Verdens eldste tre lever i Sverige

I Dalarna midt i Sverige står verdens eldste nålevende tre – ei gran med den anselige alderen 9 550 år.
19.4 2008 03:00


“Denne grana i Dalarna i Sverige er hele 9 550 år gammel. (Foto; Leif Kullmann, Umeå Universitet)”

Stikk i strid med allmenn oppfatning ser det ut til at grana var et av de første treslagene som slo rot i Sverige, da sist istid var over for omtrent 10 000 år siden. En av pionerene lever faktisk enda, i følge professor Leif Kullmann og kollegaer fra Umeå Universitetet.

De undersøkte gamle trerester og kongler i jorda under en slags vase av et grantre i Fulufjället i Dalarna. En karbon-14-datering viste at restene var henholdsvis 375, 5 660, 9 000 og 9 550 år gamle.

Men da teamet sammenlignet genomet til de døde restene med det levende treet over, ble saken for alvor interessant. Alt tyder nemlig på at de gamle restene i jorda er kommer fra det samme individet som det levende treet over.

Grunnen til at det fantastiske grantreet har klart å overleve i nesten 10 000 år med temmelig varierende klima, er en egen evne til å klone seg selv, forklarer Kullmann i ei pressemelding fra Umeå Universitet.

Taklet kaldere klima

Grana kan lage senkere. Det betyr at det vokser ut røtter på de nederste greinene, som snart etablerer seg som egne trær. Disse trærne er genetisk kliss likt modertreet, og dermed per definisjon det samme individet.

Og det er antagelig nettopp denne evnen som gjør at grana i Dalarna har overlevd, tror Kullmann.

Ettersom klimaet sakte ble kaldere opp igjennom tusenåra, gikk de nye klonene over fra å ha høyreiste granstammer, til å bli lave busk som taklet harde vintrer og korte somrer bedre.

I de siste hundre åra har temperaturen imidlertid steget igjen. Dermed har grana nok en gang skutt opp en rett stamme, som har vokst slik siden 1940-tallet.

Lenke:

Världens äldsta nu levande träd finns i Dalarna
 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Det holder ikke å være flink i matte. En god mattelærer må også se at et feil svar kan være veldig smart tenkt. 

Bakgrunn:

Før 1950-tallet var struma et helseproblem i Norge. Endringer i nordmenns kosthold skaper nå bekymring igjen.  

Masterstudenten Vegard Vinje ved Universitetet i Oslo er kåret til årets ingeniørstudent. Han får prisen for sine simuleringer av væskestrømninger i hjernen, som på sikt kan belyse gåten rundt Alzheimers og migrenelignende lidelser.

Flere steder i Arktis er moskusbestandene i fritt fall. Nå mener forskere at de har funnet en ny metode for å overvåke dyrenes tilstand.