- Pubertet gjør oss likere

Hva om puberteten er til for å gjøre den mentale forskjellen på kjønnene mindre, parallelt med at vi blir fysisk ulike og kjønnsmodne? En ny studie av sauer antyder dette.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Vær med det karakteristisk hanntegnet horn. Hunner og hanner utvikler ulike fysiske trekk som skiller dem. (Foto: André Karwath/ Wikimedia Commons. Se lisens.)"

Når gutter og jenter når puberteten, utvikler kjønnsorganene seg til å bli mer voksne, gutter får mørkere stemme og ansiktshår, mens jenter får pupper.

Utenpå blir vi mer og mer ulike – men mentalt sett kan det hende at økt testosteron og østrogen i puberteten gjør oss likere.

Det antyder i hvert fall forsøk som Ira Haraldsen og kollegaene i den internasjonale forskningsgruppa Sex on Brain European Research (SOBER) har gjort med 100 sauer.

Haraldsen mener funnene også kan tenkes å gjelde mennesker, blant annet fordi menneskehjernen og sauehjernen har visse likheter i måten de modnes på. 

Forskerne blokkerte produksjonen av testosteron og østrogen hos halvparten av sauene før de nådde puberteten, og hindret dermed en naturlig utvikling hos dyra - 25 hunner og 25 hanner.

Forskjellen på atferd mellom kjønnene blant disse sauene var slående, sier Haraldsen.

Kjønnshormoner med flere ansikter

Ideen om at testosteron og østrogen i puberteten skulle ha som oppgave å gjøre hanner og hunner likere til sinns, i tillegg til å starte kjønnsmodningen, møter motstand i fagmiljøet, ifølge Haraldsen.

Selv mener hun at det er ganske logisk at disse kjønnshormonene fungerer som en kraft som holder forskjellene mellom kjønnene i sjakk.

- Det passer med en del ting vi har sett at det er en innprogrammert forskjell, men at prosesser i kroppen gjennom livet, minimerer denne forskjellen.

- I visse perioder er dette meningsfylt, for eksempel når vi skal reprodusere oss, sier Ira Haraldsen.

Hun tror likevel det er naturlig for mennesker å automatisk anta at puberteten skaper større forskjell mellom kjønnene, fordi kroppene blir utseendemessig mer ulike.

- De fleste mennesker ønsker å forklare det de ser. Vi ser jo at kroppene blir forskjellige, men det betyr ikke at hjernen i kombinasjon utvikler seg i samme retning, sier Ira Haraldsen.

- Vi må over tid se om flere forsøkene bekrefter funnene. Det er en tanke som få har reist, men det er like logisk som at vi skulle bli mer forskjellige, sier hun til forskning.no.

"Sauene måtte bøte med livet etter forsøket - her blir hjernene nærmere undersøkt av Ira Haraldsen og kollegaene. (Foto: Ira Haraldsen)"

Forsøkene avslørte gamblesauer

Et av forsøkene gikk ut på å finne ut hvor villige sauene var til å ta risiko – en slags gamblingstudie.

Her plasserte de sauene i en relativt åpen labyrint som inneholdt et rom fullt av høy - dette var tilgjengelig for sauene hele tiden.

I tillegg hadde forskerne lært sauene til at det fantes en mer attraktiv type mat, nemlig pellets, som ingen av dem hadde spist før.

Likevel forbandt de denne småbitmaten med noe godt, fordi mødrene deres hadde fått servert herlighetene og kost seg med dem, mens lammene diet da de var små.

Pelletsene lå lenger unna, slik at sauene måtte gå en lengre distanse for å få kloven i dem. Bare to av åtte ganger la forskerne ut pellets i dette området. Dermed kunne ikke sauene være sikre på at pelletsene var der når de ankom.

Når de først hadde ankommet pelletsstedet, var det imidlertid for sent å gå tilbake til høyet – i mellomtiden hadde en dør låst seg mellom dem og den mer hverdagslige maten.

Forskerne gjorde forsøket åtte ganger både på de 50 normalt utviklede sauene, og på de 50 uten testosteron og østrogen. Ut ifra det, regnet de ut risikovilligheten i de to gruppene, og sammenliknet kjønnene.

