Dag Hessen er biolog ved Universitetet i Oslo, og forklarer latter på denne måten.

- Man kunne sagt at det var konvulsoriske frembringelser av luft fra lungene som i resonans med stemmebåndene og så videre, men jeg vil definere latter ut i fra hva det er til for og ikke hva det er mekanisk. Latter er et sosialt verktøy for å skape god stemning.

Hessen mener man logisk kan se utviklingen av latter.

- Primatene har alle sammen grimaser som man kan kjenne igjen hos menneskene. Når du ser et ansikt er du ikke i tvil om dette er en person som vil deg vel eller ikke, og latter kan også brukes til å dempe spente situasjoner. Bakgrunnen for latter tror jeg er mimikk, og så har mennesket brakt dette videre til noe som også er lydbasert.

Hvorfor puster vi høyt inn og ut når vi ler? Kunne vi ikke heller viftet med ørene eller bare smilt mye?

Hessen mener at den mest sannsynlige forklaringe er at latter med lyd fanges opp av en større gruppe. Vi mennesker oppholder oss jo ikke bare rundt leirbål i grupper på fem og fem der alle kan se hverandres ansikter. Når vi lager mye lyd oppfattes signalene av en større gruppe.

- Samtidig kan det hende at latter ikke har noen åpenbar funksjon, og at det hadde vært nok å smile og ha et vennlig ansikt. Vi biologer liker å tenke at alt er til for noe, så jeg tror dette har en logisk bakgrunn som har vært gunstig for oss.  Kanskje har latter oppstått som en bivirkning av noe annet?

Dyr som ler

I følge Hessen er grimaser noe vi deler med andre høytstående dyr, som primater og hunder, mens latter er unikt for mennesket.

- Men jeg mener da å ha sett søte videoer av aper som ler på nettet?
 
- Joda, og rotter også. Ved mekanisk stimulans, det vil si kiling, vil man kunne frembringe lydbilder som kan minne om latter. Aper kan sikkert godte seg hvis noen er mislikt i flokken, men at humor hos dyr har resultert i latter har jeg aldri hørt om.

En annen som vet mye om dyr og latter er universitetslektor ved Naturhistorisk museum Petter Bøckman. Det særeste dyret han vet som kan le er uglen.

- Vi oppdager at stadig flere pattedyr ler, men så langt er det vel bare en type fugl; en dvergugle. Hos den er det påvist en liknende latterreaksjon som den vi ser hos hunder og rotter. En del pattedyr ler når man kiler dem, men at en fugl skulle le er derimot overraskende.

Moro uten latter

- Humor er et sosialt-språklig fenomen, så det er det nok bare vi mennesker, og kanskje delfiner, som har. Det er imidlertid en hel del dyr som leker og koser seg.

Bøckman forteller om røyskatter som liker “borte-tittei”, otere som liker å lage sklier i snøen og jerv som aker, tilsynelatende uten noen annen grunn enn at det er gøy. Det er ikke akkurat det samme som å fortelle vitser eller kaste bløtkaker i ansiktet på hverandre, men poenget - å kose seg - er det samme.

I likhet med vår egen art er mange pattedyr lekne som barn. Det er for eksempel observert at barn av krypdyret komodo-varan kan leke.

Mange pattedyr kan more seg med å jakte sin egen skygge, leke med en ball eller tilsvarende uten at det kommer noen lyd.

- Katter leker med halvdøde mus, og koser seg tilsynelatende kostelig, men lyd lager de ikke. Det er kanskje ikke så unaturlig, siden dyr som lever av å snike seg inn på byttet, ikke lager mye lyd.

Mange dyr kan altså både lage latterlyder og ha det morsomt, men de to henger ikke like mye sammen som hos oss mennesker. Dag Hessen mener vi er heldige som har latter som sosialt verktøy.

- Når noen ler så ler vi med, og blir i bedre humør. Latter er mye viktigere enn vi tror!