Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er ikke så godt å vite hva forfedrene våre drev med, titusenvis av år tilbake. Men noen forskere mener det skjedde noe dramatisk med kulturen vår for 50 000 år siden.
Det ser ut til at urmenneskene plutselig kastet seg hodestups inn i en orgie av kunst, kultur og personlige uttrykk. Men hvorfor? Antropologen Richard Klein tror det rett og slett dreier seg om en genfeil.
Kan mutasjon ha skapt kreativitet?
- Det ser ut til at vi med ett begynte å oppføre oss som moderne mennesker, sier professoren fra Stanford University. Arkeologiske funn tyder nemlig på at kulturen plutselig ble mye mer avansert, og at menneskene begynte å lage smykker og malerier. I løpet av 10 000 år hadde kunstnerne spredt seg til Asia og Europa.
"Når begynte vi egentlig å lage smykker?"
- Jeg tror grunnen kan ha vært en biologisk forandring, en mutasjon i genene, som gjorde menneskene kreative, sier Klein. Andre forskere har imidlertid sine tvil.
- Som evolusjonsbiolog er jeg ikke så begeistret for den typen enkle forklaringer, sier Eivin Røskaft, professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
- Det at vi ikke har funnet kunst fra tidligere tider behøver slett ikke bety at den ikke fantes.
- Vi har tilfeldigvis kommet over en del saker fra forfedrenes liv, men ofte mangler vi funn fra lange tidsrom. Dermed blir det vanskelig å trekke konklusjoner, sier Røskaft.
Leter etter bevis
Antropologer flest mener at det er snakk om en kulturell eller demografisk utvikling, men Kleins ide er neppe ny. Det fine nå for tiden er imidlertid at det faktisk er mulig å leite etter bevis i genene.
Med en smule griseflaks oppdaget man for eksempel ganske nylig at det kompliserte språket vårt også delvis kan ha bunnet i en feil. Ett av genene som er vesentlig for å få skikkelig kontroll på snakketøyet, er nemlig annerledes hos oss mennesker enn hos de andre dyra på kloden.
Gen for språk
"Bevis kan ligge skjult i DNAet."
Forskerne ser for seg at det på ett eller annet tidspunkt ble født et barn med en mutasjon som gjorde det i stand til å snakke mye klarere enn de andre. Fordelen med å være kjapp i skravla må i så fall ha vært så stor at barnets rappkjefta etterkommere spredde seg over hele jorda.
Kan en slik hendelse ha skutt menneskene inn i en ny kulturell fase, for 50 000 år siden? Og kan det ha vært flere gener som forandret seg omtrent på samme tidspunkt?
- Kanskje vi kan finne flere gener for forståelse eller kommunikasjon som også kan ha forandret seg for omtrent 50 000 år siden, sier Klein. I så fall tror jeg nok ideen min vil bli allment akseptert.
Men selv om forskerne skulle finne kreativitetsgener, vil man aldri være 100 prosent sikker på hva som egentlig skjedde den gangen for lenge siden. I hvert fall ikke før Stephen Hawking finner opp en tidsmaskin.