Superdristige hannsauer

- De normalt utviklede dyra viste en viss adferdsforskjell mellom kjønnene, men variasjonene innad i kjønnene var så stor at det ikke ble signifikant. Slik er det også hos mennesker, påpeker Haraldsen.

- Menn er litt mer risikovillige enn kvinner, men det finnes også kvinner som er ekstremt nysgjerrige og som tar sjanser, sier hun.

Hos de dyra som hadde fått slått ut produksjonen av testosteron og østrogen, var det derimot påfallende kjønnsforskjeller.

- Blant hannene i denne gruppa, var det en superstor risikovillighet. De tenkte nesten aldri på høy, men rant rett mot pelletsstedet.

- Hunnene tok nesten ingen risiko i det hele tatt, sier Haraldsen.

"Sauene i forsøket ble testet for hvor store sjanser de ville ta for å sikre seg en delikatesse. (Foto: Ira Haraldsen)"

Motstridende syn

En som stiller seg tvilende til at pubertet kan gjøre oss likere mentalt, er professor Eivin Røskaft ved Instutt for biologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

- Jeg mener å kunne si generelt at puberteten forsterker forskjellene på kjønnene.

- Det er puberteten som gjør oss kjent med vårt eget kjønn, sier han.

- Men hvis det er sånn at små gutter tar mer sjanser en små jenter, kan man ikke se at de gjør bedre avveininger når de blir så gamle at de kommer i puberteten?

- Smågutter tar flere sjanser som ikke jentene gjør - de stikker mer av enn jenter blant annet. Men det kan ikke sammenliknes med den dødsforaktrisikoen som noen unge menn tar, sier Røskaft.

- Det er også det vi kaller et mating signal, sånn er det hos dyr også – det at man begynner å tøffe seg for hunnene. Det er først når de begynner å få testosteron at de begynner å slåss med hverandre og sånne ting, sier han til forskning.no.

Får en generell modenhet?

Haraldsen og kollegaene mener puberteten, med den produksjon av østrogen og testosteron den innebærer, gir en meningsfull modning som går utover at individet får evne til å reprodusere seg.

Puberteten gir oss kanskje også et bedre biologisk grunnlag til å tolke erfaringer i et risikoperspektiv, tror hun.

- Det gir deg en hensiktsmessig adferd, sier hun.

Hos de hannene som ikke hadde en normal pubertetsutvikling, ble det rett og slett for mye gambling, og dette ville ha vært katastrofalt ute i naturen, sier hun.

- Det ville kanskje føre til at en sau løp langt ut på vidda og ble spist av et rovdyr, sier Haraldsen.

Hun legger til at det nok heller ikke er biologisk hensiktsmessig å ikke løpe noen risikoer. Men lærer man seg ikke balansen, blir man mindre overlevelsesdyktig, mener hun.

- Hos mennesker, er barn og ungdommer ofte ukritiske i risikoavveining, og antakelig var det dette som skjedde med sauene også - de ble sånne superbabyer i hvert sin retning, sier hun.

Kan vi forstå ekstremgamblerne?

Haraldsen tror at forskningen på sauene i høyeste grad kan brukes til å lage hypoteser også om mennesker.

Kanskje kan man finne en bedre behandling for mennesker som har større risikovillighet enn det som er lurt – for eksempel de som har uvanlig kraftig hang til gambling, mener hun.

Hun ser for seg at om forskerne kan forstå mekanismene for hvordan kjønnshormonene skilles ut, og eventuelle avvik fra normen, kan de kanskje også forstå hvorfor noen tar flere risikoer enn andre.

- Selv om det også er psykososiale faktorer i bildet, kan det likevel hende at gambleren ikke har opplevd en optimal pubertetsutvikling, sier Haraldsen.

Gjennom forskningen videre, håper hun og kollegaene også å forstå mer om kjønnsforskjeller innenfor visse diagnoser, som ADHD, angst, og nevrologiske og psykiske sykdommer.

Studiene om sauene har de sendt inn til tidsskriftet Neuroscience, og håper å få publisert den i løpet av 2010.

Powered by Labrador CMS