Bakgrunn: Myter om OL

Trodde du de olympiske ritualene er hentet fra antikken? I virkeligheten er det meste moderne oppfinnelser.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

De olympiske leker

 

Antikkens olympiske leker

Oldtidens idrettsleker ble holdt i Olympia i landskapet Elis på nordvestkysten av Peloponnes i Hellas.

Man vet ikke nøyaktig når lekene startet, men en liste over seierherrer går tilbake til 776 f.Kr. Mye tyder imidlertid på at lekene er ennå eldre.

Lekene ble arrangert hvert fjerde år, og regelmessigheten førte til at man på 200-tallet f.Kr. begynte å betegne intervallene mellom lekene som “olympiader”.

Lekene døde langsomt ut på 300-tallet e.Kr. De ble arrangert siste gang 393 e.Kr., da de ble forbudt av den romerske keiser Theodosius på grunn av deres hedenske karakter.

Fra først av varte lekene bare én dag og det var bare stadionløp på programmet. Etter hvert ble programmet utvidet til ti øvelser og en varighet på fem dager.

Antikkens olympiske leker var religiøse sammenkomster med omfattende ofringer i templene til guden Zevs og hans hustru Hera. Seierherrene ble betraktet som bærere av guddommelig kraft som brakte velsignelse fra gudene til deres hjemsted.

Kolossalstatuen av Zevs som Feidias laget til tempelet i Olympia var regnet som ett av antikkens syv underverker.

Moderne olympiske leker

I Storbritannia ble ulike nasjonale arrrangementer kalt olympiske leker alt fra 1600-tallet. Også i Tyskland ble det fremkastet tanker om å gjenopplive de antikke lekene, og i Hellas ble det arrangert nasjonale panhellenske leker i perioden 1859-89.

De moderne olympiske leker ble skapt etter initiativ av franskmannen Pierre de Coubertin. Han tok initiativ til en internasjonal kongress i Paris 1894 med utsendinger fra flere land, hvor man besluttet å arrangere olympiske leker etter antikkens mønster i Athen 1896.

Kvinner fikk delta første gang i 1900, og i 1996 var det bare i et fåtall grener kvinner ikke fikk delta.

Den første vinterolympiaden ble avholdt i Chamonix i 1924.

Etter OL 1988 ble det adgang for profesjonelle utøvere, så sant de respektive internasjonale særforbund tillot det. I 1996 var det kun i baseball og boksing at profesjonelle var utestengt, dessuten er det visse restriksjoner i fotball.

Paralympiske leker for fysisk funksjonshemmede (syns- og bevegelseshemmede) blir arrangert hvert fjerde år etter olympisk mønster.

Paralympiske sommerleker ble første gang arrangert i Roma 1960, vinterleker første gang i Örnsköldsvik i Sverige 1976.

Kilde: Store Norske Leksikon

 

I de moderne olympiske lekene var det lenge slik at alle skulle være amatører. Etter sigende var det fordi de greske forbildene var amatører.

Det er tull. Grekerne hadde ikke en gang et ord for amatørskap. Atletene var profesjonelle. Hjembyen belønnet gjerne en olympisk seier på fyrstelig vis.

Det var nok heller Pierre de Coubertin - den moderne olympiadens far - som selv sto for den myten. Den fransk-tyske krig hadde fått ham til å mene at den franske overklassen hadde forfalt. Noe måtte gjøres.

 
    
 

Et mål med lekene var derfor å få overklassen i bedre form. Og overklassen trengte jo ikke penger for sin sportslige utøvelse, penger hadde de fra før. Men kravet om amatørskap ga andre klasser mindre muligheter til å hevde seg.

Avhold?

En antikk inskripsjon fra Delfi har blitt tydet til “vin kan ikke bli tatt med inn på stadion”. Man har derfor trodd at de gamle atletene avstod fra alkoholholdige drikker.

Nå har man sett nærmere på denne teksten, og kommet til at den korrekte oversettelsen snarere er “vin kan ikke bli tatt med ut fra stadion”.

Og det er jo noe helt annet.

Den olympiske fred

Den olympiske fred, som sikret fri reise til og fra Olympia, stoppet ikke alle kriger i det gamle Hellas.

Sparta ble bøtelagt for sitt angrep på Elea i 420 f.Kr. Arkaderne angrep helligdommen i selveste Olympia i 364 f.Kr.

Men dette er jo ikke så galt over et så langt tidsrom. Lekene ble tross alt holdt fra 776 f.Kr til 393 e.Kr., noe som skulle bli 1 169 år.

De olympiske ringer

En kjent myte er at de fem olympiske ringene skal være et symbol på de olympiske leker helt fra antikkens tid.

Flere bøker viser til og med et bilde av en steinblokk fra Delfi med de olympiske ringer inngravert. Da heter det at ringene skaper en forbindelse mellom de antikke leker og de moderne olympiske leker.

Det er langt fra riktig. Ringene ble nemlig oppfunnet i 1913 av de moderne lekers grunnlegger, den franske baron Pierre de Coubertin.

Fra først av skulle ringene symbolisere de første fem moderne olympiske leker - det antall offisielle leker som var avholdt til da.

Coubertin tenkte å føye en ny ring til etter hvert arrangement. Hans mening var at ringene skulle symbolisere samhold mellom arrangørene, fred og “den olympiske ånd”.

Men etter at lekene i 1916 måtte avlyses på grunn av krigen, endret de Coubertin meningen til at ringene skulle symbolisere de fem verdensdelene (Nord- og Sør-Amerika ble sett som ett kontinent).

Ringene ble gravert inn på 1930-tallet

Men hvordan havnet da de fem ringene på en steinblokk i Delfi? Vi må gå til lekene i Berlin i 1936. Leni Riefenstahl filmet fakkelstafetten med den olympiske ild til sine Olympia-filmer.

I en scene ble ilden brakt rundt stadion i Delfi, og for denne scenens skyld inngraverte man ringene i en steinblokk og plasserte den på stadion.

Senere har noen trodd at denne steinen ble inngravert med ringene i antikken, og ikke på 1930-tallet.

Fakkelstafetten

Det fantes en olympisk ild i de antikke lekene også, til ære for Hestia, men det fantes ingen stafett. Ilden ble tent på stedet, og der ble den.

Hele fakkelstafetten stammer fra Hitlers leker i 1936.

Likheter?

Skal man være streng, er det ikke mye som er likt mellom antikkens olympiske leker og de moderne. Der det i antikken var ti øvelser på det meste, og alle for menn, er det nå over 300 øvelser for begge kjønn.

"Man forsøker så godt man kan å skape en forbindelse til antikken. I Los Angeles heter stadion til overmål Coliseum."

Antikkens leker var, som de moderne, en møteplass. Først bare for frie greske menn, etter hvert også for romerske borgere. Men dette var nok til å samle folk fra mange forskjellige stater i felles utfoldelse.

Nåtidens olympiske leker samler deltagere fra hele verden. I følge Den internasjonale olympiske komités offisielle nettsider har nå 202 land sine egne olympiske komiteer. I Athen deltar mer enn 17 000 utøvere.

Og som i antikken er de olympiske leker et svært stort sportslig og kulturelt arrangement med svært høy prestisje.

Lenker:

Athens 2004 hjemmeside

Official website of the Olympic Movement

Myths about the Olympic Games

Olympic Games

Ancient Olympics Guide

Olympic symbols

Modern Olympic Symbols and Traditions

Pierre de Coubertin

Leni Riefenstahl

Powered by Labrador CMS