Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det ser ut til at mennesker blir ærligere når noen stoler på oss. Derimot svindler vi gjerne dem som betviler vår redelighet, selv om vi ikke har noe å vinne på det.
Det mener i hvert fall adferdspsykologen Ernst Fehr ved Universitetet i Zürich i Sveits, meldte Nature i vår.
- Tillit gjør folk til å stole på, sier han. Skremselskampanjer og straffetiltak som skal holde oss på matta kan derimot få oss til å begå skurkestreker i stedet. Denne slutningen ble trukket ut ifra en studie i kantina på Erfurt Universitet i Tyskland.
Tillit eller misstanke
Her satte Fehr og kollegaen Bettina Rockenbach opp et forsøk hvor studenter lot anonyme medstudenter investere penger for seg. Investeringa gav en fortjeneste på tre ganger den opprinnelige summen, men forretningen kunne foregå på tre forskjellige måter.
I det ene tilfellet ble investoren bedt om å true partneren med en bot hvis han ikke returnerte en bestemt sum. I et annet lot investoren være å nevne straffen, selv om partneren visste om den fra før. I det siste tilfellet ble pengene investert uten at noen av partene verken visste om eller nevnte noen straff.
Forsøket var satt opp slik at studentene ikke kunne regne med å møte hverandre flere ganger, og dermed ville de ikke kunne få noen fordeler ved å velge en ærlig linje.
Ærlighet eller urederlighet
Resultatene viste at de som truet med straff fikk uærlige partnere og liten gevinst tilbake. I en tredjedel av tilfellene ble de snytt for alle pengene de hadde investert. Der straff ikke var inne i bildet fikk investoren derimot tilbake en anstendig andel av pengene.
Men de mest tillitsfulle investorene, de som hadde valgt å ikke nevne straffen, kom definitivt best ut. Her var partnerne blitt forbausende pålitelige, og alle returnerte deler av summen. Mange av partnerne sendte også tilbake mer enn beløpet de hadde fått. Ernst Fehr var ikke overrasket.
Feil modell?
Økonomer og forskere har gått ut ifra at vi bare hjelper andre hvis vi har en eller annen fordel av det. Men dette stemmer ikke med virkeligheten, mener Fehr. Han påpeker at dagens modell ikke kan forklare rettferdighetsdrevet uselviskhet. Hvorfor gir vi for eksempel tips til kelnere vi aldri kommer til å se igjen?
Den sveitsiske rapporten ser altså ut til å være det første vitenskapelige beviset for at folk ikke bare er ute etter å mele sin egen kake. Kommer det flere må vi kanskje oppdatere modellene for hvordan vi mennesker tenker og handler.
Referanse:
E. Fehr, B. Rockenbach, Detrimental effects of sanctions on human altruism. Nature 422, 137 - 140, (2003).
