Norske fedre går tidlig inn i farsrollen, mener forsker. Hun mener det forklarer hvorfor de begrenser alkoholinntaket betydelig når dama blir gravid.

Menn drikker mindre når kjæresten blir gravid

De aller fleste kvinner slutter å drikke når de blir gravide. Men også menn tar det roligere med alkoholen når et barn er på vei.

11.3 2016 04:00

– Dette er svært overraskende, mener Sonja Mellingen.

Hun har gjort avhandlingen «Hvordan drikker kvinner og menn som blir foreldre?» ved Universitetet i Bergen.

Mellingen har brukt data fra den store norske Mor og barn-undersøkelsen utført av Folkehelseinstituttet. Her er også informasjon fra far samlet inn i svangerskapsuke 19.

Det er her forskeren ser at også han har blitt mye mer forsiktig med alkohol.

Går tidlig inn i farsrollen

Det finnes studier fra utlandet hvor forskerne har studert fars drikkemønster mens han venter barn, men ikke store befolkningsstudier som denne.

– Disse viser ikke at far drikker mindre selv om et barn er på vei. Det er derfor god grunn til å tro at dette er spesielt for Norge, mener forskeren.

Hun tror det kan forstås som et uttrykk for at norske fedre tidlig går inn i farsrollen, noe som igjen er et resultat av likestillingen mellom kjønnene i Norge.

Gifte drikker mest

Et annet overraskende funn i den nye undersøkelsen er at gifte kvinner har et hyppigere alkoholforbruk etter at barnet er født enn mødre som er samboere.

Også her skiller Norge seg ut.

Stort sett overalt ellers i verden hvor man har studert dette, drikker gifte kvinner mindre enn ugifte, forteller Mellingen.


Sonja Mellingen finner i at gifte kvinner har et hyppigere alkoholforbruk etter at de har fått barn enn samboere og enslige mødre. (Foto: UiB)

– Jeg tror dette handler om at vi i Norge har tillagt oss et kontinentalt drikkemønster. Det er kanskje de gifte kvinnene som i størst grad er i sosiale settinger hvor det serveres mye alkohol og hvor alkohol er vanlig til middag i familien, for eksempel.

Enslige mødre drikker sjeldnere, men flere enheter når de først drikker, viser studien.

Mellingen gjør oppmerksom på at utvalget i Mor og barn-undersøkelsen har noe høyere utdanning enn befolkningen ellers, og at dette kan påvirke resultatene.

Drakk like mye som før

Det har vært lite kunnskap om hvordan kvinner i Norge begynner å drikke igjen etter svangerskapet.

Den nye studien finner at særlig de kvinnene som drakk mye før de ble gravide, det vil si fem til sju dager i uka, begynner å drikke igjen raskt etter fødselen. Mange drikker også like mye som før når barnet er tre måneder.

Det finnes ikke studier som forteller hvor mye menn drikker etter at de har fått barn.

Mindre oppmerksomme på barnet

– Har du vært edru i ni måneder, tåler ikke kroppen så mye alkohol som om du drikker jevnlig. Oppmerksomheten du har overfor et spedbarn blir derfor mindre, mener forskeren.

I en annen doktorgrad fra Universitetet i Bergen i 2014 viste Siv Skotheim at tre måneders gamle spedbarn med mødre med moderate depressive plager hadde problemer i samspillet med mor.

Mellingen mener at dette funnet kan overføres til mødre som er alkoholpåvirket.

Også andre studier har påvist at mors psykiske helse kan påvirke barn. 

– Snakk mer om alkohol

Mellingen er opprinnelig kliniker og har jobbet med rusavhengighet. Hun mener det snakkes for lite om barn og alkohol i Norge.

– Diskusjonen dreier seg stort sett om du kan drikke foran barnet eller ikke. Ikke hva som skjer når barnet har lagt seg. Hvis foreldre drar på hyttetur med et lite barn og drikker et par flasker vin om kvelden – hvem tar da ansvar hvis det skjer noe med barnet i løpet av natta?

Høyt alkoholkonsum fører også til at par er mindre tilfredse med forholdet. Risikoen for brudd blir også større, minner hun om.

Men risiko for brudd henger også sammen med andre ting, som for eksempel hvor mye man drikker før svangerskapet, at barnet ikke var planlagt og lengde på forholdet.

Referanse:

Sonja Mellingen, Alkoholbruk, partilfredshet og samlivsstatus. Før, inn i, og etter svangerskapet – korrelater eller konsekvenser?, doktorgradsavhandling, Universitetet i Bergen, 2016

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse