Hele solsteiner er sjeldnest – mange av steinene ser ut til å ha blitt knust med vilje.

Mystiske solsteiner dukker opp på steinalderplass

Hvorfor har steinalderfolk brukt time etter time på å risse inn soler, åkre og edderkoppspinn på små steiner?

9.9 2017 05:00

Et vell av steiner har dukket opp ved en arkeologisk utgraving på det sørlige Bornholm i Danmark. De små steinene er utstyrt med motiver som steinaldermennesker har risset inn for omkring 5000 år siden.

Mesteparten av de i alt 300 steinene og fragmentene har blitt døpt «solsteiner», fordi de er hugget runde og på overflaten er preget av sirkler som «stråler». Men også firkantede steiner med noe som ligner åkre er funnet, og en håndfull med noe som ligner edderkoppspinn. Særlig de to sistnevnte representerer en helt ny gruppe funn.

Er de brukt som tempelpenger? Amuletter? Til å markere overgangen fra en gammel gravtradisjon til et ny? Noe helt annet?

– Det er «the million dollar question». Solmotivene ser vi også andre steder, men de firkantede steinene med motiv fra åkerbruk er veldig merkelige. Det er umulig å vite akkurat hva de ble brukt til, mener Lars Larsson, som professor emeritus ved det svenske Lund Universitet og som kjenner til utgravingen.


Tre eksempler på åkersteiner – steinen i midten ble funnet i 2014 og var det første som gjorde forskerne bevisste på at det snakke om annet enn solsteiner. Steinen tolkes som en innhegnet åker. (Foto: Bornholms Museum)

Lykketiøringer?

Vasagård, der steinene er funnet, er en stor plass som ligger om lag to kilometer sørvest for Aakirkeby på Bornholm. Stedet er delt i to av en elvedal og ser ut til å ha vært brukt som kultplass for en lang rekke rituelle handlinger i steinalderen.

Solsteinene, åkersteinene og edderkoppsteinene sannsynligvis inngått i de rituelle handlingene. Det skyldes at flere av steinene ser ut til å ha blitt brent eller knust med vilje, og fordi det er funnet så mange av dem.

Noen av steinene ser til og med ut til å ha fungert som lykkemynter.


To av de slitte steinene som kan ha fungert som steinalderfolkets lykkemynter. Til venstre en åkerstein, til høyre en solstein. (Foto: René Laursen, Bornholms Museum)

– Flere av solsteinene og en enkelt åkerstein er veldig slitte, så det ser ut til at noen har tatt vare på den i årevis, omtrent som Onkel Skrues lykketiøring, forteller Finn Ole Sonne Nielsen, som er sjefarkeolog ved Bornholms Museum som samarbeider med Nationalmuseet, Aarhus Universitet og Københavns Universitet om utgravingene.

Vasagård: Et «utrolig» byggeprosjekt

Vasagård-området var trolig et gjennomritualisert steinaldersamfunn, forteller Nielsen.

I steinalderen har Vasagård vært omgitt av «palisaderekker» – en slags stolpegjerder som har stått i flere lag og med flere innganger. Innenfor innhegningen har det blant annet stått små runde soltempler som antagelig også har blitt brukt i ritualer.

Gang på gang har bygningsverket blitt fornyet – ikke reparert – og tonnevis av trær har blitt felt for å opprettholde det gigantiske monumentet. Et «helt utrolig» byggeprosjekt, forteller sjefarkeologen.

– Det har gått så mange trær at det nesten er vanskelig å tro. Når man bruker så store ressurser på noe, må det ha med religion å gjøre, sier Nielsen.


Et kart over Vasagård. Tvers gjennom går elvedalen. (Kart: Bornholms Museum)

Kan representere overgang mellom liv og død

De første solsteinene dukket allerede opp i 1995, på en annen kultplass, Rispebjerg, omkring åtte kilometer øst for Vasagård. Men det er på Vasagård de fleste er funnet.

– Solsteinene har vi kjent en stund, men åkersteinene er noe helt nytt – bare i går fant vi fire stykker – og varianten med edderkoppnettet er også noe vi ikke har sett før. De gir oss et helt unikt innblikk i livet i steinalderen, sier Nielsen.

Spørsmålet er hva steinene forteller. Å si at de har blitt brukt rituelt, sier ikke så mye, mener Lars Larsson fra Lund Universitet.

– Men det må være en eller annen mening med at de ser ut til å ha blitt deponert samtidig og er brent og knust. Kanskje representerer de en form for overgang mellom liv og død, sier professoren.

De døde var en naturlig del av livet


Arkeologene har funnet ti spindelvevssteiner. (Foto: René Laursen, Bornholms Museum)

Ild var veldig viktig for steinalderens mennesker, som blant annet brant økser og dyreknokler. Ilden representerte ikke ødeleggelse, men transformasjon, forklarer Larsson.

– En transformasjon til en annen verden, kanskje en måte å flytte gjenstander dit. Vi vet ikke hvordan den forbindelsen virket, men den har noe å gjøre med guder eller forfedre. 

