- Gravide bør dra på bondegård for å piffe opp immunsystemet

Barn som bor på gård har langt lavere risiko for å få allergi enn andre barn. Nå vet forskerne mer om hvorfor.

På en bondegård blir barn utsatt for et stort mangfold bakterier og andre mikroorganismer. Det er gunstig for dem. (Foto: Kerstin Mertens/Samfoto)

– Gravide kvinner bør dra ut til en bondegård og få fart på barnets immunsystemet, mener den svenske forskeren Anna-Carin Lundell.

Forskere ved Gøteborgs universitet har fulgt 65 friske, nyfødte barn i tre år. Alle barna bor på landsbygda, og halvparten bor på gårder med kyr og melkeproduksjon.

Det viste seg at de barna som ble født på en gård hvor Dagros og Litago også bodde, bare hadde en tiendedel så stor risiko for å utvikle allergi, sammenliknet med de andre barna i Västra Götaland.

Nærmere et svar

Nå er det ikke en revolusjonerende nyhet at barn som vokser opp på bondegård har lavere risiko for å få astma og allergi. Det har forskere diskutert i femten år. 

Men de svenske forskerne mener de har kommet langt i å forstå hvorfor dette skjer.

For første gang er det vist at barn som blir allergiske har en høyere andel umodne B-celler som nyfødte enn de som forblir friske.

B-celler er koblet til utviklingen av allergi.

Bakterier beskytter

Anna-Carin Lundell har ledet en studie som forklarer hvorfor det er bra for barn å vokse opp på gård. Foto: Gøteborgs universitet

Forskere som jobber med allergier har lenge sett at umodne immunceller kan være forklaringen på den store forekomsten av astma og allergi i den vestlige verden, men ingen har klart å påvise dette tidligere, sier Lundell.

Men den norske professoren Karin C. Lødrup Carlsen vil ikke være med på at den nye svenske studien revolusjonerer fagfeltet. Den støtter allikevel godt opp under kunnskapen forskerne har om immunologiske modningsprosesser og allergi.

Carlsen leder en forskergruppe ved Universitetet i Oslo (UiO) som studerer astma og allergiske sykdommer hos barn og unge.

Hun forteller at det foregår mye forskning på dette nå, både i Norge og internasjonalt.

Flere andre studier har vist at det er positivt å vokse opp på gård med fjøs og stall, for å bli beskyttet mot allergi. 

Karin C. Lødrup Carlsen mener at den mye omtalte hygienehypotesen stadig får mer støtte, også i denne studien fra Sverige. (Foto: Universitetet i Oslo)

Hygienehypotesen, som går ut på at barn har godt av å bli utsatt for ulike bakterier, får stadig større gyldighet, mener Carlsen.

– På en gård blir man utsatt for et stort mangfold av bakterier og andre mikroorganismer. Vi vet at folk som lever tett på der dyr bor, for eksempel de som tilhører kirkesamfunnet Amish, har mindre astma og allergi enn andre. 

Ingen takk til dyra

Det er ikke nødvendigvis bakterier og virus fra dyra i seg selv som gir den gunstige effekten, sier Carlsen. Hun mener det like gjerne kan dreie seg om miljøet som dyr og mennesker lever i på gården.

I motsetning til den svenske forskeren, vil ikke Carlsen anbefale gårdsturer.

– Vi vet ikke om det er noen hjelp for gravide og foreldre med nyfødte å ta seg en tur til en gård en gang i blant, eller om du faktisk må bo på gården for å bli utsatt for disse mikroorganismene.

Norske allergiforskere ved UiO og Helse Sør-Øst skal i høst starte opp en stor studie sammen med internasjonale samarbeidspartnere. Her håper de å få svar på disse spørsmålene.

Har melka betydning?

Den svenske studien er gjort på barn som er født på gård med melkeproduksjon. Det er ikke helt tilfeldig.

Det har lenge har vært diskusjoner i forskerkretser om upasteurisert melk gir mindre risiko for astma og allergi.

I 2001 undersøkte forskere flere tusen barn i Østerrike, Tyskland og Sveits som drakk upasteurisert melk og bodde på gård. Studien viste at denne melka ga en sterk beskyttelse mot allergi.

Forskerne i Gøteborg  har spurt deltakerne i sin undersøkelse om kosthold, blant annet om de drakk upasteurisert melk.

– Våre data på melkebøndenes kosthold og inntak av upasteurisert melk er ikke analysert ennå. Men fordi svenske helsestasjoner advarer foreldre å gi barna denne melka, kan det være for få barn i denne studien som drukket slik melk, sier Lundell.

Forskning har tidligere vist at barn som får drikke upasteurisert melk tidlig i livet, får en sterk beskyttelse mot allergi. Men hvor mye bakteriene for melka betyr for beskyttelse mot allergi, er fortsatt et ubesvart spørsmål. (Foto: Colorbox)

De får kanskje derfor ikke noe godt svar på om melka kan ha betydning.

Anbefaler ikke rå melk

Upasteurisert melk, eller rå melk som den også kalles, har vært forbudt å selge i Norge siden 1951. Diskusjonen har gått om dette er et riktig forbud.

Carlsen sier at det ikke er holdepunkter i forskningen for å si at det er bra for barn å få upasteurisert melk.

– Hvor mye bakteriene fra melka betyr for beskyttelse mot allergi, framfor andre miljøfaktorer i livet på en bondegård, er så langt et ubesvart spørsmål, sier hun

Referanse:

Anna-Carin Lundell mfl: High Proportion of CD5+ B Cells in Infants Predicts Development of Allergic Disease. The Journal of Immunology, 13. juni 2014. Sammendrag

 

Powered by Labrador CMS