Kaffe for helsa

Kaffe står utrolig nok for over 60 prosent av antioksidantene vi får i oss i det norske kostholdet. Fem kopper om dagen beskytter mot mange utbredte sykdommer. Men ikke drikk mer.
26.5 2006 05:00

Du kan slurpe i deg inntil fem kaffekopper om dagen med meget god samvittighet. Den sorte drikken bidrar til å holde mannen med ljåen på avstand, antyder en norsk studie.

Dermed er det mye som peker mot at kaffe faktisk kurerer gruff.

Arbeidet er signert forskere ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og tar for seg dødelighet og kaffedrikking.

- Trodde vi hadde gjort noe feil

Bakgrunnen for studien var oppdagelsen av at kaffe står for mer enn 60 prosent av antioksidantene vi får i oss i det norske kostholdet.

- Det var en utrolig overraskende observasjon. Jeg tenkte først at vi hadde gjort noe feil, sier Rune Blomhoff, professor ved instituttet.

- Så vi gjorde flere analyser og dobbeltsjekket, forteller han.

Kaffe inneholder omtrent like mye antioksidanter som produkter som rødvin og te, men kaffe bidrar så mye fordi vi drikker så mye i forhold til andre drikke- og matvarer.

Ble nysgjerrige

Blomhoff vektlegger at det i første omgang var snakk om en kjemisk analyse, som ikke sa noe om hvorvidt antioksidantene i kaffe tas inn i kroppen og om de har en gunstig virkning.

 
   
 

Med et slikt resultat ble ernæringsforskerne selvfølgelig nysgjerrige på hvor sunt det egentlig er å drikke kaffe.

Den nye studien tar oss ett skritt nærmere svaret. Arbeidet føyer seg inn i en rekke av flere nyere studier som peker sterkt i retning av at kaffe har en positiv effekt.

Eldre kvinner

Ernæringsforskerne i Oslo samarbeidet med den amerikanske forskeren David R. Jacobs, og fikk anledning til å benytte seg av en stor amerikansk studie (Iowa Women’s Health Study).

De bestemte seg for å se på om kaffe kunne være en risikofaktor i forhold til dødelighet knyttet til bestemte gruppe sykdommer.

- Data tyder på at antioksidanter kan være en beskyttende faktor i forbindelse med utvikling av mange sykdommer, sier studiens førsteforfatter, Lene Frost Andersen.

20-25 prosent

- Kaffe har veldig høy antioksidantkapasitet. Hvilken fysiologisk effekt disse antioksidantene har, vet vi ikke. Studien tyder imidlertid på at antioksidantene i kaffe faktisk kan redusere oksidativt stress. Dette er en grunnleggende sykdomsmekanisme som fremmer alvorlige sykdommer, forklarer hun.

Studien er basert på data fra 27 000 eldre kvinner, som ble fulgt over 15 år.

Resultatene viser at kvinnene som drakk moderate mengder med kaffe (1-3 kopper om dagen) hadde 20-25 prosent lavere risiko for hjerte- og karsykdommer og betennelsesrelaterte (inflammatoriske) sykdommer.

Ikke mer enn fem kopper

Kategorien inflammatoriske sykdommer har forskerne definert selv.

Det er altså en ny kategori som omfatter mange forskjellige sykdommer, for eksempel sukkersyke, Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, i tillegg til flere lungesykdommer, leversykdommer, nyresykdommer og leddgikt. Alle disse sykdommene er relatert til betennelsesreaksjoner og oksidativt stress.

Et annet viktig funn er at den positive effekten av kaffedrikking forsvinner dersom du drikker mer enn fem kopper om dagen.


“Rune Blomhoff.”

- Det ser ut til at det kan være noe i kaffen som kan være skadelig i store mengder, sier Blomhoff.

Fra fremmedord til sunnhetsbegrep

Det er ikke lenge siden antioksidanter var et fremmedord. I dag er det blitt det nye sunnhetsordet. Det er for eksempel standardvokabular i reklamer som har med frukt- og grønnsakprodukter eller kosttilskudd å gjøre.

