Ny forskning dokumenterer at tilsetning av jod i salt har bedret folkehelsen. Det er første gang man kan bevise at mineraltilskudd i kosten har en gunstig virkning.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Spørreskjema og legeundersøkelser
Undersøkelsene ble foretatt på et representativt utvalg av den danske befolkningen i København og Aalborg.
Deltakerne ble tilfeldig valgt fra Folkeregistret og kontaktet per brev, som om lag halvparten av de spurte besvarte.
Deltakerne skulle besvare en rekke spørreskjemaer om helse og levevaner. Deretter ble skjoldbruskkjertlene deres undersøkt av en lege, og scannet med ultralyd. Til slutt foretok man blodprøver som skulle fastslå hvor høyt stoffskifte de hadde, og urinprøver som skulle fastslå hvor mye jod de skilte ut.
Statistikk
Før led opp til 23-24 prosent av kvinner over 45 i Øst-Danmark av forstørret skjoldbruskkjertel, og opp til 30 prosent av både kvinner og menn på Jylland. For kvinner over 60 var det over 30 prosent.
Fire år etter berikelsen ble gjort lovpålagt, var antallet falt til omkring 15 prosent for kvinner over 45 i København, og omkring 17 prosent for kvinner og menn over 45 på Jylland. For kvinner over 60 på Jylland var tallet falt til 25 prosent.
Om prosjektet
DanThyr er en sammentrekning av ordene Danmark og Thyreoidea. Glandulla Thyreoidea er det latinske navnet for skjoldbruskkjertelen.
DanThyr står for Den danske jod- og stoffskifteundersøkelse, og skal undersøke effekten av jodberikelse av salt produsert i Danmark.
DanThyr er et samarbeid mellom forskere på Aalborg sykehus, Bispebjerg sykehus, Forskningssenter for forebyggelse og helse, Københavns amt og avdeling for ernæring hos DTU Food.
Jodberikelse
Jodberikelse av salt ble innført i USA i 1916, og på 1920-tallet i land som Sverige og Sveits, og i Danmark, hvor det ble forbudt igjen på 1980-tallet.
Siden år 2000 har det vært lovpålagt å ansette 13 mg jod til hvert kilo kjøkkensalt og salt brukt i brødproduksjon. Bare gourmetsalt er fritatt.
I Polen tilsettes 30 mg jod til hvert kilo salt, og i Sverige 50 mg per kilo.
Jodberikelse av salt har redusert forekomsten av sykdommen struma i Danmark. Det konkluderer en ny doktorgradsavhandling, som for første gang beviser at det kan forbedre helsen å tilsette vitaminer eller mineraler i kosten.
− Dette er et foregangsprosjekt for berikelse av matvarer, som for første gang viser forekomsten av sykdom før og etter en matvareberikelse, forklarer Pernille Vilhardt Vejbjerg, som har skrevet avhandlingen ved Forskningssenter for forebyggelse og helse. Hun forsvarte avhandlingen torsdag 5. mars.
Forbud gjort til påbud
Avhandlingen er en del av forskningsprosjektet DanThyr, som skal undersøke konsekvensene av at man igjen begynte å tilsette jod i saltet på slutten av nittitallet.
I Danmark ble det forbudt å tilsette vitaminer og mineraler i matvarer på 1980-tallet, men høy forekomst av sykdommen struma førte til at jodberikelse av salt ble tillatt igjen i 1998, og gjort lovpålagt i 2000.
Det er den gode effekten av denne lovendringen doktorgradsprosjektet dokumenterer.
Eldre, kvinner og folk fra Jylland
Struma og forstørret skjoldbruskkjertel rammer oftest personer over 45 år, og hyppigst kvinner. Forekomsten er større på Jylland enn i resten av Danmark, på grunn av lavere innholdet av jod i grunnvannet.
Ifølge undersøkelsen har forekomsten falt i alle befolkningsgrupper, uansett alder og bosted, etter at man igjen begynte å berike saltet.
Første sammenlignbare undersøkelser
Forskningsprojektet DanThyr består av to befolkningsundersøkelser som er blitt sammenholdt med statistikk fra pasientregistret og stråleregisteret. De to registrene viser hvor mange som er behandlet for sykdommer i skjoldbruskkjertelen.
Dessuten har man laget statistikk for forekomsten av sykdommene i de områdene som er undersøkt.
De to befolkningsundersøkelsene er utført i 1997 og i 2004-05 i København og Aalborg, og det er disse Vejbjergs avhandling er basert på.
− Danske forskere har aldri tidligere hatt mulighet for direkte å sammenligne to undersøkelser foretatt på forskjellige tidspunkter, fordi tidligere undersøkelser har variert i metode og design, forklarer Vejbjerg og fortsetter:
− Og fordi berikelsen kom i gang så plutselig i Danmark, er det første gangen forskere i det hele tatt kan sammenligne undersøkelser fra både før og etter jodtilsetningen startet.
Røyking medvirkende faktor
Røyking er forbundet med risiko for forstørret skjoldbruskkjertel, men undersøkelsen viser at det er mindre forskjell på forekomsten av forstørret skjoldbruskkjertel hos røykere og ikke-røykere etter lovendringen.
Annonse
Det gjør at Vejbjerg har konkludert med at jodinntaket har betydning for sammenhengen mellom røyking og forstørret skjoldbruskkjertel:
− Røykingens forstørrende effekt på skjoldbruskkjertelen avhenger av jodinntaket. Men røyking er fremdeles en viktig risikofaktor for utviklingen av struma, forteller hun.
Ikke bare positive effekter
På testpersonene kunne forskerne etter jodtilsetningen også se en forskjell i forekomsten av for lavt og for høyt stoffskifte, henholdsvis såkalt hypothyreose og hyperthyreose. Det er imidlertid svært små tall som er snakk om.
− Forekomsten av forhøyet stoffskifte steg i starten av perioden mellom de to undersøkelsene, men var i slutten av perioden tilbake til under halvparten av 1997-nivået. Det er en uheldig bivirkning, men den er ikke så ille som vi hadde forventet, forteller Vejbjerg.
Forekomsten av mild hypothyreose, altså litt for lavt stoffskifte, er til gjengjeld steget med litt over ett prosentpoeng. Men det er en forutsigbar pris å betale for å øke jodinntaket:
Den lille stigningen må dessuten sammenlignes med at jodberikelsen i Danmark er relativt forsiktig sammenlignet med andre land, som tilsetter langt mer jod per kilo salt.
Virkelig gevinst først i neste generasjon
Undersøkelsen konkluderer svært entydig med at jodberikelsen har hatt en svært gunstig virkning. Men tilsetningen av jod kan bare forebygge struma og forstørret skjoldbruskkjertel. Den kan ikke hjelpe pasienter som allerede lider av disse sykdommene.
Effekten vil derfor først bli virkelig synlig på lang sikt, forklarer Vejbjerg og avslutter:
− I vårt prosjekt ser vi allerede nå en effekt av jodberikelsen. Men den fulle effekten kan vi sannsynligvis først se etter en generasjon.
