Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Illacme plenipes med 662 bein på tur. (Video: Dr. Paul Marek)
Selvfølgelig er det snakk om et tusenbein. Men det der med tusen er i grunnen bare ljug. Ingen av verdens rundt 10 000 tusenbeinarter har tusen føtter. Men I. plenipes begynner så smått å nærme seg.
Mens de fleste typene tusenbein har fra 20-30 til 400 utstikkere, kan utvalgte eksemplarer av rekordarten skryte av hele 750. Til sammenligning har det mest beinrike tusenbeinet i Norge bare 234.
Det mangefotede vidunderet ble faktisk først funnet i 1926. Men etterpå gikk det nesten 80 år før forskerne igjen fikk fatt i et eksemplar – i 2005.
Og først nå har zoologene funnet ut mer om hvor vesenet kan leve. Det viser seg å bare dreie seg om en liten håndfull steder sør for San Francisco.
Nærmeste slekt i Afrika
Arten er en relikt – en organisme som tidligere hadde mye større utbredelse, men som nå bare finnes på noen få steder. Den nærmeste antatte slektningen til I. plenipes er tusenbeinet Nematozonium filum som lever i Sør-Afrika.
Her er leveområdet til Illacme plenipes: En eikeskog med sandete jordsmonn i California. (Foto: Dr. Paul Marek et al.)
Slektskapet stammer fra tida for over 200 millioner år siden, da det afrikanske og det amerikanske kontinentet fortsatt var samlet i superkontinentet Pangea.
Til nå er den beinfagre I. plenipes bare funnet på ett lite område nær San Juan Bautista, like øst for San Andreas-forkastningen i USA. Dette er et sted med mye tykk tåke, eikeskog, steinblokker i sandstein og fint, sandete jordsmonn.
Forskerne har lagd en oversikt over områder med tilsvarende levemiljø, og kommet til at det bare dreier seg om noen få, avgrensede områder i samme egnen.
Damer flest bein
I disse spesielle habitatene får tusenbeinet antagelig bruk for alle de rekordmange beina sine til å grave seg med i jorda og klatre på sandsteinene, tror forskerne. Kanskje er det livsstilen som har favorisert så tallrike lemmer.
Alle individene av arten I. plenipes har imidlertid ikke like mange bein. Det er nemlig slik at de mannlige medlemmene av arten aldri ser ut til å få mer enn 562. Damene derimot, kan altså komme helt opp i 750.
Hva fruentimrene skal med alle disse ekstra ekstremitetene kan vi jo bare spekulere på.
Referanse:
P. E. Marek, W. A. Shear, J. E. Bond, A redesctrption of the leggiest animal, the millipede Illacme plenipes, with notes on its natural history and biogeography (Diplopoda, Siphonophorida, Siphonorhinidae), ZooKeys, vol. 241, nr. 77. doi: 10.3897/zookeys.241.3831
