Vikingane, her representerte ved Torbjørn Harr og dei andre fra serien Vikings, kom seg ut i verda. No vil forskarar finne ut meir om turen deira til Normandie.

Jaktar på viking-DNA i Normandie

Forskarar vil kartlegge viking- kolonisering ved hjelp av DNA.

20.6 2015 05:00

Denne veka starta forskarane med å samle inn DNA frå franskmenn som kan ha viking-opphav.

– Føremålet er å få meir kunnskap om omfanget av skandinavisk kolonisering på 1000-1100-talet, fortel historikar Richard Jones ved University of Leicester til nettstaden Physorg.

Teamet leiter etter viking-røter også i tre område i Storbritannia, i tillegg til i Normandie.


Grava til vikinghøvdingen Rollo i Rouen i Frankrike.

– Eg er veldig positiv til dette prosjektet. DNA-teknologien har blitt så bra at no kan ein finne ut mykje, seier historikar Sturla Ellingvåg til NRK. Ellingvåg leiar sjølv eit prosjekt for å finne opphavet tilvikinghøvdingen Rollo, som skal ha vore frå Noreg.

– Dette kan gi oss ein del interessante svar, blant anna kan det gi oss innsikt i korleis vikingane gjekk frå å vere vikingar og til å kalle seg normannarar, seier han.

Norske vikingar?

Ellingvåg synest det er spesielt interessant at dei britiske forskarane samlar inn DNA i Cotentin i Normandie.

– Dette er eit område der vi trur at spesielt mange nordmenn busette seg, mens det generelt var flest danskar som busette seg i Normandie.

Førebels er det berre franskmenn med røter i nærområdet som har blitt bedt om å gi DNA. Dei må ha alle fire besteforeldre buande innanfor ein 50-kilometer-radius frå der dei bur. Mange av dei har også etternamn med skandinavisk språkleg opphav.

“Ekte” og “uekte” normannarar?

Ikkje alle er like entusiastiske til prosjektet som historikarane:

– Vi er bekymra for at dette vil gi styrke til ideen om at det eit skilje mellom «ekte» og «uekte» normannarar , seier Jacques Declosmenil, som er leiar for lokallaget til Movement Against Raism (MRAP).

Til dette svarar dei britiske forskarane at dei berre studerer om lag 2 prosent av DNA’et for å avsløre eventuelle viking-opphav. For dei øvrige 98 prosentane av DNA’et er alt mogleg.

Ellingvåg deler heller ikkje bekymringa for at dette kan misbrukast:

– Det er berre positivt at folk ønsker å få vite meir om fortida si. Viss vi skal skjule fortida, så må vi kutte ut all historieforsking, seier han.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

I samarbeid med NRK