Når ble mennesker bevisste?

Spør en forsker:Når i menneskets historie oppsto bevissthet, spør en leser. Vi tar en tur tilbake i tid for å finne svaret.
16.2 2013 05:00


Bevissthet gir oss evnen til å se på oss selv, se innover og se hvordan andre individer reagerer i bestemte situasjoner.

I årtusener har filosofer og religiøse tenkere ment at bevissthet er det som gjør mennesket til noe spesielt. Bevissthet skiller altså mennesket fra alle de andre dyrene.

Det har fått en av videnskab.dks leserne til å gruble: «Når i menneskets historie oppsto bevissthet?» skriver Louise i en e-post.

Biologisk bevissthet

Før vi kan besvare spørsmålet, må vi imidlertid først definere hva bevissthet egentlig er.

Filosofer har gjennom tiden kommet med mange forskjellige forslag. Det vanligste er å basere definisjonen på subjektivitet og evnen til å oppleve eller føle. Eventuelt «evnen til å være bevisst om noe inne i en selv».


Filosofene har gjennom tiden kommet med mange forskjellige definisjoner av hva bevissthet er. Ofte har definisjonene vært basert på subjektivitet og evnen til å oppleve eller føle.

I en evolusjonær sammenheng må vi imidlertid bruke en litt annen form for definisjon, forteller Peter C. Kjærgaard, professor i evolusjonsstudier ved Aarhus universitet i Danmark.

– Bevissthet er i evolusjonær forstand et verktøy som gir oss et bedre og mer nyansert bilde av virkeligheten. Det gir individet en evne til å se på seg selv, se innover og se hvordan andre individer reagerer i bestemte situasjoner. For det sosiale mennesket er det et utrolig viktig redskap, sier han.

Hulemenn hadde bevissthet

For 40 000 år siden tegnet huleboere malerier i noen huler i Spania. Hadde de bevissthet?

– Ja, det hadde de. Bildene har jo nettopp krevd bevissthetens bilde av virkeligheten, sier Kjærgaard.

– Samtidig er det interessant at nye studier viser at noen av hulemaleriene antagelig er laget av neandertalere. Bevissthet har altså eksistert i andre arter.

Eksistert i millioner av år

Bevisstheten oppsto for minst 600 000 år siden, altså lenge før Homo sapiens. Det er tydelig ut fra blant annet sosiale strukturer og lysten til å bruke farger til å utsmykke seg med. 

Homo erectus hadde også bevissthet. Det var den første menneskearten som beveget seg ut av Afrika. Denne arten oppsto for 1,8 millioner år tilbake.

Homo habilis hadde trolig også bevissthet, for 2,3 millioner år siden, og det samme gjaldt Australopithecus afarensis for 3,9 millioner år siden.


For 40.000 år siden malte steinaldermennesker motiver av blant annet dyr i noen huler i Spania. Det viser at mennesket også den gang hadde bevissthet.

– I takt med at forfedrene våre utviklet seg, vokste hjernene deres, og dermed ble bevisstheten utviklet. Det hele skjer i et samspill mellom kosthold, sosial kompleksitet og klima. Våre tidligere forfedre hadde nok også bevissthet. Vi har bare mer av det i dag, forteller Kjærgaard.

Aper også

Det ser dermed ut til at alle menneskets forfedre – siden slektslinjen vår splittet fra sjimpansenes – har hatt bevissthet i en eller annen form.

Spørsmålet er da: Har sjimpansene også det?

– Det er gjort forsøk med bonoboer og sjimpanser. De viser at aper kan lære fra seg, planlegge, ta imot kunnskap og videreføre kultur. De har med andre ord bevissthet, sier Kjærgaard.

Alle pattedyr har bevissthet

Bevissthet er altså ikke bare forbeholdt mennesket eller menneskeslekten. Dyr har også bevissthet.


Mennesket er ikke alene om å ha bevissthet. Forsøk viser at aper også kan lære fra seg, planlegge, ta imot kunnskap og videreføre kultur. De har med andre ord også bevissthet.

Den nobelprisvinnende nevropsykologen John Carew Eccles mente at bevisstheten bør dateres hele 200 millioner tilbake, da de første pattedyrene ble utviklet fra reptilene.

Kjærgaard er enig:

– Eccles mente at bevissthet ikke er annet enn et redskap for å klare seg bedre i en tilpasning til omgivelsene. Jeg er enig. Bevisstheten ligger ene og alene i hjernens organisering. Her skjedde det en endring da reptiler ble til pattedyr for 200 millioner år siden. Med endringen i hjernen ble pattedyrene bedre egnet til å orientere seg etter omgivelsene, sier han.

Mer enn andre

Vi kan dermed konkludere med at bevissthet på ingen måte er unikt for mennesket eller for menneskeslekten. Den oppsto for 200 millioner år siden, mens det fremdeles vandret dinosaurer på jorden.

Alle pattedyr har bevissthet. Mennesket har bare mer av det, for det har vært en klar evolusjonær fordel i vår sosiale gruppestruktur.

– Dessuten henger bevissthet uløselig sammen med hjernens størrelse og kompleksitet. Her er mennesket uovertruffent i forhold til andre dyr og også i forhold til våre tidligere forfedre. Vi kan se at hjernen har vokst og blitt mer kompleks over millioner av år. Samtidig er det kommet mer av den bevisstheten som alltid har vært det, sier Peter Kjærgaard.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.