Satellitter ser Egypts levende fortid

Arkeologi med satellitt gjør det lettere å finne ut hvor og hvordan de gamle egypterne faktisk levde, ikke bare hvor de la sine mektige og rike når de døde.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Veggmaleri fra Sennutems gravkammer i Luxor i Egypt (1550-1069 f.Kr). (Foto: Wikimedia Commons)

I Egypt har arkeologene vært privilegerte på den måten at det har vært enkelt å gjøre funn – det vil si funn av graver og templer.

- Derfor er det ett viktig spørsmål som har forundret arkeologer i Egypt.

Det forteller Pål Steiner, universitetslektor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).

Spørsmålet er:

- Hvor er alle sammen?

- Vi har funnet gravplassene ute i ørkenen, men få av de tilhørende byene og landsbyene. Vi vet mye om hvor de døde er, men lite om hvor de levende har vært, sier han.

Opptatt av kongerekker

Steiner forteller at vi ikke skal langt tilbake i egyptisk arkeologi for å se en tid hvor man nesten ikke regnet med byer som mulige studieobjekter i det hele tatt.

- Det finnes nesten ingen studier av hvordan egyptere faktisk bodde - i en vanlig egyptisk by. Det er et stort potensial for å finne disse stedene, sier han.

Det samme forteller Anders Bettum, stipendiat ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo (UiO).

- For 100 år siden var det bare kongerekker man var opptatt av. Det holder man fortsatt på med, men nå handler det mye mer om å sette sammen bildet av hvordan vanlige folk levde, forteller han.

- Hvordan fungerte økonomien, religionen, byråkratiet og administrasjonen? Det å finne en landsby er mye mer verdifullt i dag, sier Bettum.

Det vanskelige deltaet

Frem til for 15 år siden var det få arkeologer som ga seg i kast med de virkelig vanskelige jobbene i Egypt – for eksempel å lete etter gamle bosetninger i deltaet til Nilen.

Satellittbilde av Egypt. (Foto: Wikimedia Commons)

- Mennesker i Egypt har i hovedsak bodd i deltaet til alle tider, og langs elva. Men elveleiet har endret seg over tid. I deltaet er det ofte slik at man ikke vet hvor de arkeologiske lokalitetene er en gang, forteller Steiner.

For 15 år siden sa egyptiske myndigheter mer eller mindre stopp for nye utgravinger andre steder enn i deltaet.

- De ville rett og slett tvinge arkeologene til å grave der. Dette er en mye mer komplisert form for arkeologi enn man tidligere har drevet med i Egypt, når man har lett etter graver, sier Steiner.

Dette er årsaken til at han er oppglødd over en ny kartlegging av Egypt som skal ha lokalisert en enorm mengde mulige utgravingssteder i landet.

Satellittundersøkelse

Satellitter som ser det menneskelige øyne ikke kan se, finner nemlig bygninger og strukturer som ligger under bakken.

Det er egyptologen Sarah Parcak ved University of Alabama at Birmingham (UAB) som står bak den nye satellittundersøkelsen av Egypt.

Mer enn 3 000 fortidsbosetninger, 1 000 gravkammer og 17 pyramider skal nå være oppdaget i løpet av det siste årets intense jobbing med satellittenes bilder.

Utgravinger har bekreftet noen av funnene, inkludert to bygninger man mistenker for å være pyramider.

De gamle egypterne bygde med leirestein, som er mye tettere en jorda som omgir den i bakken. Formen på hus, tempel og gravkammer blir synlig ved hjelp av satellittbilder i infrarødt.

- Bare starten

- Dette viser oss hvor enkelt det er å undervurdere både størrelsen og skalaen på tidligere menneskelige bosetninger, sier Parcak.

Hun tror det er mye mer å finne.

- Dette er bare funnstedene som ligger nær overflaten. Det finnes mange tusen andre steder som Nilen har dekket til med avleiret slam. Dette er bare starten på denne typen arbeid, sier hun til BBC.

Sarah Parcak foran ett av satellittbildene. (Foto: UAB)

Den britiske fjernsynskanalen har fulgt henne mens hun reiste til Egypt for å finne ut om utgravinger kunne bekrefte hva satellittene så under overflaten.

I dokumentaren Egypt’s Lost Cities besøker de et område i Saqqara, rundt 30 kilometer sør for dagens Kairo, hvor de egyptiske myndighetene først ikke viste interesse for funnene hennes.

Etter at hun fortalte at hun så to mulige pyramider, bestemte de seg likevel for å gjøre prøveutgravinger, og nå antas det at dette er ett av de viktigste arkeologiske funnstedene i landet, ifølge BBC.

- Bekreftelse av teknologien

Nyhetsmeldingene om kartleggingen har også fokusert på de 17 mulige pyramidene, men Parcak forteller at det mest spennende øyeblikket for henne var under utgravinger i Tanis, en by i det nordøstlige Nildeltaet.

- De holdt på med utgravingen av et 3 000 år gammelt hus som satellittbildene hadde vist, og konturene av strukturen passet satellittbildene nesten perfekt. Det var en virkelig bekreftelse av teknologien, sier hun.

Hun mener metoden kan gjøre arkeologene mer fokuserte i sitt arbeid.