Steinaldermenneskene hadde antagelig et helt annet forhold til døden og til forfedrene sine enn vi har i dag, og de døde ble betraktet som en naturlig del av livet, forteller Larsson.

Forskerne tolker edderkoppsteinene som et symbol på dødsriket, mens de andre steinene har dukket opp i forbindelse med såkalte «systemgraver».

Steinalderfolk festet med forfedrene sine


Systemgraven fra Vasagård Vest. Flere steder er bunnen ren skifer, noe som betyr at de folkene som har gravd graven, har hugget den ut. (Foto: Bornholms Museum)

Systemgravene er en spesiell type grav som ble brukt i stor stil på Vasagård i 500–600 år, fram til de plutselig ikke brukes lenger. De blir avløst av palisadegjerder og de stolpesirklene som forskerne tolker som en slags soltempler. Det er rundt denne overgangen at steinene blir funnet i konsentrerte mengder i gravene. Kanskje som et symbol på en endring i måten man behandlet de døde, spekulerer Finn Ole Sonne Nielsen.

– Jeg tolker det som at den eldre typen anlegg ikke duger lenger, så derfor manifesterer de at en epoke er avsluttet ved å la solen gå ned over den. Man «usynliggjør» det eldre monumentet ved å dekke det til, sier han.

Noen forskere mener at systemgravenes funksjon var en slags oppbevaring av utvalgte medlemmer av samfunnet. Knoklene ble kanskje gravd opp igjen og plassert i skjelettkamre, såkalte steindysser, og brukt til rituelle formål.

– Man gjorde ære på forfedrene og synliggjorde dem. De ble kanskje hentet fram ved ritualer eller fester, sier Nielsen, som forestiller seg at man senere begynner å brenne de døde.

– Men det kan vi fortsatt ikke bevise, legger han til.

Gir forståelse av gudsdyrkelse


Samlingsplassen ved Vasagård er datert til 2900–2800 f.v.t. og har vært omgitt av palisader. Innenfor palisadene er funnet stolpehull etter sirkulære stolpekretser som tolkes som kulthus. (Foto: Michael S. Thorsen)

Solsteinene og åkersteinene ligger tett sammen og må ha inngått i samme ritual, mener forskerne. I en vitenskapelig artikkel fra 2016 redegjør en av arkeologene knyttet til prosjektet, Flemming Kaul fra Nationalmuseet, for hvorfor de firkantede steinene forestiller åkre.

På flere av dem er det bilde av en plante med en skjerm på. Det tolker Flemming Kaul som en forstørrelse av kornet på åkeren. Men det er likevel vanskelig å si hva betydningen av dette var.

Selv mener han at steinene kan være inngått i en form for magiske ritualer omkring avling eller solverv.

– Jeg forestiller meg at på bestemte tidspunkt av året har man hatt noen magiske ritualer der solsteinene passerte over de steinene som forestiller åkre. De nye steinene lukker opp en helt annen forståelse for steinalderens guddomsdyrkelse, sier Kaul.

– Vi aner ikke

Eller kanskje handler det verken om å lukke graver eller hjelpe avlingen på vei, men om å markere en astronomisk begivenhet som for eksempel en solformørkelse, mener adjunkt Rune Iversen, som arbeider ved Københavns Universitet og også er involvert i utgravingene.

– Det kan også være en form for opptelling, hvem vet? Noe av det mest spennende ved de siste funnene er at vi har fått en variasjon i mønstrene, sier Iversen.

Noen av steinene har uten tvil hengt sammen og vært del av en større, utsmykket skiferplate. Deretter er platen brukket opp og stykkene hugget runde eller firkantede, og deponeringen i systemgravene har dermed vært en sekundær funksjon, forklarer Iversen.

– Men hva har den opprinnelige funksjonen vært? Hva representerer de? Hva er de uttrykk for? Er det tempelpenger, er det inngangsbilletter til soltemplene på Vasagård, er det noe vi ikke engang kan forestille oss enda? Vi aner ikke. 

Edderkoppspinn kan symbolisere dødsriket

Arkeologene på Vasagård har også funnet om lag 10 steiner med motiver som ser ut som edderkoppspinn. Sjefarkeolog Finn Ole Sonne Nielsen har et forslag til betydningen, inspirert av et kalkmaleri i Frankrike.

– På dette maleriet er himmelrike avbildet som et spindelvev. Det er 4000 års tidsforskjell, noe som selvfølgelig er mye, men det er den eneste parallellen jeg har funnet, sier han.

Steinalderens mennesker har vært klar over at edderkopper fanger levende byttedyr i nettet og dreper dem, og de har sett solens morgenstråler skinne gjennom vanndråper på edderkoppspinnet. En form for solfanger.

– Jeg tror det er et bilde på en annen verden. Et symbol på dødsriket, sier Nielsen.

Referanse:

F. Kaul, J. Andresen og M.S. Thorsen: «Recent finds of Neolithic miniature rock art on the island of Bornholm – including topographic motifs», Adoranten (2016)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse