– Den største delen av innvandrerne i norsk akademia er såkalt internasjonale, mobile forskere, forteller seniorrådgiver ved NIFU, Hebe Gunnes, til Kifinfo.no.

I 2016 la NIFU fram mangfoldsstatistikk for forskning. Den har nå kommet i en oppdatert utgave.

I den nye statistikken har NIFU og SSB skilt mellom utlendinger som kommer til Norge grunnet tilbud om en vitenskapelig stilling, og innvandrere eller barn av innvandrere som har sin grunnutdanning fra Norge. Dette er operasjonalisert ved å se på hvorvidt forskerne har avlagt høyere utdanning i Norge eller i utlandet.

Cathrine Egeland, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Høgskolen i Oslo og Akershus mener at størrelsen på gruppene er omtrent som forventet.

– Men hvorfor bildet ser ut som det gjør, vet vi lite om. Vi mangler kvalitativ forskning som kan si noe om hvorvidt og hvordan dette handler om barrierer for innvandrere og etterkommere av innvandrere, og om disse barrierene befinner seg i eller utenfor akademia, eller begge steder, sier Egeland til nettstedet. 

Få etterkommere

Bare 0,4 prosent av de som jobber i forskning og høyere utdanning er norske etterkommere av innvandrere. Det vil si at for NIFUs statistikk er det for få av dem til å skille de ut i egne tabeller.

Marjan Nadim fra Institutt for samfunnsforskning forklarer delvis dette med at det er en liten gruppe, totalt utgjør de under 3 prosent av befolkningen, og av dem er bare 6 prosent over 30 år. Men det endrer seg raskt.

–De tar høyere utdanning i større grad enn befolkningen generelt og deler av den gruppen er veldig ambisiøse, sier Nadim til Uniforum.

• Les også: Flere kvinnelige professorer med innvandrerbakgrunn enn norske

Mange internasjonale stipendiater

Utenlandske statsborgere tok nesten 40 prosent av doktorgradene i Norge i 2016. I teknologi stod utlendinger for to av tre doktorgrader, viser tall fra NIFU.

Sofie Høgestøl, leder for stipendiatorganisasjonen UiODoc forklarer den høye andelen med gode arbeidsvilkår.

– Norge har antakelig de beste PhD-vilkårene i verden. Du får god lønn, sykelønn og pensjonspoeng. Det var derfor jeg kom hjem, sier Høgestøl.

Høgestøl mener at alle de internasjonale er en stor ressurs fordi norske studenter og forskere er dårlige på å reise ut.

– Utenlandske forskere kan gjøre fagmiljøer mer dynamiske. Med utdanning fra andre steder kan de ha andre innfallsvinkler. En internasjonal forsker tilfører et mangfold i fagmiljøet som man ikke ville hatt ellers, sier hun.

Artikkelen ble først publisert på uniforum.uio.no.