Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Å servere en tjukk pus mat oftere kan gjøre at hun beveger seg mer på dagtid. Dermed kan hun håpe på en slankere figur. Det tyder nye forsøk på, som amerikanske forskere har gjort.
– Når kattene vet at de skal få mat, blir de virkelig aktive, de skaper seg en forventning i tiden før, sier forsker Kelly Swanson ved University of Illinois.
Swanson og kollegene viser blant annet at katter som fikk mat fire ganger om dagen, var mer aktive i timene før måltidene, enn de som fikk mat to ganger eller én gang daglig.
– Når katter får lov til å spise hvor mye de vil, er det vanskelig å hindre at de blir overvektige. Det er viktig å finne riktig diett for katten.
Førsteamanuensis i husdyrernæring Øystein Ahlstrøm ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås synes de nye amerikanske resultatene er interessante.
Han mener de peker på enkle ting en katteier kan gjøre for å aktivisere husdyret mer gjennom fôringsmåten.
– Det vil kreve mer innsats av eieren med flere måltider hver dag. Gjør man dette vil fokus flyttes mer til kattens fôring og kroppsvekt og det kan bli enklere å unngå overvekt.
– Økt fokus på mat og vekt er kanskje det viktigste her, sier Ahlstrøm til forskning.no.
I vill tilstand er katter tilpasset til å drepe mus og fugler mange ganger om dagen, og spiser da gjerne mange små måltider, påpeker Ahlstrøm:
– Som kjæledyr er mange katter for mye innendørs, eller inne hele tiden og lite aktive. Faren for overvekt er størst ved fri fôring når mat står framme hele tiden. Dette er en vanlig fôringsmåte.
– Ved måltidsfôring har eieren mer kontroll på mengde, legger han til.
Mindre mat, mer aktivitet
Cirka 40 prosent av katter og hunder i den vestlige verden anses som overvektige. Særlig innendørskatter er utsatt for overvekstproblemer på grunn av lite fysisk aktivitet.
– Det er sannsynlig at katter kan bli litt mer aktive av å få flere måltider om dagen, uten at de spiser mer mat totalt. Samtidig må katter som skal ned i vekt gis mindre fôr, og aktiviseres mer, for eksempel med lek eller klatresystemer. De må forbruke mer energi enn de inntar, sier Ahlstrøm.
Annonse
Den amerikanske studien er delt opp i to forsøk. I det første ble i alt 10 friske katter fordelt i fire rom og servert tørrfôr enten fire ganger daglig, to ganger, én gang eller et varierende, tilfeldig antall ganger.
De gikk først gjennom en 14 dagers tilpasningsperiode før forskerne målte fysisk aktivitet over én uke. Mengden mat var den samme, uavhengig av antall foringer.
– Det er klart at forsøk i kontrollerte omgivelser blir litt mer teoretiske enn hvis kattene hadde blitt foret i sitt naturlige miljø. Men at man gjør slike studier bidrar til mer fokus og kunnskap om fôringen. Det jo eiernes skyld dersom katten blir overvektig eller fet, sier Ahlstrøm.
Vann i fôret
Også katter som opplevde at antall foringer varierte i løpet av uken, var mer aktive enn de som ble fôret fast én eller to ganger hver per dag.
I tillegg så forskerne noe som pekte i en annen retning: at de som fikk bare ett måltid var litt mer aktive tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt.
Forskerne har en teori om hvorfor:
– Sannsynligvis skjedde dette fordi de hadde fastet lenger enn kattene som fikk flere måltider. Men denne aktiviteten var mye lavere enn den totale daglige aktiviteten blant katter som ble matet ofte. Hvis eiere vil øke aktiviteten er det anbefalt å gi flere mindre måltider, sier Kelly Swanson til forskning no.
Bruke tid
Forskerne har ikke sett på om vekten gikk ned i denne studien, det er aktiviteten de har målt.
Annonse
– Men perioden på sju dager er i korteste laget til å undersøke dette. I likhet med mennesker har katter fettreserver, det kan ta tid før de går ned i vekt, sier Øystein Ahlstrøm.
Den norske forskeren understreker at det er viktig å redusere vekten sakte, over mange måneder, hvis katten er svært overvektig.
– Går man for fort fram kan katten utvikle fettlever, og det kan være dødelig. Det handler om å ta seg sammen som kjæledyreier over tid, veie katten og følge med, sier Ahlstrøm.
Han påpeker at mange katter i vår del av verden trenger mindre mat enn eierne tror. Og at også fôrindustrien har et ansvar for å gi riktige anbefalinger.
– Kjæledyreiere må oppdras til å vurdere holdet på en katt riktig. Du skal se en tydelig innsving i hoftene bak, katter skal være tynnere der enn foran. Sett fra siden skal katten framstå med en tydelig oppknepen buk, den skal ikke være rett i underlinjen, sier Ahlstrøm.
Ingen matfasit
Han har erfaring som kursholder i fôring av katter, og sier mange spør om hva slags fôr de bør gi. Det finnes ingen opplagt fasit.
– Jeg synes man skal prøve seg litt fram. Til noen katter kan det være grunn til å gi dyrere fôr som gjerne selges hos veterinærer. De i dagligvareforretningene er ofte billigere, men kan også fungere godt.
– Ved siden av å bruke fullfôr, som kan være tørrfor eller et med væske i bokser eller pakninger, kan man gi noe middagsrester.
Magert rent kjøtt og fisk egner seg best, fordi dette inneholder mye protein, men matrester skal ikke utgjøre mer enn 15-20 prosent av dagsrasjonen, sier Ahlstrøm.
Referanse
Annonse
P. Deng m. fl: Effects of feeding frequency and dietary water content on voluntary physical activity in healthy adult cats. Journal of Animal Science, 2014. Doi: 10.2527/jas.2013-7235. Sammendrag.