Med sitt beinharde skall som dekker både undersiden og oversiden av kroppen, skiller skilpaddene seg fra alle andre dyr.

I tillegg er de saktmodige skapningene nærmest som levende fossiler å regne, fordi de ikke har forandret seg nevneverdig siden dinosaurene regjerte på jorden.

Men hvordan fikk egentlig disse krypdyrene det svært effektive forsvarsmiddelet?

En rekke teorier har blitt framsatt, uten at forskerne har klart å bli enige. Nå kan et eldgammelt skilpaddefossil kanskje løse gåten.

Studien er publisert i tidsskriftet Nature.

Hittil eldste

Det rekordgamle skilpaddefossilet ble funnet i Kina, og skal være 220 millioner år gammelt.

Dette er rundt 15 millioner år eldre enn det nest eldste fossilet av en skilpadde, som er funnet i dagens Tyskland.

Dette yngre, tyske fossilet (Proganochelys guenstedti) antas å stamme fra en art som levde på land. I likhet med dagens skilpadder hadde arten skall både under buken (plastron) og et ryggskjold (carapax).

Bare delvis beskyttet

Fossilet som er funnet i Kina, derimot, skiller seg radikalt fra alle andre skilpadder, ved at den bare har beskyttelse av buken.

Derfor har den også fått navnet Odontochelys semitestacea, som kan oversettes med skilpadde med tenner og halvdekkende skjell.

I motsetning til alle andre skilpadder, nålevende eller fossiler, mangler den ryggskjold.

Liv på landjorda

Hittil har en antakelse blant forskere vært at skilpaddene først utviklet seg på landjorda, og siden tilpasset seg et liv i havet. 

Nå spekulerer forskeren bak den nye studien på om skilpaddene helt fra begynnelsen kan ha vært tilpasset et liv i det våte element.

Dette knytter de nettopp til at det rekordgamle fossilet bare har skall under buken.

Et dyr som lever i vann har større behov for beskyttelse av undersiden av kroppen, enn et dyr som krabber rundt på den flate bakken.

Uavhengig utvikling

Funnet av den bare delvis beskyttede skilpadden rokker også ved forestillingen om at skallet under og over kroppen til skilpadden har utviklet seg samtidig.

I stedet kan funnet tyde på at de to delene utviklet seg separat. Det gamle fossilet kan i så fall peke mot at den underliggende delen kom først.

Andre forskere som uttaler seg i en følgeartikkel i Nature, er imidlertid i tvil om en slik fortolkning. 

Odontochelys semitestacea kan tvert i mot ha vært spesielt godt tilpasset sitt miljø, og kvittet seg med det overliggende skallet, innvender de.

Skjell i huden

Studien reiser også et annet spørsmål om skilpaddenes utvikling, nemlig hvordan skallet i det hele tatt oppstod.

En teori hevder at skallet har utviklet seg gradvis fra såkalte osteodermer.

Osteodermer er benevnelsen for beinplater i huden. Slik beskyttelse er vanlig hos mange nålevende øglearter, og er også påvist i fossile funn av dinosaurer.

Forskere har ment at også urskilpaddene var utstyrt med slike osteodermer, og at disse gjennom millioner av år utviklet seg til et helt skall. 

Avviser beinplater

Men tanken om at urskilpadder var ustyrt med osteodermer bestrides av den nye studien. 

Odontochelys semitestacea har nemlig ikke antydning til beinplater, ifølge studien.

- Vi kan slå en strek over tanken om at fortidens skilpadder var utstyrt med osteodermer, sier Olivier Rippel i en kommentar til studien.

Lenke:

Les omtale av studien i Nature

Referanse:

An ancestral turtle from the Late Triassic of southwestern China: Chun Li, Xiao-Chun Wu, Olivier Rieppel, Li-Ting Wang & Li-Jun Zhao5: Nature 456, 497-501 (27 November 2008) | doi:10.1038/nature07533; Received 25 July 2008; Accepted 3 October 2008.