- Når du står overfor et massivt funnsted, vet du ikke hvor du skal starte. Dette er et viktig redskap for å fokusere utgravingene. Det gir oss et mye større perspektiv på arkeologiske funnsteder, sier hun.

Satellittbilder i infrarødt viser strukturer under jordoverflaten. (Foto: UAB)

- Indiana Jones hører til den gamle skolen, vi har beveget oss videre. Sorry, Harrison Ford, sier hun til BBC, som viser dokumentaren om Parcaks satellittkartlegging i dag.

Mer igjen å kartlegge

Pål Steiner ved UiB mener de nye funnene og metoden generelt kan skape enorme muligheter for egyptisk arkeologi.

- Dette vil gi en ny driv til feltet, tror han.

- Jeg er mindre imponert over de 17 mulige pyramidene. Min entusiasme er knyttet til potensialet for denne typen undersøkelser, og muligheten for å finne ut hvor de levende faktisk var i Egypt, sier Steiner.

- Det er dette Egyptisk arkeologi handler om nå, sier han.

Han understreker at Parcak bare har sett på en liten del av Egypt – inkludert det østlige deltaet og Mellom-Egypt, og at det fremdeles er store områder igjen å kartlegge.

Mange epoker

- Det viktige her er at man får nye verktøy til å oppdage bosetninger, helt fra de eldste tidene i Egypt og langt opp i middelalderen – til kristen og islamsk tid, sier Steiner.

- Dette handler ikke bare om faraoisk tid. Her er det materiale for folk som spesialiserer seg i mange ulike epoker, sier han.

Pål Steiner (Foto: Privat)

Med så mye som 3 000 nye mulige bosetninger lokalisert ved hjelp av satellittbildene, er det en stor jobb arkeologene står overfor.

- Det vil vel gå noen hundre år før man har gravd opp alt sammen. Men har det ligget så lenge, er det vel ikke noe hastverk med å grave det opp, sier Anders Bettum ved UiO.

Byer og landsbyer overtar

Det som derimot virkelig haster, er kartleggingen. Egypt har en enorm befolkningsvekst (rundt to prosent i året), og byer og landsbyer eser utover.

- Dette skaper et veldig hastverk for å oppdage hvor forskjellige arkeologiske lokaliteter kan befinne seg. I det øyeblikket moderne urbanisering sprer seg ut over disse stedene, er de bortimot tapt, sier Steiner.

Han forteller at veldig mye av det som gjøres av arkeologi i Egypt i dag er såkalt redningsarkeologi – det handler om å få ting registrert før de forsvinner, og om å finne ut hvilke områder som må beskyttes.

Her er det ofte konflikter med lokalbefolkningen som trenger jorda til å bo og dyrke mat.

Så plyndring på satellittbildene

Satellittene kan også bidra til overvåkingen og beskyttelsen av de arkeologiske feltene.

Under den egyptiske revolusjonen fulgte Parcak med fra avstand ved hjelp av satellittene. Hun oppdaget alarmerende endringer i områder hvor hun mistenkte at plyndrere benyttet seg av situasjonen ved å grave i beskyttede områder.

Skadeomfanget har blitt rapportert videre til en internasjonal koalisjon, ifølge BBC. Den ledes av Zahi Hawass, den mest prominente figuren i egyptisk arkeologi i dag, og landets antikvitetsmininster.

- Det er mulig å se hvilke graver som har blitt plyndret, og så kan vi varsle Interpol om å holde utkikk etter antikviteter fra en bestemt tidsperiode som dukker opp for salg, sier Parcak til BBC.

- Illustrerer historien

Anders Bettum. (Foto: UiO)

Bettum ved UiO forteller at gravsjikanering i Egypt er like gammelt som faraoenes kulturer – ikke én pyramidegrav er så langt funnet intakt.

- Så revolusjonen vi har sett nå illustrerer historien, sier han.

- Når sentralmakten kollapset, begynte plyndringene, og vanlige folk tok i bruk den jorda som tidligere har vært beskytta på grunn av at det er arkeologiske felt, sier Bettum.

Folk utvidet sine egne hus, bygge lagerskur, sette opp gjerder, og forsøkte å tilegne seg jorda på andre måter.

- Nå har Hawass fått tilbake sin ministerpost, og bruker politiet til å gå inn og rive ned igjen alt som har blitt bygd opp. De arkeologiske feltene er nå under beskyttelse av det egyptiske antikvitetsrådet igjen, sier Bettum.

Levende Egypt

Han håper landet klarer å effektivisere gravingen, og kanskje kan konfliktene med lokalbefolkningen begrenses.

- Antikvitetsrådet har vært ganske brutale. Med de nye metodene kan man kanskje være mer selektiv i forhold til hvor man graver, og prøve minst mulig å forstyrre boligområder. Kanskje kan det utvikles en litt bedre politikk på dette området, sier Bettum.

Slik kan kanskje satellittbildene bidra til at det satses mer både politisk og økonomisk på det levende Egypt – på flere plan.

- På sikt vil vi nok utgravingene som kommer gi oss et ganske annet syn på Egypt. I dag tenker vi på pyramider og graver, i framtida tenker vi kanskje i større grad på levende mennesker, sier Steiner.

Lenker:

BBC: Egyptian pyramids found by infra-red satellite images
 

Powered by Labrador CMS