Mellom Østfold og svenske Bohuslän finner du Nord-Europas tetteste forekomster av helleristninger. Mer enn 2700 felt er prydet med bilder av krigere, skip og annet man gjerne finner på helleristninger.

Forskerne regner med at de ble ristet innenfor en tidsperiode på rundt 200 år i løpet av den yngre bronsealderen. Mer eksakt mellom år 700 og 500 før vår tidsregning.

Ikke religion

Blant arkeologer har det vært vanlig å se helleristninger i sammenheng med bronsealderens religion. Man har sett for seg en religion basert på tilbedelse av solen, kilden for alt liv, og en dyrking av fruktbarhet.

Men denne tenkningen gir dårlige svar på hva ristningene på hellene i Østfold faktisk betyr, mener David Vogt. Førstkommende fredag avlegger han en doktorgrad der han hevder at helleristningene i stedet handler om økonomiske forhold i dette området.

- Dette med å tolke helleristninger i forbindelse med soltilbedelse og fruktbarhetskultus har vært standard tankemåte innen bronsealderforskningen når det gjelder tolkning av helleristninger. Men tankemåten bygger på foreldede teorier i samfunnsvitenskapelige fag som sosiologi og sosialantropologi, teorier som ble forlatt i disse fagene allerede på 1920-tallet, sier Vogt.

Kulturell evolusjon

Vogt peker på at dette religionshistoriske tankegodset særlig kan spores til den britiske antropologen James Frazer (1854-1941), en spennende personlighet som nok fremdeles leses, men ikke akkurat tas alvorlig som fagperson. Frazer utviklet teorier som hevdet at kulturer og religioner gjennomgikk en evolusjon som lignet den man finner i biologien.

Religioner på det “primitive” utviklingsstadiet handlet stort sett bare om mat, mente Frazer. Meningen med religionen var å bruke magiske midler for å stimulere og kontrollere naturkreftene slik at det ble mer å spise.

- Dette synet preget sosiologien og sosialantropologien til 1920-tallet, men ble så forlatt. Men i arkeologien har dette vært med videre som en underliggende struktur. Det som har vært mitt prosjekt har vært å dekonstruere denne myten og å heller begynne på nytt, og prøve å bringe helleristningene og symbolene på dem mer i kontakt med moderne tenkning.

Særlig er Vogt opptatt av “sosial semantikk”: Læren om hvordan tegn og symboler fungerer i samfunnet. Med denne tenkemåten blir det viktigere å se hva som er avbildet. Det er mye tøffe krigere med hjelmer og sverd, store skip som var et militært hjelpemiddel, og vogner som var makt- og høvdingsymboler. Kan det ha vært for å skremme bort folk?

Maktgraffiti?

- Er det slik at du mener at helleristningene vi finner i Østfold er en slags maktgraffiti som sier “Her ruler vi, ikke kødd med oss?”

- Ja, det kan man si. Det du har er en ekstrem symbolstruktur som er eksponert i et veldig spesialisert og veldig viktig økonomisk landskap.

- Hvis du analyserer landskapet, noe veldig mye av min avhandling handler om, så ser du at helleristningene viser vei til et glemt kulturlandskap. Ristningene ligger tett knyttet til leirjordsområder, og vi vet at i bronsealderen var ikke leirjord særlig brukt til korndyrking. Så hva ble leirslettene brukt til? Noen svar har vi fått gjennom pollenanalyser. Analysene viser at disse leirslettene ble ryddet og gjort til åpne gressletter, der kvegflokker gikk og beitet.

Kveg er penger

I bronsealdersamfunnet, som i mange samfunn i dag, var kveg penger. Dette området ble brukt til kvegoppdrett, og hadde få boplasser. Men området ble kontrollert fra høvdingseter annensteds, som så har trukket ut kapitalen av disse områdene. Området var altså et slags skattkammer.

Man vet en del om religionen i bronsealderen. Noen anslår at man hadde 350 forskjellige gudeskikkelser i Sentral-Europa, og det kan være at religionen i bronsealderen ikke var så forskjellig fra den man hadde i vikingtiden. Man ofret i myrer og tjern, og hadde offerlunder og kultplasser der ritualene foregikk.

Men selv om man hadde en religion, betyr ikke det at alt var religion.

- Mitt poeng er at helleristningene i dette området ikke var av religiøs, men av politisk karakter. Men arkeologer har alltid hatt lett for å legge alt man ikke skjønner helt i skuffen for religion. Dermed er problemet løst. Men dette holder ikke i lengden, understreker Vogt.

David Vogt har prøveforelesninger torsdag 23. mars, og disputerer dagen etter. Mer informasjon finner du her.