Urteplanter i norsk natur

Norges ville medisinplanter er å finne både i byen og på landet, og det kan godt hende du har en gullgruve av krydderplanter rett bak huset ditt.
25.8 2012 05:00

Det skjuler seg mange urter rundt oss her i Norge, og malurten er en av dem.

Her i landet blomstrer den mellom juli og august, og har blitt brukt mye i folkemedisin, ved blant annet sjøsyke

I reportasjen tar vi en nærmere titt på planten som har vært godt kjent siden oldtidens Egypt for sine mange medisinske fordeler.

Egypterne trodde blant annet at planten hadde styrkende effekt på leveren og fordøyelsessystemet.

(Video: forskning.no/Arnfinn Christensen/Gita Simonsen)

En plante med mange sider

Malurt skal også være bra for fordøyelsen, og tidligere drakk man malurt som urtete eller kokt i melk. 

Siden malurt er en giftplante har den også blitt brukt til å bli kvitt insekter, mus og møll. Før i tiden var planten mest brukt som markmiddel. Malurt har vært, og er fortsatt, et viktig vin – og brennevinskrydder.

Kristina Bjureke, biolog ved Botanisk hage i Oslo, forteller at selv om malurt har mange gode kvaliteter er det viktig å vite hva man gjør før man bruker planten.

I plantens olje finner man nemlig stoffet thujon. Ingrediensen er veldig verdifull, men kan være svært giftig ved overdreven bruk. Som Bjureke forteller i filmen, har stoffet også blitt brukt i den alkoholholdige drikken absint.


 

Vanligvis blir ikke thujon trukket ut av planten når den tilberedes, men ved den tidligere fremstillingen av absint gikk stoffet over i absinten. Langvarig bruk av absint var direkte helseskadelig, og førte til epilepsilignende anfall, sinnssykdom og tidlig død. Tradisjonell framstilling av absint er nå forbudt. Planten har dessuten også vært brukt til å fremme abort.

Bergmynte - Norges eksotiske krydder 

En annen vill, norsk urteplante er bergmynte, bedre kjent som oregano. Planten har en lang historie bak seg, og ble allerede omtalt på 1200-tallet.

- Det er flere som tror at oregano bare vokser vilt i varmere strøk, men vi har denne kjempefine krydderplanten her i Norge, sier Bjureke.

- Planten finner man helst ute ved kyststrøk, i kalkrike områder og i sørlige deler av landet. Hvis man befinner seg i Oslo er det bare å dra ut på øyene i oslofjorden og plukke.

Planten er dessverre bare tilgjengelig i en svært kort periode av året. Den kommer i august, og blomstrer bare noen uker.


Bergymnte, Norges svar på oregano

 

Brukt i mange sammenhenger

Bergmyntens unike krydderlukt har gjort at den har blitt beundret lenge. Bjureke forteller at man i gamle dager trodde at den hadde magiske krefter, og det var spesielt kvinner som brukte den. For å verne seg mot trolldom plantet man ofte bergmynte rundt huset.

De gamle grekerne plantet bergmynte på graven til de døde, og hvis planten trivdes, så var det et tegn på at de døde var lykkelige.

I Norge har planten blitt brukt i ulike sammenhenger over hele landet. I Nord-Norge var det vanlig å bruke bergmynte som fiskekrydder. Det er bladene til bergmynte man bruker, og de kan enten tørkes eller brukes ferske.

Hvis man skal sammenligne den norske oreganoen med den fra middelhavet, må man bruke nesten dobbelt så mye av den norske for å få like mye smak som den man kjøper i butikken.

Selv om plantene er av samme art har ikke den norske planten like aromatisk og sterk smak. Dette er på grunn av temperaturforskjellene.

I medisinsk sammenheng har planten blitt brukt mot forkjølelse, som magemiddel og mot astmasymptomer.

I botaniker Liv Borgens bok, Urtegleder, skriver hun at de gamle grekerne sa at ved å lukte på en bergmynte, ville man få bedre helse, tenke klart og ha tilfredshet i hjertet. Hva mer kan man egentlig forlange av en plante?

Karve - et aromatisk tilskudd

Den siste planten vi har sett nærmere på er den godt brukte norske urteplanten karve. Planten vokser over hele landet, men var mye vanligere før i tiden.

- På 1800-tallet var planten en eksportvare fra Norge, men når man kjøper karvefrø i butikken i dag er de importert fra andre land, sier Bjureke.

Nå prøver man derimot å forsøksdyrke planten. Norsk karve har nemlig større innhold av aromatiske stoffer enn den vi innfører til landet.

Karve blomstrer over to år. Når våren kommer er planten grønn og frisk og har mange blader. Da kan man blant annet lage karvesuppe. Suppen har en lang tradisjon i Norge, og var ofte den første friske grønnsaksretten man kunne nyte etter den lange kalde vinteren.

Mange har sin egen vri på denne suppen og tilfører en skvett konjakk eller fløte for å få en mildere grønnsmak.


Karve i sitt første blomstringsår.

 I sommermånedene kan man høste fruktene. Uttrekk av fruktene brukes som krydder i konfekt, gin og likør.

- Karve har også vært kjent å bruke i akevitt, fordi det har gitt en god smak. Det vanligste er å bruke karvefrøene når man spiser surkål, forteller Bjureke.

- Godt for magen

Det er kanskje ikke helt tilfeldig at karve brukes når man spiser surkål eller at man drikker akevitt til juleribba. Denne planten har nemlig vært kjent i alle år for å være hjelpe mot fordøyelsesproblemer.

- Hvis man har spist for mye, har forstoppelse eller luft i magen vil denne planten hjelpe mot det, forteller Bjureke.


Karvefrø

Planten dør etter to år, men den er flink til å drysse frø og spre seg, så det er ingen fare for at planten skal forsvinne med det første. 

Man kan finne karve i grøftekanter, kratt og ville enger. Planten trenger mye sollys, og trives ikke der det er gjødslet.  Bjureke sier at den er ikke vanskelig å finne, men man må vite hvor man skal lete.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse