Åpne kontorlandskap – forbannelse eller velsignelse?

Spør en forsker:SPØR EN FORSKER: Er støy, tørr luft og hodepine det eneste man får ut av å arbeide i kontorlandskap, eller er det også positive aspekter?
24.10 2010 05:00


Det er særlig andre samtaler som forstyrrer når man sitter i åpne kontorlandskaper. (Foto: Colourbox)

Hvis du har en kontorjobb, har du kanskje på et eller annet tidspunkt stiftet bekjentskap med kontorlandskap.

Leser Erik A. Møller spør om det vitenskapelig kan testes om det er noe positivt ved åpne kontorlandskap. Han valgte selv å gå av da arbeidsplassen hans innførte dem og er altså ikke overveldende positiv.

Vi har kastet spørsmålet videre til to eksperter: Jan Pejtersen er seniorforsker ved Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø, og han vet mye om betydningen av inneklima og psykososiale arbeidsforhold.

Eva Bjerrum er forsknings- og innovasjonsleder ved Alexandra Instituttet. Hun analyserer og designer kontorlandskap som konsulent for forskjellige bedrifter.

Positiv og negativ tilnærming

Jan Pejtersen forteller at det er to forskjellige tilnærminger til kontorlandskap innen epidemiologisk forskning, det vil si studier av befolkningshelse:

Den positive tilnærmingen er basert på at det gir bedre sosiale relasjoner mellom medarbeiderne og dermed større arbeidsglede. Det skyldes at økt tilgjengelighet mellom medarbeiderne gir bedre samarbeid.

Den negative tilnærmingen bygger på at personer som arbeider i åpne landskap ikke får ro, og derfor får færre sosiale relasjoner og dermed en lavere tilfredshet. Det skyldes at man er redd for å forstyrre hverandre og at man kan føle seg overvåket.

Gir problemer

I Pejtersens arbeid og i den forskningen han kjenner til, er det særlig den negative tankegangen som gjør seg gjeldende.

– Folk klager typisk over støy og manglende privatliv. Det er særlig andre folks samtaler og ringende telefoner som er plagsomme, forteller han.

Pejtersen har selv vært med på å gjennomføre undersøkelsen «Indeklima og psykosocialt arbeidsmiljø i celle-, flerpersons- og storrumskontorer».

Her undersøkte man 2 300 kontoransatte i 22 kontorbygninger med forskjellige kontortyper. Konklusjonene støtter på flere punkter den negative tiltankegangen.

Ansatte i kontorlandskap hadde flere problemer med inneklima, støy og konsentrasjon. Jo større kontorene var, jo større var problemene. Til gjengjeld var det ikke markante forskjeller på de ansattes opplevelse av sosial støtte og tilbakemelding.

Arbeidsprosjekter og fysiske rammer må passe sammen

Eva Bjerrum gjør oppmerksom på at kontorlandskaper er forskjellige fra arbeidsplass til arbeidsplass.

– Det er viktig å huske at det ikke finnes noen entydig definisjon på kontorlandskaper, sier Bjerrum. Hun mener derfor at det er vanskelig å si noe vitenskapelig om dem.

Hennes egne erfaringer viser at det som er viktigst, er om arbeidsprosjektet og de fysiske rammene passer sammen.

– Det er forskjell på om man sitter i et callsenter med 200 medarbeidere som snakker i munnen på hverandre, eller om man er tolv medarbeidere som selv har valgt å sitte sammen fordi sparring og tilgjengelighet er viktig, forklarer hun.

Kan være en god ting

Bjerrum mener absolutt at kontorlandskaper kan ha en positiv effekt.

– Det kan gi mer trivsel på grunn av flere sosiale relasjoner, bedre samarbeid og mer kunnskapsdeling.

Hvis prosjektet skal lykkes, må man oppfylles noen krav, både fra medarbeidernes og arbeidsplassens side, forteller Bjerrum:

Arbeidsplassen må opprette kontorlandskaper av «de riktige årsakene». Det bør altså gi noen fordeler, ikke bare være billig.

Dessuten må arbeidsplassen sørge for de riktige rammene. Det må være flere rom, slik at medarbeiderne kan flytte arbeidsprosessen deres hvis de trenger fred eller å snakke uforstyrret.

Og så må arbeidsplassen sørge for at det blir snakket om bruken av kontorlandskapet, slik at medarbeiderne kjenner formålet og har noen rammer å forholde seg til.

Medarbeiderne spiller også en viktig rolle hvis det skal fungere.

– Man må anerkjenne at man ikke har kontroll over rommet, og at man er tilgjengelig. Og så må man gå et annet sted hvis man trenger det, sier Bjerrum.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Lenker:

Kontorlanskap (Videncenter for arbeidsmiljø)

Kontorlandskap (Framtidens kontor)

Jan Pejtersens profil

Eva Bjerrums profil

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Kontorets historie

En av de første bygningene med åpne kontorlandskap skal ha blitt oppført i USA allerede i 1904. Arbeidsplassene var bygget opp som i et klasserom med bord på rekke og rad, og det var primært sekretærer og kontorassistenter som satt der.

På 1960-tallet vant det åpne kontorlandskapet fram i USA, med utgangspunkt i det tyske «Burolandschaft». Her ble arbeidsplassene satt sammen i små grupper for å gi en effektiv arbeidsgang, og alle medarbeidere satt i det åpne landskapet.

Målet med dagens åpne kontorlandskap er ofte at de skal støtte den moderne arbeidsprosessen, hvor kunnskapsdeling og tilbakemelding er nøkkelord.

Kilde: «Indeklima og psykosocialt arbejdsmiljø i storrumskontorer».

Emneord

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.