Trekkfugler med rikelig med fett på kroppen flyr raskere videre når de migrerer. Det viser nye undersøkelser av hagesangere.
Magnus BrandtTingstrømjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hagesanger med sender. (Foto: Wolfgang Goymann)
De fleste menneskene ergrer seg hvis de legger på seg et par kilo for mye i løpet av vinteren. Men for trekkfugler som hagesangeren (Sylvia borin) er det en utmerket idé når de ut på lange reiser.
De må nemlig fly langt, og må krysse både ørken og hav for å nå fram til målet.
Derfor stopper de på veien for å samle krefter og fylle opp fettdepotene. Nå viser ny forskning, kanskje ikke helt overraskende, at tykkere hagesangere komer seg raskere videre.
– Tykke hagesangere kan nøye seg med kortere pauser på den harde reisen, sier Wolfgang Goymann fra Max Planck-Institut für Ornithologie i Seewiesen i en pressemelding.
Han har, sammen med en italiensk forskningsgruppe, undersøkt forskjeller i de små spurvefuglenes reiser fra Afrika til Europa.
Fettdepotene den primære årsaken
Resultatene viser at det ikke bare er miljøfaktorer som vind og vær eller en genetisk programmert tilbøyelighet som avgjør hvor lange pauser fuglene tar.
Fettdepotene er den primære årsaken til at noen fugler flyr videre før andre.
Forskerne fant ti tykke og ti slanke hagesangere som om morgenen var landet på den italienske øya Ventotene, som ligger 50 kilometer vest for Napoli.
Fuglene, som overvintrer i det sentrale og sørlige Afrika, var på vei nordover til hekkeområdene i Europa. Forskerne satte små radiosendere på fuglene og registrerte deretter løpende hvor lenge radiosignalene kunne registreres på øya.
Været var perfekt
Det viste seg at ni av ti av de tykke fuglene fløy videre samme kveld, mens de slanke fuglene ble på øya i gjennomsnitt 41 timer før de fløy videre.
– Resultatene våre viser tydelig at de tykke hagesangerne reiste videre samme kveld. De slanke hagesangerne måtte derimot vente på at de hadde akkumulert tilstrekkelige fettreserver til den siste delen av reisen, sier Goymann.
Forskerne påpeker at været var perfekt for fuglene i undersøkelsesperioden, og at forskjellene derfor sannsynligvis har med interne faktorer å gjøre, slik som fettreserver.
Resultatene er offentliggjort i tidsskriftet Biology Letters.
