Jernaldergården Sosteli ligger ved Kyrkjebygda i Åseral kommune i Vest-Agder.

Solide steinmurer etter et langhus målt til hele 45 meter er blant de imponerende sporene etter fortida som du kan se om du reiser hit.

Men stedet har mer på lager.

I mer enn femti år har prøver fra arkeologiske utgravninger i Sosteli ligget i magasinet hos Nationalmuseet i København.

Nå viser det seg at disse prøvene er en liten skattkiste med ny informasjon om livet i Norden i jernalder og tidlig vikingtid.

Spor av hamp

Ferske analyser av prøvene viser at det i perioden mellom år 650 og 800 etter Kristi fødsel ble dyrket hamp på gården.

Dette er ikke første gang det er funnet spor av dyrking av hamp i Norge så langt tilbake.

• Les også: Kartla genene til hasjplanten

Resultatene skiller seg likevel ut fordi det er gjort så tydelige funn.

- I de andre tilfellene er det enkeltfunn av pollenkorn. Her er det funnet veldig mye mer, sier arkeolog og fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar til forskning.no.

Tau og tekstiler

Sosteli ligger dessuten mye mindre sentralt enn andre steder der det er gjort lignende funn.

Hamp er samme plante som cannabisplanten som brukes til hasj. Det er imidlertid ingen tegn på at cannabis ble brukt til rus.

Tekstiler og kanskje tauverk er det mest sannsynlige.


- I glemmeboka

Materialet som kom for dagen ved en tilfeldighet stammer fra norsk-dansk forskningssamarbeid om Sosteli på 1940- og -50-tallet.

Det dreier seg om prøver av pollen, eller blomsterstøv, fra myr.

- Prøvene hadde gått i glemmeboka, så det var svært spennende å finne dem, sier Catherine Jessen ved det danske Nationalmuseet til forskning.no.

Takket være informasjon lagret i arkivene kunne alle nødvendige data hentes fram.

Stylegar og Jessen presenterer sine nye funn i en artikkel i siste utgave av tidsskriftet Viking.

Jessen er geolog og har pollenprøver som spesialfelt. Hun sier at myra der undersøkelsene ble gjort nå er drenert. Torva er tørrere og forholdene for å gjøre tilsvarende pollenfunn i dag er derfor dårligere.

Samarbeid

De mer enn femti år gamle prøvene er et resultat av samarbeid mellom to viktige nordiske forskningsprofiler.

På norsk var side ble utgravingen ledet av en av etterkrigstidas viktige norske arkeologer, Anders Hagen.

• Les også: Eldgammelt tøystykke avslører hemmelighet

På dansk side bidro Jørgen Troels-Smith, som var ledende i å ta i bruk nye naturvitenskapelige metoder som pollenanalyse i arkeologiske undersøkelser.

Begge er nå gått bort, men fortsatt gir samarbeidet deres ny kunnskap om livet i Norden ved inngangen til vikingtida.

Lagt til bløting

Pollen av hamp kan ikke fly særlig langt med vinden. Derfor mener man at hampplantene etter høsting må ha vært lagt på myra mer eller mindre akkurat på det stedet der de arkeologiske prøvene ble tatt 1100 år seinere.

Plantene kan ha vært plassert i myra som en del av metoden man bruker til å lage fiber av hamp. De må nemlig legges fuktig slik at de ytre fibrene kan fjernes.

Forskerne avviser muligheten av at det er ville planter som er høstet. De mener at dette må være resultat av dyrking av hamp.

Nesten på heia

Sosteli ligger opp mot Setesdalsheiene og langt fra kjente maktsentra i jernalderen. Det er ikke et naturlig sted å begynne å dyrke hamp.

- Reell innføring av hampdyrking må ha kommet mye tidligere enn det kom til Sosteli, sier Stylegar.

Tidligere er det gjort funn av frø av hamp på Valum på Hamar, datert til 400-tallet. Det er også funnet cannabisfrø i Oseberggraven og i pollenundersøkelser fra Borre i Vestfold og Ljøgottjern i Ullensaker.

Dårlig bevart

- Vi vet ikke om hamp ble brukt i forbindelse med rus. Det meste ble nok brukt til tekstilproduksjon, sier arkeolog Marianne Vedeler ved Kulturhistorisk Museum i Oslo.

Hun er ekspert på tekstiler fra vikingtid og middelalder og har ikke vært involvert i den nye studien.

• Les også: Fant 30 000 år gammel farget tråd

I likhet med linplanten kan fiber fra hamp brukes til klær og andre tekstiler. Hamp kan som kjent også brukes til tau.

- Hamp har fiber som kan brukes som lin, men er litt grovere, forteller Vedeler til forskning.no.

Utfordringen for arkeologene er at tekstiler laget av hamp og lin blir dårlig bevart.  Det er derfor vanskelig for arkeologene å si noe om hvor mye disse tekstilene ble brukt. Ull vet man mer om, fordi fibre av ull som regel holder seg bedre enn plantefiber.

Sosteli brukt i 900 år


Ifølge artikkelen i Viking er produksjon av hamp kjent i Sverige rundt år 700.

Den nye studien utvider også kunnskapen om andre sider av Sostelis historie. Før trodde man at denne typen ødegårder ble forlatt på 500-tallet.

De nye undersøkelsene viser tegn på dyrking fra år null og helt til år 900.

Slike ødegårder finnes blant annet på Lista og på Jæren.

Forskerne har ennå ikke undersøkt hele skattkisten av gamle prøver.

Det ligger mer lagret som de vil begynne å se på neste år. Det kan derfor komme flere overraskelser fra Sosteli.

Referanse:

Catherine Jessen og Frans-Arne Stylegar: “Ødegården Sosteli i Åseral fra romertid til vikingtid.” Viking. Norsk arkeologisk årbok, 2012.