- Tilsynet med kosttilskudd har ikke vært prioritert godt nok. Dette har vært et vanskelig område å jobbe med, blant annet på grunn av mange gråsoner, sier Anne Kirsti Sommer ved Mattilsynet.

Hun har ledet arbeidet med den nye rapporten, som melder om mange regelbrudd blant importører, grossister og produsenter av kosttilskudd i Norge.

- Tidligere har man tenkt at det er en mindre helsefare knyttet til dette, men når produktene merkes med så mange grove legemiddelpåstander, og man i tillegg kan finne kosttilskudd som inneholder legemidler, kan det være skadelig for noen grupper i Norges befolkning, sier Sommer.

- Vi som jobber med kosttilskudd mener at helsefaren er undervurdert, sier hun.

Lønnsom bransje

Omsetningen av kosttilskudd er femdoblet de siste årene, og bransjen er i sterk vekst. Selv anslår bransjen en omsetning for 2,2 milliarder for i fjor.

I tillegg kommer en antatt omsetning via postordre og Internett på mellom 600 og 800 millioner kroner. Tallene har Bransjerådet for naturmidler estimert med bakgrunn i tall fra analyseselskapet GfK Norge, som har utarbeidet markedstall for bransjen (Aftenposten 17. 12. 2005).

Bransjen selv mener at salget har økt med 50 prosent siden 2001.

41 virksomheter

Landbruks- og matdepartementet ga i 2005 føringer om at tilsyn med kosttilskudd skulle prioriteres.

Mattilsynet undersøkte i 2005 aktører i Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark.

Til sammen ble 41 virksomheter vurdert. Tilsynet undersøkte internkontrollen ved bedriftene og vurderte merkingen av to produkter ved hver virksomhet. Fokus var på urtebaserte preparater.

- Mange avvik

- Som forventet var det mange avvik på ulovlig markedsføring og bruken av legemiddelpåstander. Avvikene gjelder spesielt for bruk av ulovlige helsepåstander, står det i rapporten.

En fjerdedel av produktene som ble vurdert fikk avvik for å markedsføre med legemiddelpåstander. Over 18 prosent inneholdt urter som er klassifisert som legemidler, eller som var uklassifiserte, og dermed ulovlige å selge som kosttilskudd.

Her er det i tillegg snakk om en underrapportering. Flere av tilsynets distriktskontor som gjennomførte undersøkelsen, sendte kosttilskudd som de klassifiserte som legemidler til Statens legemiddleverk uten å vurdere dem selv. Dermed ble ikke disse produktene tatt med i rapporten.

Flere mangler

- Det var overraskende mange avvik både på deklarasjon av næringsinnhold og på oppførte tilsetningsstoffer, står det i rapporten.

- Virksomhetenes egen vurdering av nye produkter og varemottakskontroll inkluderer sjelden en tilfredsstillende vurdering av produktet og produktets merking.

- Mange av virksomhetene har for liten kompetanse på hvilket regelverk som gjelder for produksjon, merking og omsetning av kosttilskudd, står det i rapporten.

Håper på bedre tilsyn

- Hos mange av virksomhetene fant vi mange mangler, sier Sommer.

- De kjenner for lite til forskriftene, og har for lite kunnskap rett og slett.

- Jeg håper at vi kan få mer tilsyn på kosttilskudd, men også at virksomhetene blir flinkere. Til syvende og sist er det virksomhetenes ansvar å selge trygge produkter, på lik linje med all annen næringsmiddelvirksomhet.

Sommer poengterer at det finnes aktører som er seriøse og flinke.

- Det er synd for de seriøse at det finnes så mange useriøse på markedet. De seriøse aktørene har produkter som er bra, og de driver riktig markedsføring. De har virkelig lyst til å gi forbrukeren et trygt produkt som er det det utgjør seg for å være, sier Sommer.

- Får ikke hjelp

Bransjen mener at Mattilsynet må ta en del av kritikken selv.

- Det er snakk om nye forskrifter her. Vi ventet i ett år for å få en veiledning fra Mattilsynet på merking. Fortsatt har vi ikke fått en komplett veileder, og det er mange spørsmål vi ikke har fått svar på, sier Turid Backer, daglig leder for Bransjerådet for naturmidler.

- Når våre medlemmer ber Mattilsynet om hjelp, så får de ikke hjelp. Ved Mattilsynets disktriktskontor kjenner de ikke forskriftene. Våre medlemmer får beskjed om at dette er deres ansvar, og at dette er noe de må vite selv, sier Backer.

Hun mener regelverket er veldig omfattende og komplisert å forholde seg til.

- Men selvfølgelig skal det ikke finnes kosttilskudd på markedet som inneholder legemiddelklassifiserte urter, eller uklassifiserte urter, legger hun til.

Brudd på eldre forskrifter

- Kosttilskuddforskriften var ny i mai 2004. De mest alvorlige avvikene var ikke brudd på bestemmelsene i denne forskriften, men på andre forskrifter som har vært gjeldende i mange år, og som gjelder for alle næringsmidler, sier Sommer.

- Mattilsynet har veiledningsplikt ovenfor virksomhetene når det gjelder spørsmål om å orientere seg i regelverket, sier hun.

- Dersom de trenger hjelp utover dette, må virksomheten selv kjøpe seg konsulenthjelp, sier Sommer.

- Grunnlag for høyere prioritering av tilsyn

- Vi kan konkludere med at resultatene gir grunnlag for å prioritere tilsyn med bransjen langt høyere i fremtiden. Det bør også vurderes om det fortsatt er riktig å risikoklassifisere tilsyn med kosttilskudd i tilsynsklasse fire, konkluderes det i Mattilsynets rapport.

Tilsynet opererer med fem tilsynsklasser, hvor klasse én er knyttet til størst helsefare, mens klasse fem er knyttet til minst helsefare.

I år planlegger tilsynet en ny nasjonal tilsynskampanje som skal ledes av den samme prosjektgruppen.

Her skal man blant annet se nærmere på påstander på kosttilskudd, både helse- og legemiddelpåstander.

- Det finnes helsepåstander som det er lov å bruke i markedsføring av kosttilskudd, men da skal de kunne dokumenteres. Dette skal vi se på i hele Norge til høsten, sier Sommer.

Referanse:

Mattilsynets rapport (PDF): Tilsynskampanje 2005: Tilsyn med kosttilskudd - Urtepreparater

Lenker:

Mattilsynet: Mange forbedringspunkter vedr. omsetningen av kosttilskudd
Bransjerådet for naturmidler: Markedsdata
Aftenposten (Næringsliv 24): Apoteksult etter helsekost