Når foreldre lyver

Barn lærer at ærlighet varer lengst. Likevel farer foreldre med løgner og tomme trusler som en del av oppdragelsen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"(Foto: Colourbox.no)"

Vi lærer fra den spede barndom at ærlighet varer lengst. Nå viser internasjonal forskning at foreldre lyver reglemessig for å gi oss en god oppdragelse.

- Det er forståelig at foreldre farer med hvite løgner. Men tomme trusler river ned tilliten, sier professor i pedagogikk Stein Erik Ulvund.

Tomme trusler

Forskere fra University of Toronto og University of California, San Diego har undersøkt fenomenet i to studier som nylig er publisert i The Journal of Moral Education.

Forskerne spurte foreldrene om hvorfor de løy for barna sine. Var det for å gi dem en god oppdragelse eller for å gjøre barna lykkelige?

Mange foreldrene rapporterte at de skremte barna med at fæle ting ville skje dersom de nektet å legge seg eller spise maten de fikk servert.

En mor fortalte sønnen sin at han ville få kviser over hele ansiktet dersom han ikke fullførte middagen. En annen fortalte at hun fant opp magiske skapninger.

- Vi fortalte datteren vår at om hun pakket inn alle smokkene som gaver, ville “smokke-feen” gi dem til andre barn som trengte dem. Jeg tenkte at det var sunnere å bli kvitt alle smokkene, og at det ville gjøre henne stolt og få henne til å føle seg mer spesiell.

I den andre studien rapporterte studenter om foreldrenes oppførsel. Også her fant forskerne den samme tendensen. Foreldrene lærte barna å aldri lyve, samtidig som de ofte gjorde det selv.

Å oppdra med løgn

Studien viste at selv de foreldrene som snakket høyest om at ærlighet varer lengst, for med løgn.

- Det er ikke uvanlig at foreldre bruker ulike strategier, inkludert løgn, for at barna skal samarbeide. Når man skal håndtere en strevsom dag, tenker ikke foreldrene på at deres løgner eller trusler vil svekke barnas tro på at ærlighet varer lengst, sier den ene forskeren, Gail Heyman, i en pressemelding.

Likevel anbefaler hun foreldrene til å tenke gjennom andre alternativer før de tyr til usannheter.

Forskjell på foreldre

Forskerne undersøkte også om det var noen forskjeller mellom asiatisk-amerikanske foreldre og europeisk-amerikanske foreldre.

Førstnevnte gruppe rapporterte oftere at de løy for at barna skulle oppføre seg bedre.

Forskernes forklaring er blant annet at asiatisk-amerikanske foreldre i større grad ønsker respektfulle og lydige barn, og at de er villige til å bruke en rekke strategier for å oppnå dette.

Svært lite utforsket

Forskerne bak studien påpeker at det er gjort overraskende lite forskning på foreldre som tyr til løgner som en del av oppdragelsen.

"Professor i pedagogikk Stein Erik Ulvund, Universitetet i Oslo (Foto: UiO)"

Dette bekrefter professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Stein Erik Ulvund:

- Det er skrevet mye om barn som lyver, og hvordan foreldre kan takle dette. Men vi vet lite om motivasjonen hos foreldre som farer med løgn, sier han til forskning.no.

- Det er viktig å skille mellom løgn og tomme trusler. Tomme trusler oppdages før eller siden av barnet, og dette fører til at de mister tilliten. Foreldre bør tenke over hvilken konsekvenser dette kan få.

- Hvite løgner er derimot mer forståelig. Det er jo visse ting du ikke kan si fordi du ønsker å beskytte barnet. Og det finnes noe de ikke bør vite, som utroskap eller detaljer rundt et samlivsbrudd. Dette er sannheter som barnet har liten mulighet til å avdekke, og får derfor ikke så store konsekvenser. Tomme trusler er mer alvorlig.

Ulvund mener strategien kan være annerledes dersom barnet er eldre.

- Er barnet litt eldre, går det også an å forklare barnet senere at du måtte lyve i den bestemte situasjonen, og at det ikke passet å si sannheten der og da.

- Voksne tyr til usannheter hele tiden. Det er utrolig hvordan vi forskere fokuserer på barnas løgner, mens de voksnes oppførsel er mindre belyst. Jeg ønsker slik forskning velkommen. Voksne er rollemodeller som bør gå foran som et godt eksempel.

Straff aldri et barn som lyver

Ifølge Ulvund er det utrolig viktig at foreldre ikke straffer et barn som lyver. Barn som straffes etter å ha innrømmet en sannhet, læres opp til å lyve mer.

 - Straffer du barnet, lærer det at løgn lønner seg, sier han

Ulvund mer det likevel er viktig at foreldre viser at de skjønner at barnet lyver. Og lyver barnet for å dekke over at det har gjort noe galt, bør det heller følges opp med logisk handling enn kjeft.

- Har sønnen ødelagt sykkelen til naboen, kan han erstatte skaden med lommepengene sine.

 En annet triks er å ikke legge opp til situasjoner hvor barn får muligheten til å lyve. I stedet for å si ”jeg så du tok kaken i skapet” kan man heller si ”neste gang vil jeg at du spør først”.

- Da appellerer du mer til barnets indre stemme som sier at det er galt å stjele kake, avslutter Ulvund.

Referanse:

Gail D. Heyman, Diem H. Luu, Kang Lee
Parenting by lying, Volume 38, Issue 3 September 2009 , pages 353 – 369

Lenke:

University of Toronto: Lies my parents told me
 

Powered by Labrador CMS