Johannesurt også tidligere vært i forskeres søkelys fordi et etanol-ekstrakt har vist dokumentert effekt mot depresjoner, særlig hos eldre mennesker.

Urteekstrakter kan virke mot Alzheimers

Johannesurt og gresk fjellte kan hjelpe i kampen mot Alzheimers, viser studier på mus.

12.6 2015 05:00

Jens Pahnke og kollegene hans ved Universitetet i Oslo har testet ekstrakter fra rundt 150 urter som har vært brukt i naturmedisinen for å motvirke aldring og svekket hjernefunksjon.

Resultatene er oppsiktsvekkende og tyder på at to av de testede urtene, johannesurt og gresk fjellte, inneholder stoffer som kan stanse utviklingen av Alzheimers sykdom.

– Mye tidligere forskning har tatt utgangspunkt i at Alzheimers sykdom skyldes en antatt overproduksjon av skadelig beta-amyloid, et proteinfragment som hoper seg opp i hjernen og fører til nevrondød og sykdomsutvikling.

– Men hos flertallet av Alzheimer-pasienter er det ingen slik overproduksjon. Vi har påvist at det isteden er utskillingen av skadelige proteiner som svikter hos mange Alzheimer-pasienter. Redusert utskilling kan jo også føre til en opphoping i hjernen, sier Pahnke.

Hvis det er sånn at Alzheimers sykdom ikke skyldes en overproduksjon av skadelige proteiner, men isteden en svekket utskilling, kan det hende sykdommene kan bekjempes ved å reparere denne utskillingen. Det er her urtene kommer inn.

Kan stanse Alzheimers-utvikling

– Vi har testet ekstrakter av johannesurt og gresk fjellte på både mus og mennesker, og resultatene er svært lovende. Når det gjelder johannesurt, har vi også funnet en mekanisme som stanser utviklingen av Alzheimers sykdom, men vi vet ennå ikke hvilke stoffer i urten som gir denne effekten.

– Betyr dette at mennesker som frykter at de er i ferd med å utvikle Alzheimer’s sykdom, kan bekjempe sykdommen ved å gå kjøpe johannesurt eller gresk fjellte?

– Ja, våre resultater tyder på det kan være mulig. Men det finnes mange ulike johannesurt-ekstrakter, og vi har bare sett effekter med ett ekstrakt som er gjort med 80 prosent etanol. Det er for øvrig viktig å være klar over at det er umulig å helbrede fremskredne tilfeller av Alzheimers, for da har det oppstått irreversible skader i hjernen. Men den muligheten som åpner seg med disse urteekstraktene, er at du kan stanse sykdomsutviklingen.

Han forteller at forskerne har sett at mus med Alzheimers får bedre hukommelse og hjernefunksjon etter at de har blitt gitt urteekstrakter. De har også sett tegn på at sykdommen kan skyves noe tilbake, men  at vi neppe kan vente oss at mennesker kan bli friskere enn de var for 6–12 måneder siden.

– Dette funnet gjør det uansett enda viktigere enn før å diagnostisere Alzheimers sykdom i en tidlig fase, tilføyer Pahnke.


Forskerne ved laboratoriet til Pahnke har utviklet en ny musemodell som etterlikner den langsomme utviklingen av Alzheimers hos mennesker.

Den tidligere forskningen på området har konsentrert seg om de arvelige formene av Alzheimers sykdom, som utgjør en liten del av det totale sykdomsbildet. Pahnke og kollegene konsentrerer seg isteden om det som kalles sporadisk eller ikke-arvelig Alzheimers, og som utgjør mer enn 99 prosent av tilfellene.

Utviklet ny musestamme

Pahnke har forsket på utviklingen av Alzheimers hos mus i mange år. For rundt 15 år siden ble Pahnke irritert over at den daværende Alzheimer-forskningen foregikk med transgene mus som etterliknet den arvelige, sjeldne Alzheimers-formen hos mennesker.

– Den forskningen ga ikke resultater som resulterte i noe nyttig, så jeg ville heller forske med mus som etterliknet de vanligste tilfellene av Alzheimers sykdom. Derfor har vi avlet fram en musestamme som mangler et protein som «spiser opp» de skadelige proteinene som hoper seg opp i hjernen. Disse musene begynner å utvikle en sporadisk form av Alzheimers sykdom, tilsvarende den som er vanligst hos mennesker, når de er 350 til 400 dager gamle. Det tilsvarer en alder på 60–70 år hos mennesker, forteller Pahnke.

Forskerne ved laboratoriet til Pahnke har utviklet det som på forskerspråket kalles en ny musemodell, som etterlikner den langsomme utviklingen av sporadisk Alzheimers hos mennesker.

– Vi mener at dette er et viktig fremskritt, for vi nå har den første modellen som kan brukes til å undersøke de tidlige stadiene av sykdommen og se etter markører som kan brukes til å stille tidlig diagnose. Drømmen er at vi om noen få år skal bli i stand til å bruke for eksempel en forholdsvis enkel PET-scanning til å undersøke om det er noe i veien med transportørproteinene som skal skille ut skadelige proteiner fra hjernen, sier Markus Krohn, som er forsker på laboratoriet til Pahnke.

Alzheimers og depresjon

Johannesurt har vært i forskeres søkelys før, og det har blitt vist at et etanol-ekstrakt kan virke mot depresjoner, særlig hos eldre mennesker.

– Minst 90 prosent av de som får Alzheimers også utvikler unipolar depresjon, så det er åpenbart en forbindelse mellom disse to lidelsene hos eldre, sier Pahnke.

Undersøker genetikken

–  Vi har til nå brukt johannesurt på mer enn 50 pasienter, og vi har bare hatt små problemer med bivirkninger. Men du bør ikke bruke johannesurt-produkter uten å snakke med legen først, for urten inneholder stoffer som kan gi bivirkninger eller ødelegge virkningen av andre legemidler. Når det gjelder gresk fjellte, er det så langt ikke kjent noen bivirkninger, sier Pahnke.

Bengt Winblad, som er seksjonssjef ved Centrum för Alzheimerforskning ved Karolinska Institutet i Sverige, er svært interessert i Jens Pahnkes forskning.

– Pahnkes forskning rommer mye nytenkning og er basert på et viktig prinsipp, nemlig at den sporadiske formen av Alzheimer ikke oppviser noen overproduksjon av beta-amyloid. Et annet viktig spørsmål som Pahnke tar opp, er om de transgene musemodellene er relevante for den sporadiske formen av Alzheimer sykdom.

– Svaret er et entydig nei, og det er en elegant og relevant musemodell Pahnke har utviklet gjennom et tidkrevende arbeid. Resultatene med johannesurt og gresk fjellte er foreløpige, og det er grunn til å håpe at videre studier blir gjort mulig, sier Winblad.

Referanser:

Jens Pahnke m.fl: Accumulation of murine amyloid-β mimics early Alzheimer’s disease, BRAIN, 20. mai 2015 (sammendrag)

Jens Pahnke m.fl: Reduced Alzheimer’s disease pathology by St. John’s Wort treatment is independent of hyperforin and facilitated by ABCC1 and microglia activation in mice, Current Alzheimer Research, desember 2013 (sammendrag)

Jens Pahnke m.fl: Cerebral ABC transporter-common mechanisms may modulate neurodegenerative diseases and depression in elderly subjects, Archives of medical research, november 2014

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord