Slanger daler ned i skjul

Redd for slanger? Hva med slanger fra oven? Praktsnoker kaster seg ut fra trærne og glir gjennom lufta ved å flate ut den buktende kroppen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Her ser du den flygende slangen Chrysopelea paradisi. Du kan se flere portretter av denne slangen her. (Foto: Jake Socha)

Chrysopelea

Praktsnoker eller flygende slanger er en krypdyrslekt kalt Chrysopelea i underfamilien tresnoker.

De lever høyt oppe i trærne i regnskogen, i Sørøst- og Sør-Asia. Se kart over utbredelsen.

Fem forskjellige arter er kjent, nemlig Chrysopelea ornata, C. paradisi, C. pelias, C. rhodopleuron, og C. taprobanica.

De fleste flygende slangene er 1 - 1,2 meter lange. C. ornata er den lengste arten, og C. pelias er den minste (60-70 cm i voksen alder).

Selv om de ikke er særlig giftige, biter de gjerne. C. ornata er den mest bitevillige, og synes å angripe alt som beveger seg, ifølge Socha.

Slangene spiser små virveldyr i trærne - firfisler, frosker, fugler og flaggermus. Det er ikke kjent om det er noen dyr som spiser slangene.

Kilde: Jake Socha/Flyng snake FAQ

En sort og grønn slange kravler ut mot tuppen av ei grein. For slanger flest ville dette kanskje være en blindvei, men ikke for denne.

Vår smygende venn slipper hodet og det meste av kroppen ned fra greina, og holder seg fast med haletuppen.

Så løfter den hodet og gjør seg klar. Plutselig lager den en bølgebevegelse og slynger seg ut i lufta. 20 meter lenger borte lander den i et annet tre.

- Jeg har aldri hørt at slike slanger har landet på mennesker, beroliger Jake Socha på en nettside han har dedikert til flygende slanger.

Form og funksjon

Socha er biolog ved Virginia Tech i USA. Han studerer forholdet mellom form og funksjon hos dyr, fra framdrift til pusting og spising. For tiden er han opptatt av glideflukt hos slanger.

Videoen er fra Jake Socha og hans forskningsgruppe. Socha har lagt ut mange flere videoer her.

Biologen kan også berolige oss med at praktsnokene ikke er særlig giftige, og ufarlige for mennesker.

- De biter og kan skille ut en mild gift, men den er bare farlig for små byttedyr. Det verste rapporterte problemet etter bitt på mennesker er en hoven finger, sier han.

Det gjør det kanskje litt enklere å forstå forskerens fascinasjon. Slik Socha ser det, er de spesielle reptilene nemlig små biomekaniske underverker.

Filmet flukten

Sammen med kollegaer har han studert Chrysopelea paradisi for å finne ut hvordan denne praktsnokarten klarer å sno seg gjennom lufta.

Forskerne filmet slanger som slynget seg ut fra ei grein på toppen av et 15 meter høyt tårn. Fire kameraer filmet dyrenes takeoff og glideflukt.

Slik ble det mulig å analysere tredimensjonale rekonstruksjoner av slangenes kropper og bevegelser på flygeturene.

Rekonstruksjonene koblet forskerne mot en analytisk modell for glidedynamikk og kreftene som virker på slangene, som svevde opp til 24 meter ut fra takeoff-plattformen.

Ikke likevekt

På tross av den imponerende tilbakelagte avstanden, viser analysene at slangene aldri oppnådde en tilstand av likevekt i sin ferd gjennom lufta.

Med det mener forskerne en likevekt hvor kreftene som genereres av slangenes flate og buktende kropper akkurat utligner kreftene som trekker dyrene nedover.

En slik likevekt ville gjort dem i stand til å bevege seg med konstant fart og med en konstant vinkel i forhold til horisonten. Men slangene landet ikke pladask på bakken heller.

Den flygende slangen Chrysopelea paradisi sett fra undersiden. Den ser ganske flat ut, men med noen synlige klumper. Den første klumpen er hjertet, og de andre små klumpene lenger nede er uidentifiserte, sannsynligvis mat i forskjellige fordøyingsstadier. Du kan se flere bilder av slager i svevet her. (Foto: Jake Socha)

Hypotetisk stigning

- Slangen dyttes oppover - selv om den beveger seg nedover - fordi den oppadgående komponenten i den aerodynamiske kraften er større enn slangens vekt, sier Socha i en pressemelding.

- Hypotetisk betyr dette at hvis slangen fortsatte slik, ville den til slutt kunne bevege seg oppover i lufta - det ville være en ganske imponerende bragd for en slange, sier han.

Analysemodellene tyder likevel på at effekten bare er midlertidig, og at slangen altså til slutt treffer bakken eller et annet tre, og ender glideflukten.

Slangefrisbee

Så hva slags egenskaper er det som gjør disse slangene i stand til å fly?

For det første er de gode klatrere, og bruker slangeskjellene på magen til å dytte mot grove trestammer og bevege seg vertikalt oppover et tre. De er jo avhengige av et høyt punkt å ta av fra.

I det de er luftbårne, trekker de inn magen og gjør en buktende bevegelse. Slik gjør de kroppen flat og danner en buet vinge som er opp til dobbelt så bred som slangekroppen ellers er.

Tverrsnittet av slangekroppen minner litt om tverrsnittet av en frisbee. På samme måte som den spinnende bevegelsen til en frisbee i lufta øker lufttrykket under frisbeen, får slangen ekstra oppdrift fra den buktende bevegelsen.

Effektiv transport, flukt eller jakt?

En finurlig design, men hva skal slangene egentlig med flygeevner?

- Det er ingen som egentlig vet hvorfor de flyr, for det har ikke vært noen studier som dokumenterer flukten deres mellom trærne, skriver Socha.

- Generelt er det slik at dyr som glideflyr gjør det av en av de følgende grunnene:

- Enten fordi det er en effektiv måte å bevege seg på - altså mindre energikrevende, fordi det er en rask måte å bevege seg på, fordi de jakter bytte, eller fordi de vil komme seg vekk fra et rovdyr.

- Fra anekdotiske beviser ser det ut til at slangene bruker flygingen for enkelt å komme seg fra ett tre til et annet.

- Men det kan være en kombinasjon av de forskjellige forklaringene. Slangene jeg har jobbet med opptrer best når de forsøker å komme vekk fra meg, rapporterer Socha.

Referanse:

Analysen av slangenes flygeturer ble nylig presentert på et møte i American Physical Society Division of Fluid Dynamics. Se sammendrag av presentasjonen.

Les mer:

Jake Socha: Flying snake home page

American Physical Society: Flying snakes, caught on tape (PDF)

CoBIE Lab: Comparative Biomechanics and Bio-Inspired Engineering

Powered by Labrador CMS