Kan sladder virkelig være positivt? Ja, ifølge nederlandske forskere.

Sladder lønner seg på jobben

Å sladre på sjefen eller kolleger kan gi bedre samarbeid på jobben. – Sladder skyldes sinne, som er helt avgjørende for at grupper skal kunne fungere, sier BI-forsker.

25.8 2016 04:00

Forskere i psykologi ved Vrije Universiteit i Amsterdam har funnet ut at sladring på kolleger kan være lønnsomt.

Gjennom flere eksperimenter fant forskerne ut at sladder øker gruppesamarbeidet og reduserer egoistisk atferd. Studien er publisert i Scientific Reports. 

– Studien er veldig spennende. Funnet demonstrerer at det å ha mulighet til å håndheve sosiale kontrakter er en avgjørende forutsetning for samarbeid og tillit, forklarer psykolog Mads Nordmo, høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI til forskning.no. 

Ville teste tillit, samarbeid og resultat

Det er en kjent sak at mennesker har en tendens til å samarbeide når de vet at ryktet deres står på spill, ifølge de nederlandske forskerne. Men denne gangen ville de teste ut om det er sladder eller sanksjoner som innvirker mest på gruppeatferden. De fant at sladder er det billigste virkemidlet.

– Sladring er en billig måte å moderere andre menneskers atferd i små samfunn, i forhold til andre sanksjoner som krever tidkrevende overvåking av andres oppførsel, sier forskerne Junhui Wu og Paul A. M. Van Lange i en pressemelding.

Forskerne lagde to dataspill som de 265 deltakere spilte flere ganger. Spillene var laget for å teste hvor effektivt gruppemedlemmene klarte å samle poeng, både hver for seg og som gruppe.

Sladregruppen satset mest

Alle spillerne fikk utdelt 10 poeng som tilsvarte 10 cent, og kunne selv bestemme hvor mye de ville investere i gruppens pott. Til slutt ble potten doblet og fordelt likt ut til deltakerne. Det ene spillet handlet om offentlige goder, og det andre var et tillitsspill.

Deltakerne ble delt inn i ulike grupper som enten fikk lov til å sladre på hverandres bidrag anonymt, straffe hverandre eller begge deler.

Gruppemedlemmene som hadde muligheten til å sladre på de andre deltakerne, økte sine bidrag litt for hver runde i spillet om offentlige goder, sammenlignet med gruppen som ikke sladret.


–  Studien er solid, og demonstrerer at det å kunne håndheve sosiale kontrakter er en avgjørende forutsetning for samarbeid og tillit, sier høyskolelektor og doktorgradskandidat Mads Nordmo ved Handelshøyskolen BI.
(Foto: privat)

– Studien er veldig godt gjennomført. Eksperimentets styrke er at det har høy indre gyldighet, som demonstrerer klar årsakssammenheng, forklarer Nordmo.

De som fikk lov til å straffe ved å redusere de andres poeng, eller både å sladre og sanksjonere, bidro verken med mer eller mindre i de neste rundene.

Poengene som deltakerne oppnådde, fikk de vekslet inn i penger ved slutten av studien.

Sladder og straff skyldes sinne

– Men er ikke sladder negativt i et arbeidsmiljø?

– Vi anser nok sladder og straff som negativt. Men sladder og straff har ofte følelsesmessig basis i sinne, og sinne er en helt avgjørende følelse for at grupper skal kunne fungere, forklarer høyskolelektor Mads Nordmo til forskning.no.

Sinne motiverer oss til å håndheve brudd på sosiale kontrakter. Dersom denne motivasjonen ikke fantes ville mennesker antakelig ikke håndhevet sosiale kontraktsbrudd like effektivt. Følgelig ville sosiale kontrakter vært meningsløse, og gruppefungering og tillit ville ikke fått grobunn, forklarer han. 

– Menneskets evne til å føle og la seg motivere av sinne er en evolusjonær forutsetning for våre komplekse og sammenvevde samfunn, forklarer Nordmo. 

Sladrere stolte mer på andre

Deltakere i den gruppa som sladret, stolte dessuten mer på sin nye partner i det påfølgende spillet om tillit.

Verken de som bare kunne straffe, eller de som både kunne straffe og sladre fikk noen særlig endring av tillit i det påfølgende spillet.

Funnet føyer seg inn i en lang rekke studier både fra laboratorier og felt. Sladder er også en verdifull kilde til kunnskap om oss selv, har en tidligere studie fra Nederland vist.  

– Det viktigste nye bidraget fra disse forskerne, er at muligheten for gratis sladder kan være mer effektivt enn muligheten for økonomisk straff, kommenterer Nordmo. 

Men han vil ikke ta til orde for at samfunnet eller arbeidsplasser bør forsøke å dyrke frem mer straff og sladder av den grunn. 

På arbeidsplasser spiller flere forhold inn

Høyskolelektoren understreker at det er forskjell på et forsøk og en ekte arbeidsplass. Han er kritisk til forskernes konklusjon om at at sladder er mer effektivt enn straff. 

– Selv om forskerne viste at muligheten til å sladre fremmet mest samarbeid og tillit mellom forsøkspersonene, er det usikkert om det vil være mer effektivt enn sanksjoner i det virkelige liv. Slik sett har ikke nødvendigvis slike forsøk ekstern gyldighet, mener Nordmo. 

På en arbeidsplass er det mange faktorer som potensielt kan virke mot hverandre. Den psykososiale kostnaden ved å sladre eller baksnakke på en arbeidsplass kan være annerledes enn å sende en advarsel i et anonymisert økonomisk dataspill, forklarer han. 

– Derfor kan ikke denne delen av konklusjonen nødvendigvis generaliseres til arbeids- og samfunnsliv uten videre forskning, understreker psykologen. 

Referanse:

J. Wu mf: Gossip versus Punishment: The efficiency of reputation to promote and maintain cooperation. Scientific Reports. Nr 6, 2016. doi:10.1038/srep23919

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Slik ble studien utført

I det første spillet fikk deltakerne utdelt 10 poeng hver (som tilsvarte 10 cent av en euro, eller litt under en krone). Deltakerne bestemte om og hvor mye hver enkelt skulle bidra til en felles pott som så skulle deles likt mellom spillerne. Fire runder ble spilt.

Etter hver runde fikk de vite hvem som hadde bidratt med hvor mye. Før neste runde av spillet fikk deltakerne i noen av gruppene lov til å skrive omtaler av de andre gruppemedlemmene og utveksle lapper om dette.

Andre grupper fikk istedet trekke poeng fra andre medlemmer anonymt. Det kostet ett poeng å trekke tre poeng fra en annen deltaker. Andre grupper fikk gjøre begge deler.

Etterpå spilte alle et tillitsspill, hvor to og to deltakere spilte sammen. En spilte investor og den andre banken. Investoren fikk utdelt 10 poeng og kunne investere så mye hun ville. Banken tredoblet innsatsen, og kunne sende så mye hun ville tilbake til investoren.

Poengene som hver gruppe hadde tjent, ble doblet, omvekslet i penger og delt likt mellom personene da eksperimentet var over.