Giftig mat og fremragende forskning

Visste du at både kål, bønner og soya egentlig er giftig? Forskere ved Norges veterinærhøyskole leter etter giftstoffene som gjør det vanskelig å bruke plantene til husdyrmat og fiskefôr.
25.10 2002 07:00

- Plantene inneholder stoffer som kan lage en slags betennelser i fordøyelsessystemet til laksefisker og andre enmagede skapninger, forteller dr.med.vet Anne Marie Bakke-McKellep.

Hun er post.doc ved Norges veterinærhøgskole (NVH), og jobber i et team som prøver å pønske ut hvilke stoffer som lager trøbbel i tarmen, og hva de egentlig gjør med magen til oppdrettsfisk.

Ny kunnskap kan gi bedre måter å kvitte seg med giften på, og dermed vil man for eksempel kunne bruke raps- og soyarester fra matoljeproduksjonen til fiskefôr. I dag er det proteinrike avfallet nemlig ikke særlig anvendelig.

Tarmtrøbbel

Hvis fiskene har fått i seg for mye soya, ser ikke innvollene særlig pene ut. I nederste del av tarmen blir det en skikkelig betennelse, og fiskene får rett og slett diaré.

Aquaculture Protein Center

Ernæringsforskerne ved Norges veterinærhøgskole (NVH), under ledelse av professor Åshild Krogdahl, inngår nå i Aquaculture Protein Center (APC), et nytt Senter for Fremragende Forskning.

Her jobber forskere fra AKVAFORSK, Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole sammen for å utvikle framtidens fôr til oppdrettsfisken.

- De dør ikke akkurat av det, sier Bakke-McKellep, men det er verken økonomisk eller etisk å gi dyra mat de ikke tåler. Utnyttelsen av fôret blir bedre hvis innvollene er friske.

Damene fra NVH er med i Aquaculture Protein Center, hvor man nettopp skal prøve å finne bedre fôr for fremtidas oppdrettsfisk. Men selv om det er fiskene som står i fokus denne gangen, kan kunnskapen fra prosjektet også komme til nytte på mange andre områder. Fisketarmen er nemlig slett ikke ulik vår egen.

Antinæringsstoffer

- Disse plantestoffene er giftige for mange dyr med bare én mage, forteller Bakke-McKellep, og det inkluderer oss mennesker. Det dreier seg om en hel rekke


 

forskjellige kjemikalier, som vi kaller antinæringsstoffer. Det betyr at de blant annet kan hindre tarmen i å ta opp næringen i maten skikkelig.

Noen av antinæringsstoffene lager en slags betennelsestilstand i tarmen, mens andre binder seg til vitaminer og mineraler, slik at kroppen ikke får tak i dem. Giftstoffene finnes over alt i planteriket, for eksempel i korn, poteter, bønner, mais og kål. Men hvorfor blir man da ikke syk hele tiden?

Variasjon

- Det er ganske lite antinæringsstoffer i hver enkelt plante, og i små mengder er ikke giften skummel. Så lenge man varierer kosten, merker man ingen ting, sier Bakke-McKellep. Satser man derimot på en eneste vare kan det gå riktig så ille.

Lever man for eksempel bare på kål en hel måned, får man struma, og man kan til og med dø hvis man ikke passer på. Det er antagelig de samme giftstoffene som gjør at det blir en del promping etter fårikålselskaper.


 

Både husdyr og oppdrettsfisk får ofte det samme fôret dag ut og dag inn, og er temmelig utsatt for overdoser. Vi mennesker, derimot, har stort sett både lyst og anledning til å variere kostholdet, og dermed får vi sjelden i oss så mye antinæringsstoffer at vi merker det. Det er nok ingen tilfeldighet at plantenes giftsystem virker akkurat slik.

Forsvarsverk

Antageligvis lager plantene antinæringsstoffer for å unngå å bli spist opp. Gnafsende sauer og gomlende elg lærer rett og slett at de kan hive innpå litt, men ikke alt.

- Det er ganske komplisert, dette her, smiler Bakke-McKellep. På den ene siden liker jo ikke plantene å bli spist opp, men på den andre siden trenger de ofte dyra til å spre pollen og frø. Dermed lønner det seg å være akkurat så giftig at dyra ikke knasker i seg rubbel og bit, men ikke så farlig at de holder seg unna.

Vrien oppgave


“Frisk fisketarm og betent fisketarm.”

Det finnes et utall av forskjellige antinæringsstoffer, og å finne dem er som å lete etter den berømte nåla i høystakken.

Forskerne på NVH trenger først hjelp av flinke kjemikere til å skille alle de forskjellige stoffene i soyabønnene fra hverandre. Deretter må de putte ett og ett stoff i maten til forskjellige forsøksfisk, for å se om innvollene reagerer. Når fisketarmen ser ut som på bildet til høyre vet forskerne at de er på sporet av noe mistenkelig.

Behandlingsteknikker

Det finnes prosesser som ødelegger antinæringsstoffer, men de kan gjøre fôret dyrt i produksjon. Forskerne ved APC håper kunnskapen om plantegiftene kan føre til enklere og billigere metoder i framtiden. Dessuten kan giftforskningen bli temmelig nyttig for folk også. Stoffene kan nemlig være sunne i små doser.

Sunn gift

Noen gifter virker som medisiner hvis man spiser bare litt av dem, og det gjelder også for mange av antinæringsstoffene. Man vet allerede at en gruppe kjemikalier som heter lektiner er bra for oss mennesker, og de hormonlignende isoflavonene kan hjelpe kvinner i overgangsalderen. Dessuten har forskerne sterke mistanker om at plantegiftene kan hindre kreft.

- Det er antageligvis ikke bare antioksidantene i frukt og grønnsaker som forebygger kreft, forteller Bakke-McKellep.

- Vi tror at antinæringsstoffene også har en finger med i spillet.

Som man skjønner er det er mange grunner til at forskningen på antinæringsstoffer er viktig, og APC-teamet håper på ekstra støtte også i framtiden, til det kompliserte og tidkrevende arbeidet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse