Først og fremst må vi kvitte oss med en rekke myter og feilaktige forestillinger. Og så må den vestlige verden kvitte seg med en «arrogant og ignorant» innstilling til de fattige landene.
Hans Rosling er professor i internasjonal helse ved Karolinska Institutet i Sverige, med en bakgrunn i medisin og statistikk. Dessuten leder han organisasjonen Gapminder, som sprer befolkningsanalyser og produserer grafikk som skaper innsikt i økonomiske, medisinske og energimessige forhold.
På Esof2014-konferansen som nylig ble arrangert i København, holdt han en forelesning med en «humoristisk, men dødelig alvorlig» presentasjon av befolkningen på jorden.
Punkterte myter
Nå er det ikke lenger kirkegården, men soverommet, som bestemmer veksten, sa Rosling.
– Det vil si at det med unntak av noen få afrikanske land bare blir født barn fordi foreldrene ønsker det, ikke fordi så mange ender på kirkegården.
Tidligere fikk verdens kvinner i gjennomsnitt omkring seks barn, der to i gjennomsnitt døde da de var ganske unge. I dag får de i gjennomsnitt litt over to barn, og bare noen ganske få dør.
Ifølge Hans Rosling er to barn per kvinne et naturlig tall ved en viss levestandard. Det gjør at klodens befolkning reproduserer seg selv, men heller ikke mer.
I dag er vi 7 milliarder mennesker på kloden, men vi blir neppe mer enn 15, ifølge Rosling. Vi har truffet det han kaller «peak child», noe som på sikt vil føre til en utflating av klodens befolkning.
– I dag er det én milliard i Amerika, én milliard i Europa, én milliard i Afrika og fire i Asia. Det gir koden 1114. I 2100 vil det være 1145, forklarte han, noe som vil bety at omkring 80 prosent av befolkningen vil bo i Afrika og Asia.
– I fremtiden vil den gamle vestlige verden – Europa og Nord-Amerika – stå for under ti prosent av befolkningen. Vi blir et museum som folk fra resten av verden kan fly inn for å se, spøkte Rosling.
Annonse
Føder flest i fattigdom
Den faktiske utviklingen kommer an på en rekke faktorer, men de to viktigste er:
Den ekstreme fattigdommen må stanses, for det fødes flest barn i ekstrem fattigdom. Landet med den høyeste befolkningsveksten, Kongo, er også det som har høyest barnedødelighet.
De asiatiske kjønnsrollene må bevares. Så lenge asiatiske kvinner er på arbeidsmarkedet, føder de færre barn.
Han mener det er fullt mulig å bekjempe fattigdommen. Det går i riktig retning, så hvis den politiske viljen er til stede, kan den være helt borte om 20 år.
Rosling forklarte at han ofte får høre at den letteste løsningen på problemene i verden ville være å bremse befolkningsveksten i de såkalte u-landene.
– Det burde ikke være tillatt å si at vi skal stanse befolkningsutviklingen ved åtte milliarder. Hvis det ikke er lov å benekte holocaust, bør man heller ikke få foreslå det, sa han skarpt.
Han mener det er et tegn på den enorme uvitenheten og dumheten i Vesten når det gjelder befolkningsutviklingen i Afrika. – Drømmen om å regulere mindre utviklede land strekker seg ut over befolkningen. Som regel forsøker vestlige makthavere og forskere å sørge for at u-landene ikke får samme rettigheter og muligheter som i-land, sa Rosling.
– Den vestlige verden fortsetter med å si: «U-landene skal ikke begå de samme feilene som oss. Det vil aldri fungere», i stedet for faktisk å utbedre den vestlige verdens feil. Feilene våre blir unnskyldninger for å nekte hardtarbeidende land muligheter for vekst og bedre helse, sa han.
– For eksempel arbeider vestlige interesseorganisasjoner for at alle klodens minst bemidlede land skal baseres på 100 prosent vind- og solenergi, noe som er et latterlig krav. Bare én prosent av klodens samlede energiforbruk stammer fra vind og sol, og den vestlige verden går på ingen måte foran i utviklingen.