Hattie advarer mot å gruppere elever etter hvor flinke de er. Det gjør jobben enklere for lærerne, men har ikke noen positiv effekt på elevenes resultater. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

- Bedre lærere avgjørende

Kvaliteten på lærerne er mest avgjørende for gode resultater i klasserommet, mener forskeren bak en av verdens største utdanningsstudier. Nå oppfordrer han til debatt rundt prestasjonslønn.

22.1 2009 05:00

Det er lite som tilsier at reduksjon i klassestørrelse gir mer læring, eller at resultatene blir bedre av å gruppere elevene etter evner. Derimot er kvaliteten på læreren alfa omega, mener mannen bak studien, John Hattie ved Auckland University.

Han sier det er på høy tid at prestasjonsrelatert avlønning blir tatt seriøst.

Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark er enig i at noe må gjøres med læreryrket.

- Det er et sterkt behov for at innholdet i lærerutdanningen blir mer forskningsbasert, sier han til forskning.no.

80 millioner elever

Professor John Hattie har samlet over 800 metaanalyser av ulike studier av skoleelevers måloppnåelse. Studien er verdens største studie som ser på hvilke faktorer som bidrar til bedre resultater hos elevene.

Studien tar for seg over 80 millioner elever, ser på mer enn 50 tusen mindre studier, og er sannsynligvis en av de største utdanningsstudier noensinne.

Det britiske tidsskriftet Times Education Supplement kaller undersøkelsen “læringens hellige gral”, og New Zealands utdanningsminister har sagt at den vil ha sterk innflytelse på landets fremtidige utdanningspolitikk.

- Kontakt og interaksjon viktigst

Professor Hattie har brukt femten år på studien, som rangerer 138 aspekter ved undervisning, og har funnet ut at kontakt og interaksjon mellom lærere og elever er den aller viktigste faktoren.

Elevene må kunne forklare hvilket nivå de ligger på. De må vite både hva de kan og hva de ikke kan, og kunne formidle dette til læreren sin.

Det å la lærerrollen gå på rundgang blant elevene og det at lærerne går gjennom undervisningen i slutten av timen er også svært viktige faktorer, skriver Hattie.

Hattie anbefaler foreldre å slutte å bekymre seg så mye over antallet elever i klasser og hvilken skole barna går på, og i stedet være opptatt av kvaliteten på lærerne.

Ifølge Hattie bør foreldre også spørre barna sine om hva slags tilbakemelding de får fra lærerne i stedet for å spørre dem hva de har lært, slik at barna blir oppmuntret til å spørre om feedback.

Gjensidig tillit

Han skriver at lærerne bør spørre seg selv om hvor mange elever i klasserommet som er klare for å reise seg opp og spørre om hjelp, si at de ikke skjønner noe eller be om å bli lært noe på nytt.


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

- I de fleste klasserom er elevene av den oppfatning at hvis de ikke skjønner hva læreren holder på med, så bør de sitte stille og se opptatt ut, sier Hattie til forskning.no.

- Etter å ha sett opptatt ut lenge nok så blir man lei av skolen, man kjeder seg og så slutter man. Men vi kan hjelpe alle disse elevene.

Hattie sier at det er sjelden det oppstår sterk tillit mellom lærere og elever, og derfor vil han prøve å finne en måte å betale lærere etter prestasjon og ikke erfaring.

- Det er så mye lettere å kaste penger etter små klasser, mer utstyr, et annet pensum, og å bekymre seg over eksamensformer. Det er mye vanskeligere å peke på forskjeller mellom god og dårlig læring, og derfor synes jeg vi bør bruke mer tid på å finne ut hvordan vi kan belønne og stimulere gode lærere.

Han nevner det amerikanske National Board for Professional Teaching Standards som et mer eller mindre vellykket system.

- Amerikanernes system er ikke perfekt, men det er et system, og det sender et viktig signal om at kvaliteten på lærerne er viktig, sier han.

- Mindre klasser ikke viktig

- Av de rundt hundre studiene som har blitt gjort på reduksjon av størrelsen på klasser, er det ingen som viser at reduksjonen har ført til bedre resultater eller læring, sier han.

Han konkluderer med at lærere operer på samme måte i en klasse med 10 elever som i en klasse på 30. Da er det ikke veldig overraskende at reduksjonene ikke fører til noe, sier han.

- Færre elever i klasserommet kan ha betydning, hvis vi kurser lærere så de kan dra størst mulig fordel av mindre klasser, men forskningen viser at dette ikke blir gjort.

Hattie advarer også mot å gruppere elever etter evne. Han sier at det å gruppere elevene etter hvor flinke de er, gjør jobben enklere for lærerne. Men studier viser at dette ikke har noen positiv effekt på elevenes resultater.

- Elevene som taper mest på evnegrupperinger, er de som befinner seg i midt- og toppskiktet. Noen systemer som grupperer etter evne for så å rotere elevene rundt i forskjellige grupper kan virke, men i min rangering kommer slike grupperinger etter evner langt, langt ned på listen over viktige faktorer.

