Eksisterer den frie vilje?

Hjerne- og genforskning tyder på at vi ikke har noen fri vilje. Men har vi en universell tro på fri vilje, og hva skjer hvis vi ikke har det?
4.4 2011 05:00


 

De ordene som står i denne artikkelen, er ikke et bevisst valg. De er bestemt på forhånd.

Lenge før fingrene er plassert på de relevante tastene, har impulser i hjernen arbeidet på høytrykk med å bestemme hva som skal stå.

– Satt på spissen er det det som foregår, sier hjerneforsker Thomas Z. Ramsøy fra Copenhagen Business School, CBS.

– Noen går så langt som til å si at det er en illusjon at vi har en fri vilje, og langt på vei har de rett, sier han.

Hjernen treffer beslutningen i forkant

Nevrofysiologen Benjamin Libet oppdaget først effekten på 1980-tallet, og senere har flere forsøk vist at det finnes impulser i hjernen i forkant av beslutninger.

I 2008 viste et forsøk offentliggjort i Nature at det var aktivitet i hjernen åtte sekunder før forsøkspersonene bestemte om de ville trykke på en knapp med venstre eller høyre hånd.

Det tolker hjerneforskere som at når forsøkspersonen bestemmer hvilken hånd han eller hun vil trykke på knappen med, så er beslutningen allerede truffet av hjernen, uten at personene er bevisste om det.

Ved å måle hjernens aktivitet kunne forskerne forutse hvilken hånd forsøkspersonene ville bruke til å trykke på knappen. Forskerne viste altså hvilken hånd personen ville bruke.

Dermed er beslutningen truffet på forhånd, og vi har ikke noen fri vilje. Men hvis vi ikke har det, hvordan kan vi stilles til ansvar for noe som helst i livet vårt?

Troen på fri vilje

Det spørsmålet forsøker Shaun Nichols, som kaller seg eksperimenterende filosof, å svare på i tidsskriftet Science.

Han har undersøkt om vi dypest sett betrakter verden som deterministisk, altså om alt er et resultat av foregående handlinger, eller om vi tror på fri vilje.

Derfor har han spurt tre år gamle barn i fire verdensdeler om en ball som ruller nedover en rampe kunne ha gjort noe annet enn å rulle ned. Det svarer de enstemmige nei til.

Men når han spør om en hånd som tar opp en ball av en kasse kunne ha gjort noe annet, så svarer de like enstemmig ja.

Det betyr ifølge Nichols at vi har en grunnleggende, universell tro på den frie viljen.

Det er viktig.

Uansvarlig

For et annet eksperiment, som nettopp er offentliggjort, viser at når folk blir konfrontert med de faktaene hjerneforskerne har oppdaget, om at hjernen treffer beslutningene våre på forhånd, så oppfører de seg langt mer uansvarlig.

Hvis alt er gitt på forhånd, og vi likevel ikke kan gjøre noe fra eller til, så er det ikke noe poeng å forsøke, og vi fusker mer enn kontrollgruppen som ikke er orientert om den nyeste hjerneforskningen.

– Hvis vi ikke trodde på fri vilje, så ville vår politiske og sosiale verden bryte sammen. Man kan godt komme med en naturvitenskapelig konstatering av at vi ikke har fri vilje. Men vi kan ikke akseptere det, som filosofen Arno Victor Nielsen sier.

Universelt

Og Shaun Nichols andre forsøk tyder på at Arno Victor Nielsens synspunkt er like universelt som troen på fri vilje.

Her ba Nichols voksne forsøkspersoner fra forskjellige verdensdeler om å forestille seg et utelukkende deterministisk univers, hvor alt var styrt av tidligere begivenheter, og mennesket derfor ikke besitter fri vilje.

Når Nichols spurte om personen X selv var ansvarlig for at han tok på seg en blå genser, eller personen Y var ansvarlig for at han enda en gang snøt på skatten, svarte forsøkspersonene nei.

De mente at i et univers hvor man ikke selv har innflytelse på handlingene sine, kan man heller ikke stå til regnskap for det man gjør.

Ansvar for skjebnen

Men når spørsmålet gjaldt en mann som hadde bestemt seg for å få hele familien sin drept for å kunne leve sammen med elskerinnen sin, mente flertallet av forsøkspersonene plutselig at mannen var ansvarlig for sin families død.

