Ikke alle hadde det best med det groveste brødet.

«Sunt» brød var ikke sunnere enn loff

Noen mennesker fikk en bedre blodsukkerprofil etter å ha spist grovere surdeigsbrød, mens andre hadde det bedre på industriprodusert loff. Tarmbakterier kan stå bak.

8.6 2017 04:00

Det er mye forskning som tyder på at fullkorn er bra for oss. Norske forskningsinstitusjoner har meldt at de som spiser fullkorn lever lenger, har en sunnere tarmflora og en fordel i kampen mot kreft.

Studier har også antydet at grovt gjør immunforsvaret bedre og at de som bytter ut mettet fett med fullkorn har lavere risiko for hjertesykdom.  

Men som på mange områder innen ernæringsforskningen, peker ikke alle resultatene i samme retning, skriver Tal Korem Weizmann Institute of Science og kollegaene hans i siste nummer av Cell Metabolism.

I en del studier er de positive effektene av fullkorn knapt merkbare, eller helt fraværende. Enkelte studier har til og med konkludert med at fullkorn hindrer opptak av mineraler i kroppen, skriver forskerne, og stiller spørsmålet:

Hvor stor er helseforskjellen mellom loff og grovbrød?

Og så testet de akkurat det.

Sammenlignet brød

Forskerne lot 10 friske forsøkspersoner spise industriprodusert hvitt brød i en uke. Brødet utgjorde rundt 25 prosent av det daglige kaloriinntaket. En annen gruppe på 10 personer spiste i stedet tilsvarende mengde av et tradisjonelt surdeigsbrød med mer fullkorn.

I neste runde av eksperimentet byttet gruppene brødtype.

Forskerne tok prøver for å sjekke hvilken effekt kostholdet hadde på en rekke prosesser i kroppen. De målte blodsukkernivåer om morgenen, nivåene av mineraler som kalsium, jern og magnesium og nivåene av fettstoffer og kolesterol i blodet.

De sjekket også funksjonen i nyrer og lever og målte flere stoffer som kan fortelle om betennelse eller skader i kroppen.  

I tillegg undersøkte de om det skjedde noen endringer i tarmfloraen.

Ingen forskjell

Resultatene kan kanskje komme som en overraskelse for noen.

De viste nemlig at det ikke var noen nevneverdig forskjell mellom gruppene. Loffen og surdeigsbrødet så altså ut til å ha omtrent samme virkning på kroppen. Tarmbakteriene så heller ikke ut til å la seg affisere. Floraen var tilnærmet uendret før og etter brødeksperimentet.

Men da forskerne så på hver forsøksperson, viste det seg at det var store individuelle forskjeller i blodsukkernivåene. Mens noen fikk høyere blodsukker av hvitt brød enn av grovbrød, var reaksjonen faktisk motsatt hos andre.

Er alt vi tror vi vet om sunn kost feil?

Ikke grovt nok til å vise forskjell

Professor Svein Olav Kolset ved Institutt for Medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo (UiO) er ikke spesielt overrasket over resultatet.

– Problemet er at de to brødtypene ikke har stor forskjell i fiberinnhold, skriver han i en e-post til forskning.no

Mens loffen i studien inneholdt fire gram fiber per 100 gram brød, hadde surdeigsbrødet seks. Bare to gram mer. Til sammenligning viser norske data at det er over åtte gram mer fiber i 100 gram sammalt hvete, sammenlignet med fint mel.

Grovbrødet forskerne valgte til forsøket var altså ikke særlig grovt, noe Kolset synes er litt underlig.

Han er imidlertid ikke særlig overrasket over de individuelle forskjellene.

– Vi har ulike sammensetning av bakerier i tarmen vår og det vil påvirke karbohydratomsetningen fordi bakterier er effektive på utnytte dem, skriver han.

Rokker neppe ved universelle råd

Data fra forsøket tyder på at tarmbakterier spiller en viktig rolle. Det viste seg at det var karakteristiske forskjeller mellom de som best tålte loff og de som hadde det bedre med surdeigsbrødet.

Korem og co kunne faktisk forutsi hvem som tålte hva, bare ved å analysere bakteriesammensetningen.

– Vår studie understreker hvor viktig det er med individuell tilpasning i kostanbefalinger, skriver forskerne i Cell Metabolism.   

De antyder at resultatene kanskje rokker ved rasjonalet for i det hele tatt å gi universelle kostråd.

Og det er kanskje ikke så overraskende, tatt i betraktning at to av forskerne bak studien også har vært betalte rådgivere for et firma som selger individuelle kostråd basert på analyser av tarmfloraen.

– Blandingen fag og forretning innen vårt fag er en stor utfordring, skriver Kolset ved UiO.

Han er uenig i at universelle kostråd har utspilt sin rolle.  

– Selv om det finnes individuelle forskjeller, vil det for større grupper være kostkomponenter som over tid kan dokumenteres å være positivt eller negativt for helsa.

– Slik dokumentasjon er bygd på en kombinasjon av epidemiologi, mekanismestudier på mennesker, dyreforsøk og kliniske forsøk. Anbefalinger bygger på alt dette.

Referanse:

Tal Korem m. fl., Bread Affects Clinical Parameters and Induces Gut Microbiome-Associated Personal Glycemic Responses, Cell Metabolism, juni 2017. Sammendrag. http://www.cell.com/cell-metabolism/abstract/S1550-4131(17)30288-7

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.