Ny forskning antyder at babyen tidlig utvikler en egen tarmflora, som kan være avgjørende for risikoen for sykdom senere i livet. (Foto: Nadia Cruzova / Shutterstock / NTB scanpix)

Bakterier i babybæsj spår om astma og allergi

Bleia til et fire uker gammelt spedbarn kan inneholde hint om risikoen for framtidig allergi og astma.

I de siste åra har mange studier knyttet den økende forekomsten av allergi og astma til bakterier.

Det kan for eksempel se ut til å være beskyttende å vokse opp i et miljø med flere mikrober. Og keisersnittbabyer – som er mindre eksponert for moras bakterier under fødselen – kan ha økt risiko for allergi og astma.

Og i forrige uke kom en studie som kaster mer lys over saken: Den viste at barn som senere fikk astma eller allergi hadde en unormal tarmflora allerede en måned etter fødselen.

Spesiell tarmflora

Kei E. Fujimura fra University of California og kollegaene hennes analyserte avføringsprøver fra 130 barn. De første prøvene var blitt tatt da barna bare var en måned gamle. Dermed kunne forskerne sammenligne det tidlige bleieinnholdet med helsa til ungene flere år etter.

Resultatene viste at spedbarn med en viss sammensetning av bakterier i bæsjen hadde tre ganger så høy risiko for å få allergi innen toårsalderen og astma innen fireårsalderen.

Tarmfloraen i denne gruppa skilte seg ut ved at de inneholdt lite av visse typer bakterier, som Bifidobacterium, Akkermansia and Faecalibacterium. Samtidig var det mer av noen grupper sopp, som Candida og Rhodotorula.

Og forskerne mener at forskjellene i tarmflora kan være en direkte årsak til den økte risikoen for sykdom.

Betennelseshemmende stoffer

Mikroorganismene i tarmen er slett ikke passive passasjerer. De gjør ting. Når bakterier bryter ned næringsstoffer i tarminnholdet, lager de samtidig nye stoffer. Fujimura og kollegaene gjorde også analyser av slike stoffer i avføringsprøvene.

Analysene viste at en normal tarmflora lagde en rekke stoffer som er kjent for å kunne hemme betennelse.

De virker positivt på en type celler i kroppen som er med på å holde immunsystemet vårt under kontroll, ifølge forskerne. Og det er jo nettopp et immunsystem ute av kontroll som ser ut til å være årsaken til allergi og astma.

Hos babyene med høy risiko for disse sykdommene, fantes det lite av de betennelseshemmende stoffene.

Framtidig behandling?

Forskerne antyder at analyser av babybæsj kan bli et verktøy for å finne ut hvilke barn som har høy risiko for å utvikle allergi og astma. Og kanskje kan vi også forebygge lidelsene ved å korrigere en uheldig tarmflora tidlig i livet, skriver forskerne i Nature Medicine.

På den annen side bør vi nok være forsiktige med forventningene. Forskningen rundt tarmflora og helse er fortsatt i startfasen.

I 2015 advarte danske forskere mot et overdrevet fokus på tarmbakterienes betydning for helsa.

En annen sak er at vi slett ikke har noen god oversikt over hvilke bakterier som faktisk finnes i en normal tarmflora.

For ikke å snakke om virus. Vi vet det finnes hauger av dem i tarmfloraen, men har lite peiling på hvordan de påvirker oss og bakteriene våre.

Her er det bare å følge med på forskningen i åra som kommer.

Referanse:

K. E. Fujimura m.fl., Neonatal gut microbiota associates with childhood multisensitized atopy and T cell differentiation, Nature Medicine, september 2016.

Powered by Labrador CMS