Verdens eldste tre lever i Sverige

I Dalarna midt i Sverige står verdens eldste nålevende tre – ei gran med den anselige alderen 9 550 år.
19.4 2008 03:00


“Denne grana i Dalarna i Sverige er hele 9 550 år gammel. (Foto; Leif Kullmann, Umeå Universitet)”

Stikk i strid med allmenn oppfatning ser det ut til at grana var et av de første treslagene som slo rot i Sverige, da sist istid var over for omtrent 10 000 år siden. En av pionerene lever faktisk enda, i følge professor Leif Kullmann og kollegaer fra Umeå Universitetet.

De undersøkte gamle trerester og kongler i jorda under en slags vase av et grantre i Fulufjället i Dalarna. En karbon-14-datering viste at restene var henholdsvis 375, 5 660, 9 000 og 9 550 år gamle.

Men da teamet sammenlignet genomet til de døde restene med det levende treet over, ble saken for alvor interessant. Alt tyder nemlig på at de gamle restene i jorda er kommer fra det samme individet som det levende treet over.

Grunnen til at det fantastiske grantreet har klart å overleve i nesten 10 000 år med temmelig varierende klima, er en egen evne til å klone seg selv, forklarer Kullmann i ei pressemelding fra Umeå Universitet.

Taklet kaldere klima

Grana kan lage senkere. Det betyr at det vokser ut røtter på de nederste greinene, som snart etablerer seg som egne trær. Disse trærne er genetisk kliss likt modertreet, og dermed per definisjon det samme individet.

Og det er antagelig nettopp denne evnen som gjør at grana i Dalarna har overlevd, tror Kullmann.

Ettersom klimaet sakte ble kaldere opp igjennom tusenåra, gikk de nye klonene over fra å ha høyreiste granstammer, til å bli lave busk som taklet harde vintrer og korte somrer bedre.

I de siste hundre åra har temperaturen imidlertid steget igjen. Dermed har grana nok en gang skutt opp en rett stamme, som har vokst slik siden 1940-tallet.

Lenke:

Världens äldsta nu levande träd finns i Dalarna
 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

NIBIO

– Jeg forventet at arten skulle bli funnet i Norge, men det var uventa å finne den så langt nord som i Trondheim, forteller maurforskeren.

Framsenteret

Hvem blir først til å nå flørte- og fødeområdene i tropene? Du kan følge med!

Norges Handelshøyskole

Norge gikk kraftig til verks med engangsavgiften på nye biler. Det har resultert i at folk kjøper mer miljøvennlig. Men avgiften har også ført til flere dieselbiler.

Saker fra våre eiere

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Nøkkelen til å finne en kur mot den dødelige hjernesykdommen skrantesjuke hos hjortedyr, kugalskap hos storfe og skrapesyke hos sau, kan ligge hos norsk melkegeit.

Norsk Utenrikspolitisk Institutt

Frihetens kår i verden har blitt dårligere for ellevte år på rad, ifølge fersk rapport. Selv om Norge kommer godt ut, har vi også utfordringer, mener norsk ekspert. 

Norges idrettshøgskole

OL på Lillehammer i 2016 skulle hindre frafallet i norsk idrett. Forsker konkluderer med at arrangementet i stedet ble det brukt til å legitimere Norges idrettsforbund.

For første gang vet vi hva slags landskap vi har i Norge. Det håper forskere at skal sette en stopper for kranglingen om hva som er et spesielt landskap. Men Naturvernforbundet varsler fortsatt kamp.

Spør en forsker:

Bøndene trenger ikke lenger å skille klinten fra hveten. For det vakre ugresset er nesten utryddet.