-Det ser ut til at ingredienslista for et sunt liv gjerne inneholder et kjæledyr, forteller professor Bjarne Braastad ved Norges landbrukshøgskole (NLH) til forskning.no.

Han har samlet sammen vitenskapelige beviser fra internasjonal forskning, og mye peker i retning av at dyra er bra for helsa.

Bra for hjerter?

Forskning viser for eksempel at nyopererte hjertepasienter blir roligere og får mindre angst av fisk, og da snakker man ikke om den som ligger på tallerkenen sammen med poteter og agurksalat. Et lite akvarium i rommet gjør derimot susen.

Dessuten øker pelskledde venner (av den firbente sorten) sjansene for å overleve hjerteinfarkt også, siden både blodtrykk og puls synker når man kjæler med dyra.

?og unger?

Kjæledyr ser også ut til å ha en bra effekt på podene. Omfattende studier i barnepsykologi viser nemlig at barn med kjæledyr har et bedre selvbilde, og har
lettere for å omgås klassekameratene. Dessuten er de flinkere til å tolke kroppsspråk, både hos hunden og hos bestekameraten.

Jo nærmere forhold man har hatt til dyr mens man var barn, jo større medfølelse utvikler man for andre mennesker som voksen. Det ser også ut til at et positivt forhold til dyr i barndommen fører til at man godt kan like de andre umælende medskapningene man møter igjennom livet.

?og enslige

I motsetning til enslige flest, synes ikke enslige katteeiere at de mangler noe, konkluderer en tysk forsker. Derimot føler de seg mer sosiale, temperamentsfulle, reiselystne og fantasifulle enn sine katteløse motstykker.

Skulle man plutselig dumpe inn i et parforhold, fungerer det også ofte bedre for de som har hatt kjæledyr på forhånd. Og fører det hele til giftemål og familie, vil erfaringa til og med gjøre en flinkere i foreldrerollen, i følge forskningen.

Kort sagt: bedre helse med dyr

I det hele tatt kan det se ut som om de fleste blir en hel del friskere av å dele
tilværelsen med kompiser fra dyreriket. En engelsk forsker undersøkte helsetilstanden til mennesker før de skaffet seg et kjæledyr, og med jevne mellomrom etterpå.

Både hunde- og katteeiere opplevde reduksjon i småproblemer som hodepine, forkjølelse, søvnproblemer, nervøsitet og fordøyelsesproblemer allerede etter en måned sammen med dyret.

Man kan jo spørre seg om det ikke bare er slik at de sunneste menneskene tilfeldigvis også velger å skaffe seg dyr, men noen av de største studiene viser at dyreeierene har bedre helse, selv når man tar andre fysiske og sosiale faktorer med i beregninga.

- Men det er ikke bare menneskenes helse man må ta hensyn til, sier Braastad. Dyra skal også trives, og derfor er det viktig å velge et dyr som passer inn i den livssituasjonen man er i.

Schæfer, perser eller gullfisk?

Ulike dyr og raser trives i forskjellige omgivelser, og en sprek ungkar i Telemark trenger noe helt annet enn ei giktbrudden bestemor på Grorud. Pelsdyr som hund og katt gir nok mest kos, men kanskje passer et par livlige undulater bedre inn på aldersheimen.

- Det finnes også temmelig store variasjoner innenfor rasene av samme art, sier Braastad, og det er viktig at eierne skaffer seg nok kunnskap om hva slags livssituasjon dyret trenger. Først da kan man velge om man vil ha fuglehund eller puddel.

Vil du lese mer om kjæledyr forskningen kan du kikke på Braastads artikkel på nettsidene til NLH