Verdens eldste tre lever i Sverige

I Dalarna midt i Sverige står verdens eldste nålevende tre – ei gran med den anselige alderen 9 550 år.
19.4 2008 03:00


“Denne grana i Dalarna i Sverige er hele 9 550 år gammel. (Foto; Leif Kullmann, Umeå Universitet)”

Stikk i strid med allmenn oppfatning ser det ut til at grana var et av de første treslagene som slo rot i Sverige, da sist istid var over for omtrent 10 000 år siden. En av pionerene lever faktisk enda, i følge professor Leif Kullmann og kollegaer fra Umeå Universitetet.

De undersøkte gamle trerester og kongler i jorda under en slags vase av et grantre i Fulufjället i Dalarna. En karbon-14-datering viste at restene var henholdsvis 375, 5 660, 9 000 og 9 550 år gamle.

Men da teamet sammenlignet genomet til de døde restene med det levende treet over, ble saken for alvor interessant. Alt tyder nemlig på at de gamle restene i jorda er kommer fra det samme individet som det levende treet over.

Grunnen til at det fantastiske grantreet har klart å overleve i nesten 10 000 år med temmelig varierende klima, er en egen evne til å klone seg selv, forklarer Kullmann i ei pressemelding fra Umeå Universitet.

Taklet kaldere klima

Grana kan lage senkere. Det betyr at det vokser ut røtter på de nederste greinene, som snart etablerer seg som egne trær. Disse trærne er genetisk kliss likt modertreet, og dermed per definisjon det samme individet.

Og det er antagelig nettopp denne evnen som gjør at grana i Dalarna har overlevd, tror Kullmann.

Ettersom klimaet sakte ble kaldere opp igjennom tusenåra, gikk de nye klonene over fra å ha høyreiste granstammer, til å bli lave busk som taklet harde vintrer og korte somrer bedre.

I de siste hundre åra har temperaturen imidlertid steget igjen. Dermed har grana nok en gang skutt opp en rett stamme, som har vokst slik siden 1940-tallet.

Lenke:

Världens äldsta nu levande träd finns i Dalarna
 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

De regionale forskningsfondene

Det krever betydelige ressurser å organisere den frivillige innsatsen på sykehjem og i omsorgsboliger på en god måte. 

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Vil du være trendy i ferien, velger du ikke 14 dager på ei solseng. Nå er det action fra sykkelsetet, i kajakk eller langs klatrestier som gjelder.

Artsdatabanken

Torvmosene er nyttige myrvekster. Før brukte vi den til å rense sår og som innlegg i hjemmelagede bleier.

Siste fra forskningsmiljøene

UiT Norges arktiske universitet

Inger-Heidi Kjærvik var 33 år gammel og trente nesten hver eneste dag. Ingenting tilsa at hun skulle få blodpropp i lungene – bortsatt fra at hun gikk på p-piller.

SINTEF

Spionasje, sabotasje og utpressing truer bedrifter og myndigheter når datasystemene er koblet sammen via nettet. Men det finnes mottiltak.

NIBIO

De finnes over hele landet, men de er veldig sjeldne. De forlater hjemmene sine tidlig om våren og borer dype hull i jorda. De har følsomme fingre og trent blikk. Vet du hvem de er?

Du måtte passe munnen din i vikingtiden. Hvis du fornærmet noen på feil måte, kunne du bli drept der du sto. forskning.no har tatt en kikk på lov og rett i vikingtiden.

Koffein viser seg å ha en effekt som ingen har visst om før.

Torvmosene er nyttige myrvekster. Før brukte vi den til å rense sår og som innlegg i hjemmelagede bleier.

Kakaduer er tilpasningsdyktige og bruker gjerne verktøy for å nå fram til godsakene. Men bare om det er verdt innsatsen. Se video!