Innsatte vil ha rusbehandling

Flertallet av norske innsatte med stoffproblemer vil ha behandlig for rusmisbruk i fengselet. Det kan redusere kriminelle tilbakefall.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Behandling av stoffavhengighet er vanskelig hvis misbrukerne ikke ønsker det selv, og  forskere har nå sett nærmere på hvor villige fanger er til å gjennomgå behandling i soningstiden.

- Vi ønsket å kartlegge motivasjonen deres, sier Philipp Lobmaier ved Senteret for rus- og avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo, som ledet studien.

110 menn som sonet fengelstraff og hadde en bakgrunn med rusmisbruk deltok i en spørreundersøkelse som inkluderte spørsmål om rusvaner, deres egne tanker om bruk av rusmidler, og hvorvidt de kunne tenke seg å delta i avrusningsprogrammer.

Mer enn halvparten rapporterte at de har regelmessig brukt harde stoffer som amfetamin, kokain og opioder som heroin og morfin. På landsbasis har mellom 58 og 76 prosent av alle fanger i norske fengsler brukt narkotika i tiden før de ble fengslet.

30 prosent av alle fanger sitter inne på grunn av narkotikaforbrytelser.

Tunge rusmisbrukere mest positive

Lobmaier fant at mange innsatte var klar over at de hadde utviklet problematiske og helsefarlige rusvaner. Disse var mest åpne for å gjennomgå behandling, og jo mer problematisk dopbruket deres var, desto mer villige var de til å motta behandling.

Tunge rusmisbrukere rapporterte også at ruseffekten fikk dem til å føle seg normale, og at dopet hjalp dem til å fungere i sosiale situasjoner.  Livet uten rus var kjedellig, samtidig som de anerkjente at stoffbruket skadet sosiale relasjoner og familielivet.

Det er vanskelig å opprettholde rusvaner under soningen, og slik tvinger fengselsoppholdet de innsatte til å leve dette kjedelige, rusfrie livet og til å ta et oppgjør med de sosiale relasjonene som har tatt skade av misbruket.

- Det vil nok være mulig å ruse seg i fengselet, og å smugle noe inn, men det er vanskelig å gjøre dette regelmessig, og det er nok dyrt, sier Lobmaier.

En gylden mulighet

Studiens funn antyder at den tvungne avrusningsperioden er en gylden mulighet for å hjelpe misbrukere.

Lobmaier mener at innsattes erfaringer med narkotika bør kartlegges idet de begynner soningen, slik at eventuelle rusproblemer kan bli evaluert, og behandling bli igangsatt, hvis fangen ønsker det.

Det vil ikke bare hjelpe rusmisbrukere til å kvitte seg med avhengigheten, men kan muligens også hindre fanger i å falle tilbake til kriminell atferd når de er ute igjen, ettersom korrelasjonen mellom rusmisbruk og kriminalitet er sterk.

Studier har vist at kriminelle som ruser seg eller selger dop har flere tilbakefall enn andre kriminelle.

Innsatte med mildere rusvaner

Innsatte med mildere og mindre alvorlige rusvaner er ikke like åpne for å motta behandling bak murene, kanskje fordi de føler at de vil ha kontroll på bruket når de slipper ut igjen.

Men Lobmaier er klar på at de som vil ha behandling bør få tilbud om det.

- Det er rom for forbedring både når det gjelder kartlegging og oppfølging av fanger med rusproblemer, sier han.

- Det andre er at man kan sette inn mer ressurser når det kommer til tilbud på behandling.

Saken er oppdatert 20/11-12 klokken 15:30

Oversatt fra sciencenordic.com

Referanse:

Lobmaier et al., Substance use and problem awareness among drug-involved prisoners in Norway, Journal of Substance Use, 2012

Powered by Labrador CMS