Når det er snakk om matvareprodukter er det i mange tilfeller delvis berettiget å antyde en positiv helseeffekt på grunn av antioksidanter. Det gjelder ikke for kosttilskuddene. Antioksidanter i pilleform har fortsatt ingen dokumentert effekt.

Det er nemlig forskjell på å spise en appelsin, og å spise en pille med C-vitaminer. Vi kommer straks tilbake til hvorfor.

Mot frie radikaler

I forskjellige matplanter (kaffe kommer som vi vet fra kaffebønner) finnes det til sammen mange tusen antioksidanter. Antioksidanter er en fellesbetegnelse for bestemte organiske substanser, for eksempel vitaminene C, E og A, og selén og betakaroten. De beskytter kroppen vår.

Når kroppen forbrenner oksygen, produseres frie oksygenradikaler som biprodukter. Disse stoffene kan skade celler, proteiner og arvestoff dersom det blir for mye av dem. Dette kalles oksidativt stress.

Antioksidantene er vårt forsvar. Cellene i kroppen produserer dem selv, men man tror at det hjelper å tilføre dem via kostholdet også. Ernæringsforskere tror for eksempel antioksidantene er ansvarlige for mye av den helsebringende effekten vi får av å spise frukt og grønnsaker.


“Lene Frost Andersen.”

Blomhoff poengterer at vi vet at frukt og grønnsaker er sunt, men at vi fremdeles ikke vet helt sikkert hvorfor. Dette kan du lese mer om her.

Sykdommene som kaffe ser ut til å hjelpe mot, har imidlertid det til felles at de er relatert til oksidativt stress.

Piller virker ikke

- Vår nye studie er del av det å prøve å finne ut om antioksidanter i kosten er sunt eller ikke, sier Blomhoff.

- C-vitamin, E-vitamin og betakaroten er de antioksidantene som er studert mest. Man har tenkt seg at dersom man tar en tablett med disse antioksidantene så vil det redusere sykdom. Det er ikke tilfelle.

- I store studier finner man at de som tar kostholdstilskudd ikke har mindre sykelighet enn de som får narretabletter. Faktisk er det motsatt i enkelte studier, forklarer han.

- Per i dag ser det derfor ikke ut til at man kan ta rene kostholdstilskudd og få en positiv effekt. Du må ha matvarene som inneholder mange forskjellige antioksidanter samtidig.

- Det er dette nettverket av antioksidanter vi mener har den gunstige effekten, ikke tabletter med rene stoffer, sier Blomhoff.

Kartlagt 3 000 matvarer

Blomhoff leder en forskningsgruppe ved Avdeling for ernæringsvitenskap som i flere år har arbeidet med å kartlegge antioksidantinnholdet i en stor mengde matvarer. Så langt har de en liste på rundt 3 000 varer.

I kaffe finnes det mange interessante antioksidanter.

- Kaffe inneholder mange polyfenoler, hvorav de aller fleste er gode antioksidanter. Det er de samme stoffene som finnes i frukt og grønnsaker, og som man tror kan forklare den positive effekten av å spise frukt og grønt, sier Blomhoff.

- Man har også undersøkt om kaffe kan ha en positiv effekt i dyremodeller, og vi ser at kaffe kan beskytte mot tilsvarende sykdommer i dyreforsøk.

- Vi har altså en situasjon hvor kaffe for det første inneholder mange interessante stoffer. I store befolkningsstudier ser vi at de som drikker kaffe har en redusert risiko for dødelighet og sykelighet. Dessuten er det mange positive dyreforsøk. Det som mangler er en kontrollert behandlingsstudie med mennesker, som undersøker om man kan påvirke risikoen for sykdommer, sier Blomhoff.

Hvilke antioksidanter som finnes i kaffe kan du lese mer om i denne artikkelen.

Varierer fra produkt til produkt

Både Andersen og Blomhoff understreker at antioksidantinnholdet kan variere veldig fra ett kaffemerke til et annet.

I tillegg er det ikke alle typer kaffe som er like bra. Det er først og fremst filterkaffen som er sunn.

- Kokekaffe inneholder noen fettstoffer som kan være uheldige i forhold til hjerte- og karsykdommer, fordi de øker kolesterolet, forklarer Andersen.

