Raskere i jobb etter ryggplager

Sykmeldte med vondt i korsryggen over lengre tid, kommer mye raskere tilbake i jobb med tverrfaglig behandling. Den inkluderer en rekke tiltak rettet mot arbeidsplassen.
15.12 2010 05:00


Mens livskvaliteten går opp, peker kostnadene for samfunnet motsatt vei, ifølge ny studie fra Nederland. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Halve den norske befolkning rapporterer om forskjellige former for ryggvondt i løpet av et år.

80-90 prosent av de som sliter med ryggen, har såkalte uspesifikke smerter som man vet lite om årsakene til.

Så langt har det vært svært vanskelig å finne effektive tiltak for de som sliter med  korsryggsmerter i over tre måneder eller mer.

Nå ser en ny nederlandsk studie, publisert i British Medical Journal, ut til å slå to fluer i en smekk.

Behandlingsopplegget i studien inneholder tiltak for arbeidsplassen. Resultatet er både bedre helse og økonomiske besparelser.

Forskningen er gjennomført i primærhelsetjenesten, der blant annet fastlegene jobber.

Pasienter koster mindre

Ryggpasienter som gikk gjennom en tverrfaglig behandling, var tilbake i jobb etter 129 dager. De som fulgte et tradisjonelt opplegg med vanlige legebesøk brukte 197 dager.

Etter et år var gjenomsnittlig kostnad 126 000 kroner i gruppen for tverrfaglig behandling. Et konvensjonelt opplegg kostet 177 000 kroner i snitt.

Det gir en differanse på 51 000 kroner.

Gode tiltak har vært vanskelig

-  Langtidssykmeldte med korsryggsmerter er den gruppen det har vist seg vanskeligst å finne gode tiltak for, spesielt med tanke på å komme tilbake i jobb.

- Derfor er det veldig løfterikt at den nye studien viser at det finnes tiltak som kan påvirke et negativt forløp for pasienter, og som samtidig er kostnadsbesparende.

Det sier forskningsleder Margreth Grotle ved Formi til forskning.no.

Formi er en formidlingsenhet ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål.

Går inn på arbeidsplassen.

134 pasienter i alderen 18 til 65 deltok i studien. Alle var sykmeldte som følge av langvarige korsryggsmerter, altså mer enn tre måneder.


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

66 fikk prøve det nye behandlingsopplegget, som inkluderer en ergoterapeut, fastlege, fysioterapeut og en spesialist på forholdet mellom arbeid og helse.

Norske fagfolk jobber også tverrfaglig for å hjelpe ryggpasienter. Men den nye studien skiller seg ut med en nøye vurdering og tilrettelegging av arbeidsplassen.

Det legges for eksempel vekt på at alle kategorier av mulige løsninger skal vurderes; tekniske/ergonomiske, organisatoriske og indivduelle. 

Mer konkret kan det handle om belastning, pauser, sittestilling og nytt  utstyr.

Snakker med ledelsen

Behandlingen i den nederlandske studien omfatter grundig kommunikasjon og samarbeid med bedriftsledelsen. I tillegg fikk pasientene fysisk trening med gradvis progresjon.

Man forsikret seg om at personene, på tross av smerter, kunne bevege seg, samtidig som aktiviteten økte. Målet er å jobbe for fullt igjen, i sin tidligere stilling eller i en tilsvarende.

Grotle mener norske fagfolk samarbeider ganske godt på tvers av disipliner på institusjonsnivå og i andrelinjetjenesten; sykehusene, privatpraktiserende spesialister og private klinikker.

- Men vi mangler gode ordninger for tverrfaglige behandlingsopplegg i primærhelsetjenesten i Norge, sier hun.

Også tidligere studier har antydet betydningen av å sette inn tiltak på jobben, og å holde kontakt med bedriftsledelsen og den sykmeldte.

En vekkerklokke

Den nye studien kan fungere som en vekkerklokke for ansvarlige politikere, og samhandlingsreformen, mener forskningslederen ved Formi.


(Foto: Colourbox)

Å få tid til å jobbe tverrfaglig er stadig en stor utfordring i primærhelsetjenesten.

- Det bør legges til rette for at også travle klinikere i primærhelsetjenesten, som fastleger og fysioterapeuter og kiropraktorer, samarbeider mer.

- De blir i for stor grad sittende på hvert sitt kontor, og har lite tid til å diskutere pasienter, sier Grotle.

En begrensning ved den nederlandske studien er at man ikke har inkludert personer som har vært ute av jobb mer enn to år.

- Jo lengre tid ryggpasienter og andre sykmeldte er borte fra arbeidslivet, desto mindre er sjansen for å komme tilbake, påpeker Grotle.

Mer intenst

Forskjellene mellom behandlingen i studien og et tradisjonelt opplegg er store, både med hensyn til kostnader og tidspunkt for retur til arbeidslivet.

- Det er overraskende, fordi det har vært vanskelig å finne effektive tiltak med hensyn til arbeidsdeltakelse for denne gruppen, sier Grotle.

- Men deltakerne i det tverrfaglige opplegget var underlagt et mye mer intenst behandlingsregime enn deltakerne i gruppen som fikk vanlig behandling, fortsetter hun.

Det tradisjonelle opplegget

Retningslinjene for et tradisjonelt behandlingsopplegg er for øvrig ganske like i Norge og Nederland, der studien ble utført i perioden november 2005 til februar 2009.

- Personer som oppsøker fastlegen med korsryggsmerter blir undersøkt, og får informasjon.

- Så oppfordres man til å vende tilbake til dagliglivets vanlige aktiviteter, inklusive jobb, så snart som mulig selv om man har akutte og gjentatte smerter, opplyser Grotle.

Referanse: 

Ludeke C Lambeek mfl: Effect of integrated care for sick listed patients with chronic low back pain: economic evaluation alongside a randomised controlled trial.  BMJ 2010; 341:c6414  Sammendrag her.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse