I dag er stedet bare søvnig svensk landsbygd. Plassen er heller ikke nevnt i noen gamle skrifter. Så hvorfor dukker det opp gullfigurer og bronsebyster i Västra Vång i Blekinge?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Utgravingsområdet ved Västra Vång i Blekinge. (Foto: Max Jahrehorn, Blekinge museum)
Innbyggerne i det landlige området av Sør-Sverige burde kanskje ha sine mistanker. I løpet av årene har det dukket opp ett og annet som kunne peke i retning av at noe har skjedd på dette stedet, for lenge, lenge siden.
Her finnes gravhauger fra vikingtida. Og på 1860-tallet spadde innbyggerne opp en sekskilos vikingskatt med smykker og over 4000 mynter i sølv. Men ingen har ant betydningen av stedet før nå.
Det hele begynte i 2004, da forskere fra Blekinge museum fant en liten bronsemaske med keltiske kjennetegn. I 2012 og 2013 var arkeologene tilbake for å se om det var mer å hente opp fra jorda. Det var det.
Gubber av gull
Ikke mindre enn 29 gullgubber ble hentet opp fra bakken. Dette er små, flate gullfigurer som forestiller gubber eller koner.
29 slike gullgubber ble funnet ved Västra Vång i Blekinge. Hver av figurene er ikke mer en 1-2 centimeter høy. (Foto: Max Jahrehorn, Blekinge museum)
Figurene stammer fra rundt 500-tallet og noen århundrer framover. De er ikke mer enn 1-2 centimeter høye. Likevel har de stor betydning, mener de svenske arkeologene.
- Funn av gull fra denne tida viser at mennesker i området blant annet hadde tjent som soldater i den romerske hæren, sier Björn Nilsson fra Södertörns högskola i en pressemelding.
- Her oppe i Norden ble gullmyntene som var soldatenes betaling støpt om, for eksempel til gullgubber og kullkoner.
Gubbene blir gjerne funnet på steder forbundet med makt og ritualer, skriver Blekinge museum.
Dette er Sveriges tredje største funn av slike gullgubber. Og i tillegg skjulte jorda i Vång fem små bronsebyster og en hel del ubestemmelige metallgjenstander.
Dette og to av de fem andre hodene som ble funnet minner om masken som dukket opp i 2004. De har trekk fra keltisk kultur. (Foto: Max Jahrehorn, Blekinge museum)
Kan ha vært kultsted
Forskerne har også funnet tegn etter jernproduksjon, smiedrift, tilvirking av glassperler og håndverk i bronse, samt en haug av hustufter og andre vanlige boplassfunn.
Disse sporene forteller at dette har vært en boplass i jernalderen, skriver Blekinge museum på sine nettsider.
Men det er nok de karakteristiske metallfunnene som får arkeologene til å bli klamme i hendene.
To av bystene skiller seg fra de andre. De har typiske romerske trekk, og har antageligvis vært montert på bronsekar. Dette forseggjorte hodet er datert til 200-tallet e. Kr. (Foto: Max Jahrehorn, Blekinge museum)
Alle ble funnet på en majestetisk høyde midt i boplassen. Kanskje har stedet vært mer enn en boplass? Kanskje har den vært en kultplass?
Mye taler for at stedet har vært et viktig senter i jernalderen, skriver museet.
Västra Vång har en sentral beliggenhet ved Østersjøen, et viktig handels- og kontaktområde. Funnene viser at jernalderens innbyggere i Vång var godt kjente med verden rundt seg, konkluderer de.
