Utviklingshemmede som bor i store bofellesskap, må forholde seg til for mange pleiere, mener NTNU-forsker.

Seniorforsker ved NTNU, Anna Kittelsaa, har forsket på store bofellesskap for personer med utviklingshemming. I de siste årene har norske kommuner bygd flere slike bofellesskap, og i forskningsrapporten pekes det på at en del av disse institusjonene verken er bra for beboere eller ansatte, skriver Stavanger Aftenblad.

Et av funnene er at beboere i store bofellesskap – det vi, si med mer enn seks beboere – må forholde seg til et stort antall pleiepersonell i dagliglivet sitt. En tilfeldig måned arbeidet for eksempel 17 personer hos én beboer.

– Det er et høyt antall og forteller at utviklingshemmede ikke blir fulgt opp av folk som ser dem godt nok, sier Kittelsaa.

Hun sier at utviklingshemmede dermed ikke får det livet de skal ha.

– Det er kommunene nødt til å gjøre noe med, sier NTNU-forskeren.
Tidligere ble det anbefalt at det ikke skulle bo mer enn fire personer i hvert fellesskap.

– Men kommunen kom fram til at dette ble for dyrt, at personalet ble lettere utbrent og at beboerne ble ensomme. Men dette stemmer ikke med våre funn, sier Kittelsaa.

Hun understreker at det er viktig for de utviklingshemmede å ha færrest mulig ansatte rundt seg, og at pleiepersonellet forstår dem godt. (NTB)