I to danske skoleklasser lå stressnivået hos 55 prosent elevene like høyt som hos 20 prosent av voksne dansker.

Derfor blir flere danske ungdommer stresset

Danske ungdommer scorer høyere og høyere i diverse stresstester, og verst er det for jentene. Forskerne mener at forklaringen blant annet ligger i karakterjaget.

26.8 2017 04:00

Dansker blir mer og mer stresset, og det rammer særlig de unge jentene. Ifølge den siste Nationale Sundhedsprofil, utarbeidet av Syddansk Universitet og Sundhedsstyrelsen, har hver fjerde 16 til 24-åring et høyt stressnivå.

Ser vi bare på jentene, er tallet hele 33 prosent, og det er skummelt, mener overlege Marianne Borritz, som forsker på stress ved Arbejds- og Miljømedicinsk Afdeling, Bispebjerg Hospital.

– Kvinner scorer høyere på spørsmål omkring psykiske symptomer som stress. Om det skyldes en biologisk forskjell, en høyere refleksjonsevne eller noe helt annet, vet vi ikke, sier hun.

Forskere fra Aarhus Universitet har i en ny rapport studert to andreklasse-kull på to videregående skoler i Aalborg. Det fant ut at mer enn halvparten av elevene hadde et stressnivå som svarer til den mest stressrammede femtedelen av befolkningen. Denne femtedelen henviser man typisk til behandling.

Forskningen fremhever seks årsaker

Men hvorfor står det så dårlig til med ungdommen?

Norske forskere har nettopp gjennomgått over 2000 internasjonale vitenskapelige artikler om årsakene til stress i skolen. Ved å finstudere de 33 mest relevante studiene konkluderte de med at de seks vanligste årsakene til stress blant de unge er:

  1.  For lite tid til sosiale aktiviteter
  2.  Konflikter i hjemmet
  3.  Konkurranse mellom medelever
  4.  Manglende støtte fra lærere
  5.  Forventningspress fra en selv
  6.  Forventningspress fra skolen

Forskerne konkluderte også med at jenter er mer stresset i alle land, og at de bekymrer seg mer for skolen og fremtiden.

Ansvar for egen suksess kan føre til stress

Ifølge overlege Nanna Eller, som forsker på stress ved Arbejds- og Miljømedicinsk Afdeling ved Bispebjerg Hospital i Danmark og har 15 års erfaring med stresspasienter, stemmer de seks årsakene godt overens med virkeligheten blant ungdommene.

Hun nevner særlig eget forventningspress som en avgjørende faktor.


Et dårlig sosialt liv og egne forventninger til høye karakterer er noe av det som stresser unge jenter mest. (Foto: Antonio Guillem / Shutterstock / NTB scanpix)

– Når jeg snakker med elever i 9. klasse eller på videregående, opplever jeg at det kan være en enorm stressfaktor for dem at de har så mange valg. De har en opplevelse av å være ansvarlige for at prosjektet «livet» blir en suksess.

Karakterjaget må droppes

– Samtidig har det kommet høyere krav til hva det vil si å være en suksess. Det er ikke nok å klare å flytte hjemmefra, få en jobb og ha gode venner – karakterjaget har flyttet over fokus på at man skal være den beste i alt det man gjør, sier hun.

Nanna Eller mener at forsøkene på noen skoler, med faglig tilbakemelding i stedet for karakterer, er en fornuftig vei å gå. Det kan nemlig være en stressfaktor å bli testet hele tiden, og det fjerner fokus fra læring og utvikling.

– Unge mennesker trenger å bli anerkjent for å være den de er, i stedet for bare å bli anerkjent for det de gjør, fastslår hun.

Skill sosiale medier fra virkeligheten


Karakterjaget må droppes, og de unge må lære at det er i virkeligheten og ikke på nettet at de beste relasjonene blir skapt, mener Nanna Eller. (Foto: Catalin Petolea / Shutterstock / NTB scanpix)

Og ifølge Eller er det viktig å sette inn tiltak allerede i de første skoleårene, og flytte fokus fra prestasjon til læring.

– Ros elevene for de tingene de har arbeidet med, og fremhev overfor hele klassen der de enkelte elevene gjør framskritt, foreslår hun.

Dessuten peker hun på sosiale medier som en del av unge menneskers liv som kan være årsaken til stress, noe foreldre og lærere bør snakke med dem om.

– Det er en utopi å tro at man kan få dem til å droppe sosiale medier, men man kan lære dem å bruke det mer konstruktivt og få dem til å forstå at gode relasjoner bygges opp i virkeligheten og ikke på nettet, sier Eller.

Referanser:

A.M. Nielsen og L.C. Lagermann: Forskningsrapporten «Stress i gymnasiet» (2017)

Den norske metastudien publiseres av «Kunnskapssenter for utdanning i Forskningsrådet» om få uker.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.