- For få karrieremuligheter

Professor Hattie er bekymret over skoleverkets manglende evne til å rekruttere og beholde gode lærere. Han etterlyser en debatt rundt prestasjonsrelatert lønn og flere karrieremuligheter i læreryrket.

- Det er bekymringsverdig at karrierestrukturene til lærere nesten er flat. Du bestemmer deg for å bli lærer og så står du stille, og beveger deg bare oppover i systemet etter erfaring.

- Men det som skjer er at jo mer erfaring man får, jo større sjanse er det for at man ender opp i leder- eller administrasjonsstillinger, fordi det betaler bedre, sier han.

Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, er enig i at det er for få karrieremuligheter i læreryrket også her i Norge. Han mener det er avgjørende at man som lærer skal ha mulighet til å rykke opp i systemet.

- Den type karrieremuligheter som finnes i høyskolesektoren, den finner du langt mindre i læreryrket. Jeg tror det er mulig å tenke seg noen slike opprykksmuligheter som gjør at de kanskje er en viss statusforskjell mellom noen typer av lærere, sier Nordahl til forskning.no.

- En del dyktige lærere forsvinner og blir rektorer, men vi bør ha et system der vi på en eller annen måte klarer å beholde dyktige lærere i klasserommet, at de får en bedre anerkjennelse for at de er dyktige lærere i klasserommet, og at dette synliggjøres, det mener jeg er svært hensiktsmessig, sier han.

- Bred enighet avgjørende

Nordahl sier det er mange problemer knyttet til prestasjonsrelaterte karrieresystemer for norske lærere. Et av problemene er at det er så mange variabler som spiller inn på hvordan elever gjør det på skolen.

For eksempel kan sosiale relasjoner mellom elever være vanskelige og gå utover læring, og denne type variabler det vanskelig å ta høyde for.

Han mener allikevel det er mulig å finne noen kriterier som fungerer godt i forhold til å finne ut hvilke lærere som er gode, men sier også at det er avgjørende at det er bred enighet rundt systemet.

Uten en slik enighet kan systemet virke mot sin hensikt, sier han. Da kan det oppstå interne konflikter, og lærere som rykker opp kan bli uglesett av kollegaer.


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

- I dag er det sterk motstand mot et slikt system blant lærerne, og det gjør at vi egentlig ikke har hatt en reell diskusjon rundt dette. På mange måter har forslagene bare blitt totalt avvist, sier Nordahl.

- Det sier noe om at dette er vanskelig, og kanskje særlig vanskelig i et land som Norge, som har en del prinsipper knyttet til likhet i avlønning ut fra lik utdanning. Vi har ikke en arbeidskultur som gjør at dette er lett å innføre.

- Lærernes status må økes

Nordahl mener også at vi må øke lærernes status i samfunnet, men sier at lønn ikke er avgjørende, selv om det kan være et viktig signal. Han sier at han tror mange norske politikere har vært lite gjennomtenkt i måten de omtaler skole på.

- Mange politikere har vært negative til skole, og hvordan skolen drives i dag, og har uttrykt det tydelig. Det er ikke et særlig godt signal for å lokke ungdom til å bli lærere.

- Lærere må omtales med respekt i den norske debatten, og det bør også betydningen av skole og utdanning gjøres.

Men det skjer ting i norsk utdanningspolitikk som sikter på å øke kvaliteten på lærerne. Nordahl sier at en ny stortingsmelding, som kommer i begynnelsen av februar, blant annet vil legge mer vekt på pedagogikk.

- Dette tror jeg kan bli en god reform fordi vi kan satse på nettopp de områdene som det ses på i Hatties undersøkelser. Om dette virkelig blir en god utvikling er helt avhengig av om innholdet i lærerutdanningen blir mer forskningsbasert.

- Det er det et veldig sterkt behov for, sier Nordahl.

Utdanningsforbundet ønsket ikke å uttale seg om saken.

Kilde:

John Hattie, Visible Learning: A Synthesis of Over 800 Meta-analyses Relating to Achievement, Taylor & Francis, 2009

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om National Board for Professional Teaching Standards (NBPTS)

NBPTS ble dannet i 1986 og er amerikanernes forsøk på å øke kvaliteten på landets lærere.

NBPTS publiserer standarder for undervisning i 25 ulike fagområder. Disse standardene er utarbeidet av ulike eksperter på undervisning og utdanning.

For hvert av fagområdene finnes det et sertifikat. Lærere kan ta disse sertifikatene på frivillig basis.

I fjor publiserte National Research Council en rapport som konkluderte at elever som undervises NBPTS-sertifiserte lærere oppnår bedre prøveresultater enn elever som undervises av lærere uten denne sertifiseringen.

Kilder:
Wikipedia, NBPTS.org