Jakt og fangst presser fram evolusjon

Mennesker er "super-rovdyr" som driver fram evolusjon gjennom innhøsting av fisk og vilt. Kommersiell fangst kan sette hele populasjoner i fare ved å føre til mindre og tidligere kjønnsmodne byttedyr – uten noen vei tilbake, advarer forskere.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det kan virke logisk å drive jakt eller fiske på store individer og la de mindre og yngre slippe unna, og dermed sørge for tilvekst til bestanden.

Men en nordamerikansk undersøkelse bekrefter funn fra tidligere forskning: Dette kan drive fram genetisk seleksjon for mindre kroppsstørrelse og tidligere kjønnsmodning.

Innhøsta dyr i raskest endring

- Høsta organismer er under raskest endring i naturen, fordi vi er super-rovdyr som tar store deler av en populasjon og går for de største individene, sier professor Paul Paquet ved University of Calgary.

- Det er en oppskrift for rask endring av egenskaper - som kan merkes i en rekke arter, fra bighorn-sauer til kommersielt fiske langs kysten.

Atlanterhavslaks ved Canadakysten, som blir fisket kommersielt, ble tidligere kjønnsmoden i seksårsalderen, men snittalderen er nå fem år – en endring som har skjedd på under tyve år.

Den nordamerikanske undersøkelsen tyder på at kommersiell fangst øker endringstakten i naturlige systemer med opptil 300 prosent i forhold til uberørte systemer.

Dette er 50 prosent raskere enn i andre tilfeller av menneskelig påvirkning, som for eksempel forurensing.

20 prosent mindre kroppsstørrelser

Undersøkelsen var en meta-analyse av 34 studier som tilsammen fulgte 29 arter i 40 ulike habitater.

Funnene viser at populasjoner som høstes gjennom kommersiell fangst i gjennomsnitt har kroppsstørrelser som er 20 prosent mindre enn foregående generasjon, mens kjønnsmodning skjer 25 prosent tidligere.

Funnene er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences.

Forskerne brukte en modell som kalkulerte evolusjonsmessig effekt fra menneskelig aktivitet, og utviklet en enhet for evolusjonstakten (som de kalte en ”Darwin”) til å sammenligne utviklingen med andre populasjoner i både uberørte og påvirkete systemer.

Det meste av analysen fokuserte på fiskebestander, men inkluderte også andre dyr som caribou (Nord-Amerikansk reinsdyr), bighorn-sauer, snegler og rur, og plantene snølotus og amerikansk ginseng.

Forvaltningspolitikk kan drive evolusjon

Ironisk nok kan forvaltningspolitikk for vilt og fiske bidra til raskere evolusjon for egenskaper, påpeker Paquet.

Mens naturlige rovdyr i første rekke dreper mindre og svake dyr, går mennesker gjerne etter de store og sterke individene. Dette har gitt utslag for bighorn-sauer i Canada, der hornlengde og kroppsmasse er blitt redusert med omtrent 20 prosent i løpet av de siste 30 år.

- Jegere er pålagt å ikke skyte mindre dyr eller individer med små horn. Dette går imot naturlig predasjon, og nå ser vi konsekvensene av denne forvaltningen, sier Paquet.

- Undersøkelsen viser at artene vi driver fangst på gjennomgår raske og målbare endringer som kan være umulige å reversere.

Ikke samme beskatning i Norge

Seksjonssjef Terje Bø ved Direktoratet for Naturforvaltnings viltseksjon påpeker at nordamerikansk beskatning av viltbestander er ganske forskjellig fra norsk beskatningsstrategi, og er mer preget av troféjakt på ”prime age males” med den største kroppsbygningen eller flotteste gevirene.

- Denne strategien er vel i alle fall delvis forårsaket av at jakt er big business i flere områder, sier Bø.

Han utelukker ikke at beskatning vil kunne påvirke utviklingen over tid - også i Norge.

- Vi fokuserer i stor grad på å felle ungdyr i hjorteviltpopulasjonene, og troféjakten står ikke like sterkt som tradisjon blant jegerene. Det betyr imidlertid ikke at påvirkning ikke kan skje også gjennom en slik beskatningsstrategi, tilføyer Terje Bø.

Selektiv hjortejakt

- Utilsiktede endringer i organismers fenotype som følge av høstingseleksjon er et fenomen en må ta med i betraktning i alle høsta systemer, sier seniorforsker Erling Solberg ved Norsk institutt for naturforskning.

Fenotype er organismes synlige egenskaper som resultat av både arv og miljøpåvirkning, i motsetning til genotype som er et annet ord for arveanlegg. 

- Slike endringer står i fare for å bli noe vi må ta i betraktnig  i sterkere grad etter hvert som mennesket blir det mest dominerende “rovdyret” i alle økosystemer, sier han.

Solberg har undersøkt hvordan hjortejakt påvirker bestanden, og har funnet at jakta medfører selektiv dødelighet for enkelte kjønns- og aldersgrupper fordi jegerne fokuserer på bestemte trekk i byttedyret.

- Så langt kan vi imidlertid ikke med sikkerhet hevde at selektiv jakt har ført til utilsiktede fenotypiske endringer i noen bestander, selv om vi har enkelte observerte endringer mistenkt for delvis å være et resultat av jaktseleksjon, tilføyer han.

Uheldige endringer med svak seleksjon

Rådende praksis i lokalforvaltning er å hovedsakelig tillatte uttak av unge individer, for å avspeile tradisjonell predasjon fra rovdyr og unngå uheldige effekter av jaktseleksjon.

Men faren er likevel til stede, advarer Solberg.

- Med dagens rovviltpolitikk er det stor sannsynlighet for at jakt vil være den overveiende dødelighetsårsaken for hjortevilt og annet vilt i overskuelig fremtid. Det betyr at selv svak systematisk jaktseleksjon kan materialisere seg i uheldige endringer om den får pågå over tid.

Referanse:

C T Darimont, S M Carlson, M T Kinnison, P C Paquet, T E. Reimchen og C C Wilmers: Human predators outpace other agents of trait change in the wild (Proceedings of the National Academy of Sciences 12/1/09)

Powered by Labrador CMS