Bakgrunn: Hawaii - et evolusjonseksempel

Til tross for at noen planter og dyr er skikkelige globetrottere, er det veldig få som opp gjennom historien har landet på øyene og klart seg der. Men det betyr slett ikke at det bare vokser én type tre på Hawaii.

Få blir til mange

De få artene som tok seg fram dit utviklet seg med tiden til en mengde forskjellige arter, som tilpasset seg de ulike leveområdene på øyene. For

fakta om Hawaii
		Hawaii tilhører er en gruppe små øyer som ligger på rekke og rad midt i Stillehavet - flere tusen kilometer fra nærmeste kontinent. Under jordskorpa ligger det et slags aktivt punkt som skviser glødende lava opp til havbunnen, slik at det til slutt dannes en øy. Punktet har ligget og ulmet i over 70 millioner år, og etter hvert som Stillehavsplata seilte over, laget det varme punktet en perlerad av øyer. Den vestligste og eldste (70 mill. år) er allerede slipt ned av bølgene, og har forsvunnet under havflaten. Den yngste øya er selve Hawaii, og den er ikke mer enn 700 000 år gammel. Det er enorme variasjoner i både geografien og klimaet på de forskjellige øyene og det finnes alt fra ørken til regnskog, fra høyfjell til lavlandssumper.

eksempel ser det ut til at alle fugleartene som har levd i hele øyriket stammer fra bare 15 ulike forfedre. Følgende eksempel gir en antydning av hvordan kampen for tilværelsen kan få en art til å utvikle seg til mange.

Et nebbete eksempel

Sett at to små skogsfugler, med insekter og nektar på menyen, strander på en øy der det ikke finnes en eneste fugl fra før. Det første de ville gjøre er så klart å finne seg en skog med insekter og nektar. Men paret får med tiden en haug unger, som får unger igjen, og etter hvert som årtusenene snegler forbi, blir det trangere og trangere i skogen. Til slutt er det sveltihjel og dårlig plass for hele hurven.

Men noen av fuglene er kanskje ved en slags genetisk flaks født med temmelig digre nebb, og når det rumler som verst i magen oppdager de at de kan bruke kjeftesmellene til å få has på harde frøskall.

Med frøtillegget i kosten kommer hardnebbene seg unna det verste rotteracet for nektar og insekter, og er de heldige kan de etter hvert flytte til krattskogen på en annen del av øya, hvor det finnes nok av frø, men ingen plagsomme naboer.

Borte i krattet er det kanskje ungene med hardest nebb og kortest vinger som er klarer seg best, og de føder flere knubbete, hardnebbede barn. Får den nye gruppa romstere rundt for seg selv lenge nok, blir fuglene til slutt så forskjellige fra slektningene i skogen at de ikke kan pare seg med dem lenger. Og - vips!, så har man en ny art.

Hadde de første fuglene derimot kommet til en øy hvor det allerede fantes hardnebbede frøspisere i krattskogen, ville nok ikke innflytterne klart å konkurrere med dem, og måtte pent ha nøyd seg med å konkurrere om sin vanlige kost.

Hawaiis enestående arter

På Hawaii er terrenget så mangfoldig, og klimaet så variert, at nye planter og
dyr har funnet seg spesielle nisjer over alt. Dermed har noen få innvandrere utviklet seg til et utall forskjellige arter, og mange av dem finnes bare på de avsidesliggende øyene.

De nye artene har fått helt nye trekk, og mistet en god del av de gamle. Erythrina-treet, for eksempel, har trukket opp i innlandet og sluttet å lage flytende frø. Siden det ikke opprinnelig fantes rovdyr på bakken, var det trygt for fuglene å ferdes på beina, og etter hvert mistet noen av fuglene rett og slett evnen til å fly.

Sårbart

Men de økologiske systemene på slike øyer er svært sårbare, og mye av den spesielle naturen på Hawaii er ødelagt for lenge siden.

Da de første menneskene satte sine bein der for mange hundre år siden, hadde de med seg dyr og planter fra fastlandet. Disse skapningene var vant til steinhard konkurranse om både plass og mat, og det varte ikke lenge før en del av de opprinnelige innbyggerne måtte gi tapt.

Økologisk katastrofe

For uten å egenhendig ta knekken på en god del arter, sørget altså menneskene indirekte for at livet på øya aldri ble det samme igjen. Forskerne mener at over 50 fuglearter er utryddet, og det sies at Hawaii har flere truede arter per kvadratkilometer enn noen andre steder i hele verden.

Dermed er artsinvasjonen på Hawaii en av de største økologiske katastrofene i historien, og passer vi ikke på vil også resten av det unike livet i øyriket være tapt for alltid.