- Vi vet ikke sikkert hvilken kaffe kvinnene i studien har drukket, men det er ikke noen stor tradisjon for kokekaffe i USA. Amerikanerne drikker først og fremst traktekaffe, som ikke inneholder disse fettstoffene.


 

10 kilo i året

Ola og Kari Nordmann bruker i gjennomsnitt 10 kilo kaffe hver i året. Det betyr at vi drikker rundt tre kopper om dagen, ifølge Norsk kaffeinformasjon.

Tidligere, små studier antydet at det var stoffer i kaffe som kunne øke risikoen for kreft. Dette er nå tilbakevist, mener Blomhoff.

- I vår studie og i flere andre store studier finner man ingen økt kreftrisiko. Dersom man har et moderat kaffeinntak kan man derfor se bort fra at det øker kreftrisikoen, sier han.

Mulige skadelige effekter

Kaffe øker gjerne blodtrykket litt akkurat når du heller det i deg, men fører ikke til økt blodtrykk over tid, og dette påvirker derfor ikke sykeligheten med mindre du har spesielt høyt blodtrykk.

Noen studier har vist at blant mennesker med hjertesykdommer finnes det en liten gruppe som av spesielle årsaker kan få skadelige effekter av et stort inntak av kaffe.

Det har også blitt antydet at gravide kvinner ikke bør ha et veldig høyt kaffeinntak, sannsynligvis på grunn av koffeinet. Graviditet og kaffeinntak kan du lese mer om her og her.

Maner til varsomhet

Begge de norske ernæringsforskerne maner til varsomhet i tolkningen av de nye resultatene om den positive effekten av kaffe.

- Dette er interessante funn, men det er viktig å huske på at det bare er vi som har vist denne effekten på dødelighet. Resultatet må reproduseres for at det skal være et sterkt argument for kaffedrikking, sier Andersen.

- Som forskere trekker vi aldri konklusjoner ut fra én artikkel, men det er mange ting som begynner å peke i sterkt i retning av at kaffe har en beskyttende effekt på hjerte- og karsykdommer og inflammatoriske sykdommer, sier Blomhoff.

Annen forskning

forskning.no har tidligere omtalt studier som viser at kaffe reduserer risikoen for diabetes 2. Du kan lese mer om disse studiene her, her og her.

Andre studier har også rapportert andre positive effekter av kaffe. De sorte bønnene skal blant annet være bra for korttidsminnet og beskytte mot skrumplever.

Nå som sommeren er i ferd med å melde seg, kan det kanskje også være ålreit å minne om at de plagsomme sneglene i hagen ikke er særlig glade i kaffe.

Referanse:

Lene Frost Andersen, David R. Jacobs Jr, Monica H. Carlsen og Rune Blomhoff; Consumption of coffee is associated with reduced risk of death attributed to inflammatory and cardiovascular diseases in the Iowa Women’s Health Study; American Journal of CLinical Nutrition; Vol. 83, No. 5, 1039-1046, May 2006.

Lenker:

Avdeling for ernæringsvitenskap: Om Rune Blomhoff og hans forskningsgruppe

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

antioksidantinnhold

Antioksidantinnholdet i noen gode kilder, representerert som et gjennomsnitt av flere produkter (verdiene er mmol/100 g):

Filterkaffe: 2.2
Frysetørret kaffe: 1.7
Sort te: 0.8
Grønn te: 2.5
Rødvin: 2.8
Hvitvin: 0.4
Mana Blåbær/Aronia juice: 2.2
Mana Nype/Appelsin juice: 2.4

Antioksidantnnholdet i forskjellige matvaregrupper:

Krydder: 0.3 - 465.3
Bær: 1.0 - 39.5
Nøtter og frø: 0.2 - 21.0
Frukter: 0.1 - 11.3
Te og kaffe: 0.8 - 2.5
Vin: 0.4 - 3.7
Grønnsaker: 0.0 - 3.8
Kornprodukter: 0.0 - 1.1
Kjøtt: 0.0 - 0.1
Meieriprodukter: 0.0 - 1.0

Kilde: Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO