Superfølsomt stjernetryne

Stjernemoldvarpen har dyrerikets mest følsomme tryne.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Moldvarper flest har en lang og spiss snute. Stjernemoldvarpen har imidlertid utviklet et stjerneformet tryne som hjelper den å finne mark og insekter der den graver seg fram i rasende fart nede i jorda.

Dette stjernetrynet skal være dekket av den mest følsomme hud som finnes på noe pattedyr.

Det er ikke mer enn én centimeter på tvers, likevel har det rundt 100 000 nerveceller. Nervefibrene er av to slag – et som registrerer smerte og et som registrerer svak berøring.

Fanger berøring

I en ny studie viser forskere fra Berkeley-universitetet og Vanderbilt University, begge USA, at en stor andel av nervecellene i stjernemoldvarpens tryne er av typen som oppfanger berøring.

Stjernemoldvarpen kan i motsetning til andre moldvarper også svømme og fange smådyr i vannet.

Trynet er formet av 22 lyserøde utvekster rundt snuten.

Stjernemoldvarpen lever i Nord-Amerika, i de nordøstlige delene av USA og i de østlige delene av Canada.

Den er kanskje ikke den vakreste skapningen. Den bryr seg heller ikke så mye om det, siden synssansen ikke er dens sterkeste side.

Takket være at moldvarpen i så ekstrem grad baserer seg på evnen til å sanse med huden kan den fortelle forskerne om hvordan vår egne sanser er bygd opp.

Genstyrt

I den nye studien prøver man å koble gener med nerveceller og finne ut hvilke gener som styrer hva. Mye av dette er genetisk fellesgods for alle dyr, mennesker inkludert.

- Ved å studere stjernemoldvarpen har vi identifisert mulige gener som kan formidle berøring og smerte, sier en av forskerne, Diana M. Batista ved Berkeley University, i en pressemelding.

Forskningen på stjernemoldvarpen kan komme menneskene til gode.

Batista mener de genene man nå har identifisert kan være viktige for å utvikle nye legemidler og behandlingsformer mot kronisk smerte.

Referanse:

Kristin A. Gerhold et. al.: “The Star-Nosed Mole Reveals Clues to the Molecular Basis of Mammalian Touch,” PLOS One, 30. januar 2013.

Powered by Labrador CMS