At lemen begår masseselvmord er noe alle vet. Når det er “lemenår” og det er veldig mange lemen, legger de ut på marsjer som ender med at de enten marsjerer rett ut i havet, der de drukner, eller de stuper over et stup.

Dette merkelige naturfenomenet har gitt oss uttrykk som “lemenmarsj” og en uutømmelig kilde til metaforer for selvdestruktiv og guffen oppførsel.

Lemen på marsj

Dessverre har vi nok å gjøre med en moderne myte. Å snakke om suicidale lemen er en lemfeldig omgang med fakta. Lemen har nemlig neppe mer hang til selvmord enn andre dyr.

Imidlertid stemmer det at lemen drar ut på marsj. Da kan det være så mange av dem at det ser ut som om selve landskapet beveger seg. Noen lemen kommer til å dø på veien - de blir dyttet ned skrenter av andre lemen, eller de drukner når flokken forsøker å krysse et vassdrag.

Men å si at disse begår selvmord, blir nesten som å si at de som blir drept i påsketrafikken er selvmordere.

Så hvor kommer myten om kamikaze-lemen fra?

Snakkende ender og suicidale lemen

Hvor myten kommer fra er usikker, men hvem som sørget for å befeste den er ganske sikkert. Kilden er nemlig den samme som har lært oss så mye annet nyttig om dyreriket, Walt Disney-konsernet. Det var jo dem som lærte oss at ender kunne snakke og elefanter fly med ørene - og at lemen begår selvmord.

Selv om det naturfaglige ikke alltid har vært helt korrekt, er det få som har vært flinkere til å lage film enn nettopp Walt Disney Company. Da selskapet skulle spille inn naturfilmen White Wilderness (1958), var de sedvanlig Disney-kreative.

White Wilderness ble spilt inn i Alberta i Canada, et område som ikke er lemen-land. Lemenmangelen ble løst ved at filmskaperne kjøpte et dusin lemen av lokale inuittbarn. Ved hjelp av kreativ kameraføring og dristige krøssklepp fikk filmfolkene noen få smågnagere til å se ut som en hel lemenarmé på marsj.

Selvmord, nei? Massemord!

Filmskaperne var overbeviste om at lemenene hadde sterk dødsdrift, og ville gjerne dokumentere dette på kamera. Problemet er at ville dyr har en tendens til å være lite samarbeidsvillige, noe de fleste naturfilmskapere vet.

Så filmteamet, under ledelse av James R. Simon, bestemte seg for å gi smågnagerne litt aktiv dødshjelp - og dyttet dem over en skrent. Resultatet var storslagne scener av lemen på vei ned mot de evige jaktmarker.

Så det man ser på filmen ikke et masseselvmord, men faktisk et massemord.

Men folk så selvfølgelig ingen grunn til å tvile på det de så på film, og myten var skapt.

I dag er folk forhåpentligvis litt mer kritiske til det de ser på film eller TV. Men vi er slett ikke sikre. Det står jo stadig nye sesong med Fornemmelse for mord for døren.

Kilder:
Urban Legends Reference Page
Skeptic’s Dictionary