Transplantert bæsj mot diabetes

Tarmfloraen kan ha en finger med i spillet både i diabetes og leversykdom. Nå har transplantasjoner av tarmbakterier hindret disse sykdommene hos mus.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Den danske adhd-studien er utført på mus. (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)

Dette nye feltet innen medisinen er ikke akkurat materiale for legeromaner:

Stadig nye resultater antyder at mylderet av bakterier i tarmen er å betrakte som et viktig organ i kroppen vår. En tarmflora ute av balanse ser ut til å henge sammen med en hel rekke sykdommer og lidelser.

Men hvordan fikser man en skadet tarmflora?

Det finnes allerede spredte rapporter om at transplantasjoner av bæsj fra en frisk person til fordøyelsessystemet til syke har gitt gode resultater, for eksempel mot alvorlige infeksjoner av Clostridium difficile.

Og nå peker tidlige resultater mot at slik behandling kanskje også kan brukes i kampen mot diabetes og ikke-alkoholisk fettleversykdom, ifølge en pressemelding fra European Association for the Study of the Liver (EASL).

Bakteriefrie mus

Tiphaine Le Roy og kollegaer fra INRA Institut Micalis tok utgangspunkt i ei gruppe sterile mus, altså spesielle gnagere som er vokst opp i et bakteriefritt miljø og som ikke har noen tarmflora.

Musene i forsøket reagerte også lett på en fettrik kost.

Så fikk dyra transplantasjoner av bakterier fra vanlige mus. Halvparten mottok prøver av tarmfloraen til friske mus, mens resten fikk bakterier fra mus som hadde symptomer på insulinresistens og leversykdom.

Resultatene viste at de sterile musene som hadde fått tarmbakterier fra syke mus utviklet insulinresistens og høyere konsentrasjoner av fett i leveren.

Kan bli behandling

- Denne studien viser at forskjellige mikrobesamfunn gir ulik metabolsk respons hos dyr, kommenterer Frank Lammert fra EASL.

- Ved å implantere mikrober fra friske mus, hindrer studieforfatterne utviklingen av leverinflammasjon og insulinresistens, som begge er indikatorer på leversykdom og diabetes.

Lammert mener transplantasjon av mikrober kan få en rolle innen behandling av slike lidelser.

Det er likevel viktig å huske at ikke alt som virker på mus har den samme effekten på mennesker.

Dessuten er ingen folk bakteriefrie i utgangspunktet. Dermed gjenstår det mye arbeid før forskerne kan si om transplantasjoner av bæsj faktisk kan hjelpe diabetikere og leversyke i framtida.

Referanse:

T. Le Roy et al., Gut microbiota transplantation demonstrates its causal role in the development of type 2 diabetes and fatty liver, presentert på the International Liver Congress, 19. april 2012.

Powered by Labrador CMS