS