Tenker nytt om irritabel tarm

Er irritabel tarm en lidelse som skyldes psykiske problemer? Eller en tarmsykdom som forverres av overfølsomhet for noen av de vanligste matvarene i et sunt kosthold? Norske tarmforskere tror på en ny forståelse av folkesykdommen IBS.
18.8 2011 05:00


 

Opptil 20 prosent av befolkningen sliter med irritabel tarm (IBS) – en ufarlig, men ubehagelig tilstand med en rekke forskjellige symptomer: oppblåsthet, magesmerter, diaré, forstoppelse og seig avføring.

Selv om IBS er en av våre vanligste mage- og tarmplager, vet vi forbausende lite om hva sykdommen skyldes. Men det har lenge vært antatt at tilstanden er psykosomatisk – altså et psykisk problem som gir fysiske utslag i kroppen.

Det er kanskje ikke så rart.

Mange undersøkelser har nemlig vist at IBS-rammede ofte har psykiske plager som angst og depresjon, og andre ubestemmelige symptomer som tretthet og leddsmerter. Kvinner rammes dessuten langt oftere enn menn.

Fra psykologi til karbohydrater

Mange av pasientene mener at plagene er forbundet med visse typer mat. Men rådene fra legehold har vært å stresse ned, prøve å leve et regelmessig liv og ha et normalt, sunt kosthold.

Nå mener imidlertid forskerne ved Seksjon for gastroenterologi ved Universitetet i Bergen at både oppfatningen av sykdommen og behandlingsrådene kan være i ferd med å endre seg helt.

De tror psykologiske faktorer har mindre betydning enn antatt. I stedet mener de at tilstanden henger sammen med tarmens manglende evne til å hanskes med tungt fordøyelige karbohydrater, som det finnes mye av i vanlig, sunn mat.

Gruppa bestrider ikke at mageplagene ofte er akkompagnert av angst og depresjon, men de mener det slett ikke er sikkert at pasientens mentale trøbbel slår seg på magen. Ny internasjonal forskning kan peke mot at det faktisk er tilstanden i tarmen som påvirker psyken.

Mat lager trøbbel

Over 60 prosent av folk som sliter med IBS, mener ulike typer mat forverrer plagene. De hevder for eksempel at de er intolerante overfor melk eller hvete. Men når legen gjør tester for allergi mot melkeproteiner eller gluten, er resultatene ofte negative.

I de siste åra har det imidlertid kommet flere forskningsrapporter som peker i retning av at maten faktisk gir en negativ virkning. I motsetning til klassisk allergi, hvor kroppen reagerer på proteiner, ser det ut til at det er karbohydrater som fører til problemer.


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

I 2009 fant Jørgen Valeur og kollegaene hans fra Seksjon for gastroenterologi ved UiB at små mengder tungt fordøyelige karbohydrater forverret plagene hos mennesker med IBS. Friske mennesker opplevde ikke slike problemer.

I denne studien brukte de sukkeret laktulose, men annen forskning viser at flere tungt fordøyelige karbohydrater kan ha samme effekt.

Det gjelder for eksempel fruktsukker som det finnes mye av i epler, pærer, mango, sukkererter og honning.

Andre problemmakere er fruktaner og galaktaner som finnes naturlig i hvete, løk, kål, brokkoli, artisjokk, bønner og linser og som tilsetningsstoff i en del matvarer, i form av inulin.

FODMAPs

- De australske forskerne Peter Gibson og Susan Shepherd har introdusert begrepet FODMAPs (Fermentable Oligo-, Di- and Monosaccharides and Polyols) – altså tungt fordøyelige, fermenterbare karbohydrater, sier Valeur.

- De har vist at en diett med få FODMAPs er effektiv for å redusere plagene til folk som sliter med irritabel tarm.

Det samme kan gjelder uløselige kostfiber, som finnes i grove kornprodukter og mange typer grønnsaker.

- Leger har lenge oppfattet og behandlet IBS som en slags fibermangelsykdom, men dette synet er i liten grad vitenskapelig underbygget, skrev Valeur, Hilde Tang Hystad og Arnold Berstad fra UiB i Norsk tidsskrift for ernæring i 2010.

- Tilskudd av uløselig fiber hos IBS-pasienter ser faktisk ut til å forverre symptomene.

Interessant nok er det ikke første gangen denne hypotesen dukker opp i forskningsverden.

Glemt hypotese

- På begynnelsen av 1900-tallet snakket man om såkalt gjæringsdyspepsi. Forskere beskrev hvordan tungt fordøyelige karbohydrater kunne skape mageproblemer som til forveksling ligner irritabel tarm, sier Valeur fra UiB.

Men så kom 1970-tallet og fiberhypotesen til Denis Parsons Burkitt.


 

Denne irske forskeren hadde sammenlignet stammefolk i Afrika med vestlige pasienter og sett at mange av de typiske livsstilssykdommene i vesten var svært sjeldne i Afrika.

Burkitt mente fiberinnholdet i kosten spilte en nøkkelrolle, og konkluderte med at mer fiber kunne reduserte risikoen for blant annet tarmkreft, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Siden den gangen er det kommet både forskning som støtter og som taler imot en slik sammenheng.

Burkitts fiberhypotese er fremdeles bare det – en hypotese – men ideen fikk enorm oppmerksomhet blant folk flest. Snart ”visste” alle at et fiberrikt kosthold er bra både for helse og velvære.

- Begrepet gjæringsdyspepsi ble umoderne, og forsvant ut av både lærebøker og legekontorer. Men nå kan det altså være på vei inn igjen, sier Valeur.

De universelle helserådene om fiberkost og fem om dagen passer ikke nødvendigvis for mennesker med IBS, mener forskerne fra UiB.

Det ser likevel ikke ut til at maten er selve årsaken til problemene.

Gjæring og gass

- Vi vet ikke helt hvorfor noen typer mat gir problemer, innrømmer Valeur.

Men han og kollegaene har en mistanke.

De tror at plagene kan henge sammen med at tungt fordøyelige karbohydrater ikke brytes ned i tynntarmen, men fortsetter ned i tykktarmen hvor de blir utsatt for gjæringsprosesser som gir gass i tarmen.

Selv om IBS-pasienter ikke ser ut til å få mer luft i magen enn andre, kan dette likevel skape problemer.

- Det kan virke som om mennesker med irritabel tarm tåler mindre gass og volum før de opplever plager. Vi ser for eksempel at de har mer smerter enn friske når de får blåst opp en ballong i tarmen. Vi tenker oss at dette kan ha sammenheng med bakteriefloraen i tarmen, sier Valeur.

Bakterier i ubalanse?

De siste åra har vitenskapen fått stadig bedre teknikker for å utforske det yrende livet i menneskekroppen, og nye studier har vist at det ser ut til å være en forskjell på tarmfloraen hos IBS-pasienter og friske mennesker. Men foreløpig vet ingen helt hva dette betyr.


 

- Kanskje denne endrede tarmfloraen i seg selv skaper problemer, eller kanskje immunsystemet til mennesker med irritabel tarm reagerer annerledes på bakteriene, spekulerer Valeur.

- Mange med IBS kan relatere starten av sykdommen sin til en mageinfeksjon eller en antibiotikakur. En av teoriene er at infeksjonen eller antibiotikabehandlinga kan ha forstyrret den vanlige tarmfloraen.

- Men dette er utrolig komplisert. Det finnes over tusen bakteriearter i tarmen og disse kommuniserer seg imellom og med kroppen vår.

Det er faktisk ikke umulig at denne kommunikasjonen kan ha en helt direkte sammenheng med de psykiske problemene som IBS-pasientene ofte har, sier Valeur.

Angst og depresjon gir ikke IBS

Mange undersøkelser – også norske – har vist at pasienter med irritabel tarm er mer plaget av psykiske problemer enn befolkningen flest. Det er også mye som tyder på at stress kan forverre symptomene ved IBS. Derfor har mange antatt at lidelsen er psykosomatisk.

Men sammenhengen holder ikke nødvendigvis når man går inn i materien. Da Ragna Lind ved Universitetet i Bergen analyserte forholdet mellom mageplager og stress, angst og depresjon, konkluderte hun med at de psykiske plagene i liten grad kunne forklare tarmtrøbbelet.

- Sammenliknet med hva som er normalt i befolkningen, hadde pasientene mer angst og depresjon, men dette korrelerte ikke med graden av pasientenes plager, sier Lind til forskning.no.

Forskerne lurer derimot på om forstyrrelsene som disse menneskene har i tarmfloraen kan føre til psykiske problemer.

Bakterier endret adferden

- Det høres vilt ut, men tarmfloraen kan faktisk påvirke hjernen, sier Jørgen Valeur.

