Forskere fra Canada studerte over 4000 små ravklumper fra Grassy Lake i Alberta, og endte opp med 11 eksemplarer som inneholdt fjær eller protofjær.

Protofjær er forløperne til moderne fjær, og resultatene viste at de overlevde lenge. I de undersøkte ravklumpene fant forskerne flere ulike utviklingstrinn.

I den geologiske perioden sein kritt eksisterte altså protofjærene side om side med mer avanserte fuglefjær som var tilpassa flyging og dykking.

- De andre protofjærene vi kjenner til er fra begynnelsen av kritt, altså rundt 40 millioner år eldre, kommenterer dinosaurforsker Jørn Hurum ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

- Fantastiske bilder

Han forklarer at hver og én av ravklumpene må poleres før de kan undersøkes, så det er ikke rart at forskerne har brukt tid på arbeidet.

- Blant oss paleontologer har det vært kjent ganske lenge at det har vært fjær i ravklumpene fra Grassy Lake. Nå har de endelig sammenfattet funnene, sier Hurum.

Han har selv vært i området mange ganger, og forteller at det er en gammel kullgruve der hvor kullet som var for dårlig ligger i hauger. Når kullet etter hvert faller fra hverandre, kommer de små ravklumpene til syne.

Det finnes mange avtrykk av fjær i dinosaurfossiler fra tidlig kritt, men steinavtrykkene er ikke like godt bevart som fjærene som ble innkapslet i rav.

- Her har vi fjær i 3D som nesten ser ut som de ligger og flyter i vann. Det er fantastiske bilder, sier Hurum.

Dunjakke

Dinosaurene ble utryddet for 65 millioner år siden. Ravklumpene viser derfor at disse dyra holdt på fjærprakten til siste slutt – men den var ikke bare til pynt.

- Først og fremst er det snakk om en dunjakke, sier Hurum.

De studerte ravklumpene er små, på størrelsen med kronestykker, og fjærene som har blitt innkapslet er derfor ikke de dekorative, men de små isolerende.

- For dinosaurene var fjærene i første omgang en måte å holde varmen på. Etter hvert ble det også signalisering og flyging, men det er bare en liten del av dinosaurene som bruker fjær til dette, sier Hurum.

- I fossiler fra Kina finner vi nå fjær på de fleste rovdinosaurer, så det ser ut som fjærene ble utvikla ganske tidlig hos dinosaurene, sier han.

Hvem hadde fjær først?

Nesten alle små og mange store rovdinosaurer hadde fjær. Planteeterne, derimot, klarte seg uten dunjakker.

- De var større og feitere, og holdt varmen på mange andre måter.

- Her er det bare ett veldig rart unntak som vi ikke forstår, nemlig en liten planteeter med en fjærlignende struktur på halen, sier Hurum.

Han refererer til Tianyulong confuciusi som ble presentert i 2009, men forklarer at de fleste dinosaurforskere mener dingsene på halen bare er utvekster av skjell.

Hvem som hadde de første fjærene vet ikke forskerne enda. Det kan ha vært dinosaurene, men det kan også ha vært noen andre med fjærprakt før de kom på banen.

- Det kan hende at fjær var noe alle dinosaurer hadde, og så mista planteeterne dem. Det er mye av dette vi ikke forstår, sier Hurum.

Ligner fjær fra andre fossiler

Fjærene i de canadiske ravklumpene plasseres i ulike kategorier ut fra utvikling. De enkleste har bare én fjærstråle, og forskerne antar at disse satt på dinosaurer.

De mest avanserte fjærene ser mer moderne ut, med spesialiserte strukturer.

Bevarte pigmentceller tyder på at fjærene hadde ulike farger, på samme måte som dagens fugler har varierte fjærdrakter.

Forskerne kan ikke si sikkert hvilke av de innkapslede fjærene som tilhørte dinosaurer, og hvilke som satt på fugler. Protofjærene ligner likevel på de fjærene man har sett i dinosaurfossiler.

- Rav er kvae, som blir svetta ut fra trær. Hvilket dyr er mest i trær? Jo, fuglene. Men det kan også være små ekornlignende dinosaurer som vi vet levde på denne tida, sier Hurum.

Dinosaurene forandrer utseende

At dinosaurene hadde fjær ble ikke kjent før i 1996. Da ble det første fossilet av en fjærdekt dinosaur funnet i Kina.

- Etter det har det dukka opp en hel haug med fjærdekte dinosaurer, og nå dukker de også opp fra juratiden, sier Hurum.

Før 1996 trodde man at dinosaurene hadde skjelldekt hud som dagens reptiler.

- Man laget en blanding av krokodiller og komodovaraner og rekonstruerte hud, uten noe som helst bevis for enten det ene eller det andre, sier Hurum.

Den første Jurassic Park-filmen kom i 1993, og de som har sett filmen vil huske noen små rovdinosaurer som kom hoppende inn på kjøkkenet.

- De er jo kliss nakne. Hadde dinosaurene sett filmen i dag, ville de sett den som en pornofilm, flirer Hurum.

Når det gjelder tyrannosaurus ser paleontologene, på bakgrunn av hudavtrykk, at de ikke hadde fjær når de var voksne.

- Men hvem vet, kanskje de var dekt av dun når de ble klekket ut, sier Hurum.

Ble atletiske med joggebølga

Siden det meste vi vet om dinosaurene er sluttet fra fossile beinrester, blir vi nødt til å ta fantasien i bruk når vi lager rekonstruksjoner av dem. Derfor kan det være andre skjevheter i vårt bilde av skapningene.

- Farge har vi ikke peiling på. Hadde de mye eller lite muskler? Var de feite? Vi vet lite om innvollene også. Det kommer nok noen flere overraskelser, tror Hurum.

Fremstillingen av dinosaurene har så langt endret seg i takt med kulturelle bølger.

- Noe av det morsomste er kroppsproporsjonene. På 1970-tallet ble dinosaurene framstilt som ganske feite. De står liksom ute i sumper og ser litt bortkomne ut.

- Så kom joggebølga på 1980-tallet, og vi endret synet på kroppen. Plutselig blir dinosaurene atletiske maratonløpere – høyreiste og muskuløse, sier Hurum.

Referanser:

Ryan C. McKellar, Brian D. Chatterton, Alexander P. Wolfe, Philip J. Currie; A Diverse Assemblage of Late Cretaceous Dinosaur and Bird Feathers from Canadian Amber; Science; 16. september 2011.

Mark A. Norell; Fossilized Feathers; Science; 16. september 2011.

Lawrence M. Witmer: Dinosaurs: Fuzzy origins for feathers; Science; mars 2009.