Det vil si at hvis ikke beslutningene var samfunns- eller mennesketruende og dermed akseptable, så kunne forsøkspersonene fastholde en konsistens i tankerekken.

Men når det dreide seg om utslettelse av en hel familie for egen vinnings skyld, så forlot de det deterministiske universet og tilla personen en fri vilje som gjorde ham ansvarlig for handlingene sine.

Men hvorfor?

Både-og

Prinsipielt var alle tre personers handlinger styrt av tidligere begivenheter som førte fram til det øyeblikket hvor beslutningene om en blå genser, skattejuks og mord ble truffet.

– Spørsmålet er hvordan vi forliker oss med vår normale forståelse av kausalitet, med denne intuisjonen vi har om at beslutningene våre ikke bare er resultatet av kausale begivenheter. Umiddelbart utelukket det ene det andre. Enten tror vi at vi har en fri vilje, eller så tror vi at alle begivenheter er konsekvensen av tidligere begivenheter, sier Nichols.

Ifølge Nichols er forklaringen at vi mentalt tror på et enten-eller, men i hjertet tror på et både-og.

Verden er ikke enten deterministisk eller styrt av fri vilje. Den er i stedet begge deler.

Den forståelsen kalles kombatibilisme og starter hos filosofen Schopenhauer. Den sier at vi har et valg, men vi tar aldri noe annet enn det riktige valget.

Dermed kan vi både leve i en deterministisk verden, hvor alt er tilrettelagt på forhånd, og samtidig velge.

Men Arno Victor Nielsen mener at det egentlig er noe sludder.

– Schopenhauers tanker gir ikke mye fri vilje på et individuelt plan, og man kan godt forestille seg at vi rent naturvitenskapelig kan beskrive verden som deterministisk, som gen- og hjerneforskningen antyder.

– Men det har ingen betydning for sosialiteten vår. For det er ikke konkurrerende virkeligheter. Vi kan ikke nå inn til en absolutt sann virkelighet. I stedet konstruerer vi virkeligheter, og de avhenger av de som konstruerer dem. Hvis man bare har en hammer, ser man bare spiker, sier Nielsen.

Kvinnen han valgte vekk

Heller ikke filosof Torben E. Andreasen på Århus Universitet gir mye for den virkeligheten hjerneforskerne viser oss eksisterer.

Han mener at når hjerneforskerne registrerer de impulser i hjernen som går forut for beslutninger, så er det nettopp impulser, og ikke beslutninger, de måler.

– Hjerneforskerne sier at den frie viljen er som det skummet på toppen av bølger. Vi kan ikke hindre bølgene i å slå inn over stranden. Men dermed gjør man alt til kausalitet. Jeg kan ikke treffe valg, for hjernen har truffet dem på forhånd.

– Hvis kjemien i hjernen min er tiltrukket av en kvinne, så går jeg med henne hjem. Men jeg kan velge å la være. Jeg er gift og ønsker ikke å være utro mot min kone, så jeg trosser min hjernes kjemi ved å la være, sier Andreasen.

Han forteller at forsøk med munker som kommer i dyp transetilstand, viser at de ikke føler smerte selv om hjernen registrer den.

– Man kan ikke slutte at fordi jeg er i en tilstand med smerte, så føler jeg også smerte. Man kan heller ikke slutte at fordi det foregår prosessor i hjernen, så treffer den en beslutning. Man kan bare slutte at det foregår noen prosessor i hjernen, sier Andreasen.

____________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

Referanser:

Experimental Philosophy and the Problem of Free Will, DOI: 10.1126/science.1192931

Association for Psychological Science (2011, March 23). Does belief in free will lead to action? ScienceDaily (ScienceDaily). Retrieved March 29, 2011

Lenker:

Torben E. Andreasens profil

Thomas Z. Ramsøys profil 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse

Emneord

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Det tar lang tid å lære å lese. Når læreren kjenner den enkelte elevs ferdigheter og utvikling, får vi den beste leseopplæringen.

Men europeere vil finne ut av ting selv. Vi kan lære noe av kineserne, mener norsk forsker.

Forskere har oppdaget hvilke deler av hjernen som hjelper oss til kjenne igjen lukter. Med ny bildeteknologi kan forskere se hvor i hjernen det skjer.