Det går tette nerveforbindelse mellom tarmen og tenkeboksen, og beskjeder sendes i begge retninger. Mye tyder på at bakteriene i tarmen også er med i denne kommunikasjonsløypa.

Forskning på mus viser for eksempel at forstyrrelser i tarmfloraen kan endre oppførselen hos mus, og at forsøksmus uten bakterier i tarmen ter seg på en annen måte enn de med.

Da Stephen M. Collins og Premysl Bercik oppsummert forskningen på dette feltet i 2009, konkluderte de med at ubalanse i bakteriefloraen kan påvirke personligheten til IBS-pasienter.

Denne forskningen er fortsatt bare i startgropa, men Valeur og kollegaene tror på et paradigmeskifte i forståelsen av lidelser som irritabel tarm. Kanskje på samme måte som oppfatningen om og behandlinga av magesår endret seg totalt på 1990-tallet.

Fra stress til bakterie

Denne lidelsen var også knyttet til livsstil og man antok at de smertefulle sårene ble forårsaket av stress og psykiske problemer.


(Foto: Colourbox)

Arnold Berstad, nylig pensjonert professor fra UiB, stod midt i den faglige disputten som oppstod da noen forskere begynte å argumentere for at magesårene skyltes infeksjon av bakterien Helicobacter pylori.

- Blant medisinere var det voldsomme reaksjoner mot antibiotikabehandling. Men etter at Bergen arbeiderblad publiserte pasienthistorier, begynte folk å kreve slik behandling. Til slutt måtte myndighetene gi etter.

I etterkant fulgte forsker Ingvard Wilhelmsen noen av pasientene som ble friske etter antibiotikabehandling. Ti år senere var de fremdeles friske, og de var også kvitt sine psykiske problemer, forteller Berstad.

Kanskje kan det forholde seg på en lignende måte med IBS-pasientene, spekulerer forskerne ved UiB.

Elefant

En annen faktor er at bare en liten andel av menneskene med irritabel tarm oppsøker lege for plagene. Og av disse er det enda færre som kommer til undersøkelse på universitetssykehusene.

- Undersøkelser av irritabel tarm blir gjort på denne gruppa. Vi vet at pasientene som også har psykiske plager oftere oppsøker lege. Dermed vil vi nok ikke se det samme bildet hos alle med IBS, sier Valeur.

Han mener det står mye arbeid igjen før forskerne forstår lidelsen. En av utfordringene er at de ulike fagmiljøene som forsker på irritabel tarm ikke snakker sammen.


IBS-elefanten.

- Dette er som å studere en elefant. Noen studerer snabelen mens andre undersøker tennene eller halen. Ingen ser på hele bildet. De som undersøker psykologien gjør sine funn, men de psykiske problemene gir ikke nødvendigvis IBS.

- Vi ser saken fra vårt ståsted, og tenker at det kan være tarmfloraen som er årsaken til begge deler.

Referanser:

Jørgen Valeur & Arnold Berstad, ”Fem om dagen” – tøft for magen?, Tidsskrift for Den norske legeforening, nr 22, 19. november 2009.

Arnold Berstad, Jørgen Valeur, Kristine Lillestøl, Ragna Lind, Mette Helvik Morken, Kine Gregersen, Gülen Arslan Lied & Erik Florvaag, Matoverfølsomhet – et paradigmeskifte?, Allergi i praksis, 1/2011.

Hilde Tang Hystad, Jørgen Valeur, Arnold Berstad, Bør personer med irritabel tarm spise mindre tungt fordøyelige karbohydrater?, Norsk tidsskrift for ernæring, nr 1, 2010.

R. Lind, G. Arslan Lied, K. Lillestøl, J. Valeur, A. Berstad, Do psychological factors predict symptom severity in patients with subjective food hypersensitivity?, Scandinavian Journal of Gastroenterology 45(7-8), s 835-843.

Peter R. Gibson & Susan J. Shepherd, Evidence-based dietary management of functional gastrointestinal symptoms: The FODMAP approach, Journal of Gastroenterology and Hepatology, 25, 2010, s 252-258.

Stephen M. Collins & Premysl Bercik, The Relationship Between Intestinal Microbiota and the Central Nervous System in Normal Gastrointestinal Function and Disease, Gastroenterology, 2009, vol 136, s 2003-2014.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.